Kommunikasjon mellom hjernen og immunforsvaret skjer blant annet via hormoner som stresshormonet kortisol. Forsvarsceller produserer også budbringerstoffer kjent som interleukiner: de kontrollerer immunsystemets aktivitet og – hvis de er tilstede i store mengder i blodet – signaliserer til hjernen at det for eksempel raser en infeksjon i kroppen. Hjernen øker da kroppstemperaturen og får pasienten til å føle seg svak og sløv – slik at han eller hun tar det med ro. Hvis hjernen registrerer at interleukinnivået og dermed aktiviteten til immunsystemet er for massiv, stenger den ned kroppens forsvar igjen.
I tillegg til slike messenger-stoffer, fungerer det autonome nervesystemet også som et kommunikasjonsmedium, som sender meldinger fra kroppen til hjernen og omvendt.
Alarmerte immunceller
Kronisk stress svekker immunforsvaret
Kronisk stress har derimot en annen effekt: Kortisolnivået i blodet er da permanent forhøyet. Stresshormonet fester seg til reseptorer som ligger på overflaten av visse hvite blodlegemer. Som et resultat skiller disse cellene ut mindre interleukin-1-beta. Dette budbringerstoffet stimulerer normalt immunceller til å formere seg. Interleukin-1-beta øker også aktiviteten til naturlige drepeceller og fremmer dannelsen av antistoffer som spesialiserer seg på visse patogener. Hvis nivået av dette budbringerstoffet synker, reduseres også effektiviteten til immunsystemet.
Alle som konstant er "under makt" bør ikke bli overrasket hvis han gjentatte ganger blir lammet av en infeksjon. I stressende tider opplever mange også en gjentakelse av de plagsomme herpesblemmene, hvis utløsende stoffer normalt holdes i sjakk av immunsystemet. Sår gror også langsommere når den skadde er stresset.
Sport som stressbrems
Alt som motvirker stress styrker derimot immunforsvaret. Sport fører for eksempel til at kortisolnivået i blodet synker. Regelmessig fysisk aktivitet styrker dermed immunforsvaret.
Målrettede avspenningsteknikker, som autogen trening, progressiv muskelavslapping eller oppmerksomhetsøvelser, støtter derfor også kroppens forsvar.
Den fatale kraften til negative følelser
Negative følelser har også en negativ effekt på immunsystemet. Personer som lider av depresjon eller angst er derfor mer utsatt for infeksjoner. Omfanget av denne påvirkningen vises blant annet av studier med kreftpasienter. I en studie døde for eksempel halvparten av brystkreftpasientene som også led av depresjon innen fem år – men bare en fjerdedel av de kreftpasientene som ikke var deprimerte.
Årsaken til dette kan være at psykisk stabile pasienter har flere naturlige drepeceller i blodet. I tillegg til patogener kan disse også spore opp og ødelegge degenererte celler.
Positiv energiøkning
Positive følelser kan derimot styrke immunforsvaret og til og med forbedre sjansene for å bli frisk fra kreft. Psyko-onkologi har derfor som mål å motvirke de psykologiske påkjenningene knyttet til kreft. Som en del av behandlingen brukes atferdsterapiteknikker for å styrke positive tanker og uskadeliggjøre negative tanker. Visualiseringsteknikker brukes også for å skape en positiv stemning.
Hyperaktive immunceller
Dette skyldes trolig mangel på kortisol, mener eksperter. Kortisol hemmer normalt produksjonen av interleukin-2, men når kortisolnivået er lavt, øker interleukin-2-produksjonen. Dette kaller flere T-celler til handling, som også angriper kroppens egne celler i sammenheng med autoimmune sykdommer. Denne teorien støttes blant annet av observasjoner om at hos noen gravide kvinner med revmatoid artritt forsvinner symptomene plutselig – under svangerskapet stiger kortisolnivået.
Allergiøkning på grunn av stress
En lignende mekanisme gjør at symptomene på allergiske sykdommer kan forverres under stress. Dette kan for eksempel skje med nevrodermatitt og astma. Immunsystemet til de berørte er overstimulert og produserer større mengder immunglobulin E. Disse antistoffene fester seg til huden under allergiske reaksjoner. Hos allergipasienter fester disse antistoffene seg til de såkalte mastcellene (en undergruppe av leukocytter), som deretter frigjør histamin. Dette stoffet forårsaker typiske allergisymptomer som kløe, rødhet i huden og hevelse i vevet (ødem).
Å lære seg en avspenningsøvelse kan derfor også gjøre livet lettere for allergikere, som studier har vist: Astmatikere får anfall sjeldnere, huden til nevrodermatittpasienter blir bedre, og høysnuepasienter har også godt av målrettet avspenning.
