Hvordan hydrokortison virker
Hydrokortison ("kortisol") produseres av kroppen fra kolesterol i binyrebarken. Mengden av hormonet som produseres reguleres hovedsakelig av hormoner i hypofysen (hypofysen).
Det produseres mye hydrokortison, spesielt i stressende situasjoner, for blant annet å sikre at kroppen forblir effektiv. Slikt stress kan ikke bare skyldes en hektisk hverdag, men også for eksempel mangel på søvn, avhengighet og infeksjoner.
Ved enhver form for stress mobiliseres energireservene i kroppen (dvs. fett brytes ned), lett utnyttbare sukkerarter dannes i leveren, og proteiner brytes oftere ned. I tillegg bremses immunforsvaret, betennelsesreaksjoner og sårtilheling, som koster kroppen mye energi.
Konsentrasjonstoppen om morgenen brukes for eksempel ved inntak av orale kortikosteroidpreparater for å forstyrre minst mulig den naturlige rytmen. Hos diabetikere, derimot, er morgenfrigjøringen assosiert med forhøyede blodsukkernivåer («daggry-fenomen»).
Etter utgivelsen går hydrokortison gjennom blodet til de forskjellige vev. Der trenger den inn i cellene og sørger for at det i økende grad dannes proteiner som støtter de stressrelaterte effektene som er beskrevet. For å stoppe effekten omdannes hydrokortison til det inaktive, dvs. ikke-effektive, kortison i enkelte vev som nyre og tarm.
Terapeutisk bruk gjøres både av den hormonelle effekten (tatt som tablett) og den antiinflammatoriske og antiallergiske effekten (f.eks. salve, krem) av hydrokortison.
Absorpsjon, nedbrytning og utskillelse
Imidlertid vedvarer den lenger i vevet, hvor virkningsvarigheten er åtte til tolv timer.
Hydrokortison brytes til slutt ned i leveren og skilles deretter ut i urinen via nyrene. To dager etter inntak har 90 prosent av virkestoffet forlatt kroppen igjen.
Ved utvortes påføring, for eksempel som salve, kommer kun ubetydelige mengder av virkestoffet inn i blodet.
Når brukes hydrokortison?
Hydrokortison brukes i følgende tilfeller:
- oralt som erstatningsterapi for mangel på naturlig hydrokortison i kroppen (Addisons sykdom)
- eksternt ved inflammatoriske hudsykdommer, eksem og psoriasis
- rektalt for anal eksem eller for behandling av inflammatoriske sykdommer i nedre tykktarm (som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom)
I denne modifiserte formen viser hydrokortison bedre penetrasjon og forlenget frigjøring når det påføres huden og bedre vannløselighet når det brukes som injeksjon (for akutte tilstander). De viktigste kjemiske formene er hydrokortisonacetat og hydrokortisonbutyrat.
Avhengig av sykdommen kan hydrokortison brukes på kort eller lang sikt.
Hvordan hydrokortison brukes
Hydrokortison brukes enten lokalt – dvs. direkte på syke områder av kroppen – eller systemisk – dvs. svelges eller injiseres, noe som gjør at den aktive ingrediensen kan nå hvert vev i kroppen gjennom blodet.
En øyesalve som inneholder virkestoffet påføres konjunktivallommen (etter å ha trukket ned det nedre øyelokket) eller eksternt på kanten av øyelokket i maksimalt to uker, to til tre ganger daglig, avhengig av legens instruksjoner.
Rektalskum for inflammatorisk tarmsykdom påføres en eller to ganger daglig i begynnelsen, deretter bare en gang annenhver dag etter noen uker.
Systemisk bruk av hydrokortison er ved å ta tabletter, med dosering som etterligner daglige blodnivåsvingninger: Mesteparten av virkestoffet tas om morgenen (omtrent to tredjedeler til tre fjerdedeler av den totale daglige mengden), og den resterende mengden tas inn. ettermiddagen.
Hva er bivirkningene av hydrokortison?
Ingen bivirkninger kan forventes ved kortvarig lavdosebehandling.
Dette er annerledes med lengre eller høydoseterapi, hvor den såkalte "Cushings terskel" overskrides. Dette er en individuelt avhengig dose administrert kortikosteroid over hvilken bivirkninger oppstår, slik de gjør ved Cushings sykdom (patologisk forhøyet hydrokortisonnivå i blodet).
Konsekvensene av å overskride Cushings terskel over lengre tid kan være: Måneansikt, truncal fedme, oksenakke, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, økt tørste og hyppig vannlating, bentap, muskelnedbrytning, rygg- og leddsmerter, forsinket sårtilheling og økt mottakelighet for infeksjon.
Hva bør vurderes ved bruk av hydrokortison?
Kontraindikasjoner
Hvis indisert, er det i prinsippet ingen absolutt kontraindikasjon bortsett fra en kjent overfølsomhet overfor virkestoffet eller en av de andre komponentene i legemidlet – dvs. ingen omstendighet som absolutt utelukker bruk av virkestoffet.
Forsiktighet anbefales hvis hydrokortison brukes systemisk og visse sykdommer er tilstede samtidig eller en vaksinasjon er planlagt. Legen din vil ta hensyn til dette ved forskrivning hvis du informerer ham/henne.
Legemiddelinteraksjoner
Spesielt når hydrokortison tas i høyere doser kan det oppstå forstyrrelser i salt- og vannbalansen i kroppen, for eksempel på grunn av økt kaliumutskillelse.
Den blodsukkerøkende effekten av hydrokortison svekker den blodsukkersenkende effekten av mange diabetesmedisiner.
Effekten av antikoagulantia av kumarin-typen som fenprokumon og warfarin kan også svekkes. Nøye overvåking av koagulasjonen anbefales, spesielt i begynnelsen av bruk.
Kombinasjonen av hydrokortison med ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), som ofte tas som smertestillende (f.eks. ibuprofen, naproxen, acetylsalisylsyre/ASS, diklofenak) øker blødningene i mage-tarmkanalen.
Hydrokortison metaboliseres med involvering av enzymet CYP3A4. Stoffer som sterkt hemmer dette enzymet eller stimulerer dannelsen (induktorer) kan derfor forsterke eller dempe effekten av hydrokortison. Eksempler på sterke CYP3A4-hemmere er:
- soppdrepende midler (som ketokonazol, itrakonazol og vorikonazol)
- noen antibiotika (som erytromycin, klaritromycin)
- noen HIV-medisiner (som ritonavir)
Eksempler på CYP3A4-induktorer som kan dempe effekten av hydrokortison inkluderer:
- antiepileptika (som fenytoin, karbamazepin, fenobarbital, primidon)
- noen antibiotika (som rifampicin, rifabutin)
- noen HIV-medisiner (som efavirenz, nevirapin)
Aldersbegrensning
I passende justerte doser kan hydrokortison administreres i alle aldre.
Graviditet og amming
Hydrokortison kan tas som erstatningsterapi (substitusjonsterapi) under graviditet og amming under medisinsk tilsyn. Om mulig bør behandling med sterkt økte doser ikke gis i løpet av denne tiden.
Ekstern påføring av hydrokortison er også mulig i alle faser av svangerskapet samt under amming (unntatt brystområdet).
Hvordan få medisiner med hydrokortison
Preparater som inneholder hydrokortison for oral administrering, for injeksjon, for rektal påføring som skum eller stikkpiller og i konsentrasjoner over 0.5 prosent er reseptbelagte i alle tre landene.
Hvor lenge har hydrokortison vært kjent?
Hydrokortison, kortison og relaterte stoffer ble oppdaget av den amerikanske kjemikeren Edward Calvin Kendall, som mottok Nobelprisen i medisin for dem i 1950. Hydrokortison ble markedsført allerede i 1949 og er nå også tilgjengelig som et generisk legemiddel.
