Kort overblikk
- Hva er koma? En langvarig dyp bevisstløshet og den mest alvorlige formen for nedsatt bevissthet. Det er forskjellige nivåer av koma fra mild (pasienten reagerer på visse stimuli) til dyp (reagerer ikke lenger).
- Former: I tillegg til klassisk koma, er det våken koma, minimal bevisst tilstand, kunstig koma og locked-in syndrom.
- Årsaker: f.eks. sykdommer i hjernen (som hjerneslag, kraniocerebralt traume), metabolske forstyrrelser (som oksygenmangel, hyper/hypoglykemi), forgiftning (f.eks. med medisiner, giftstoffer, anestetika)
- Når skal man oppsøke lege? Alltid! Ring legevakten umiddelbart hvis noen faller i koma.
- Terapi: Behandling av årsak, intensivmedisinsk behandling, kunstig ernæring/ventilasjon ved behov, stimulering av hjernen gjennom massasje, lys, musikk, tale m.m.
Coma: Beskrivelse
Begrepet "koma" kommer fra gresk. Det betyr noe sånt som "dyp søvn". En person i koma kan ikke lenger vekkes og reagerer kun på ytre stimuli som lys eller smerte i svært begrenset grad eller ikke i det hele tatt. I dyp koma forblir øynene nesten alltid lukket. Koma er den mest alvorlige formen for nedsatt bevissthet.
Avhengig av dybden av koma, skilles det mellom fire komastadier:
- Lett koma, stadium I: Pasienter reagerer fortsatt på smertefulle stimuli med målrettede defensive bevegelser. Pupillene deres trekker seg sammen når de utsettes for lys.
- Mild koma, stadium II: Pasienter forsvarer seg kun mot smertestimuli på en umålrettet måte. Pupillrefleksen virker.
- Dyp koma, stadium III: Pasienten viser ikke lenger noen smerteforsvarsreaksjon, men kun umålrettede bevegelser. Pupillreaksjonen er bare svak.
- Dyp koma, stadium IV: Pasienten viser ikke lenger noen smertereaksjon i det hele tatt, pupillene utvides og reagerer ikke på lys.
En koma kan vare fra noen få dager til maksimalt flere uker. Da blir pasientens tilstand som regel enten raskt bedre eller det inntreffer hjernedød.
Jevne overganger
I dag blir koma i økende grad ikke lenger sett på som en statisk tilstand, men som en endringsprosess. Koma, vegetativ tilstand (apalsk syndrom) og minimal bevisst tilstand (MCS) kan flette sømløst inn i hverandre. Noen pasienter gjenvinner full bevissthet, men er nesten fullstendig lammet. Eksperter snakker da om innelåst syndrom (LiS).
Koma som en beskyttende reaksjon
Noen nevropsykologer mener nå at koma ikke er en passiv tilstand, men en aktiv beskyttende reaksjon. Det antas at de berørte har trukket seg tilbake til et svært dypt bevissthetsnivå etter hjerneskade. Ved hjelp av terapi kan de imidlertid være i stand til å gjenvinne tilgang til verden.
Koma: årsaker og mulige sykdommer
Koma kan utløses direkte av en skade eller sykdom i hjernen. Noen ganger fører imidlertid alvorlige metabolske ubalanser også til koma. Forgiftning med rusmidler eller andre giftstoffer kan også være årsaken til dyp bevisstløshet.
Sykdommer i hjernen
- Stroke
- Kraniocerebralt traume
- Meningitt (betennelse i hjernehinnene)
- Betennelse i hjernen (encefalitt)
- Hjerneblødning
- Epileptisk anfall
- Hjernesvulst
Metabolsk forstyrrelse (metabolsk koma)
- Sirkulasjonssvikt
- Oksygenmangel
- Lavt blodsukker (hypoglykemi)
- Hyperglykemi (hyperglykemi, hyperosmolar koma, diabetisk koma)
- Nyresvikt (uremisk koma)
- Leverinsuffisiens (leverkoma)
Forgiftning
- Narkotika (f.eks. alkohol, narkotika)
- forgifter
- Narkotika
Koma: de viktigste formene
I tillegg til klassisk koma finnes det former for koma hvor bevisstheten fortsatt ser ut til å være tilstede til en viss grad.
Våknende koma (apalsk syndrom)
På grunn av deres åpne øyne og deres evne til å bevege seg, virker de berørte våkne til tross for at de er bevisstløse. Blikket deres er imidlertid enten fast eller vandrer ustøt. Selv om pasienter i vegetativ tilstand må få kunstig mat, kan de for eksempel ta tak, smile eller gråte. I en ekte vegetativ tilstand er disse bevegelsene imidlertid ubevisste reflekser. Begrepet "persistent vegetative state" (PVS) indikerer at funksjonene til det vegetative nervesystemet, som pust, hjerterytme og søvnrytme, fortsatt fungerer, mens høyere kognitive funksjoner er lammet.
Årsaken til tilstanden til en vegetativ tilstand er skade på storhjernen, som danner det ytre laget av den menneskelige hjernen. Det omslutter de dypere hjernestrukturene som en kappe, og det er derfor det også refereres til som "apalsk syndrom" (gresk for "uten kappe"). Storhjernen bearbeider alle sanseinntrykk: Se, høre, føle, smake og lukte. Den lagrer minner og er sete for bevissthet. En skade, sykdom eller mangel på oksygen i hjernen kan føre til at den svikter nesten helt.
Minimalt bevisst tilstand (MCS)
Ved første øyekast ser minimal bevisst tilstand og vegetativ tilstand ut til å være forvirrende like. Pasienter har en søvn-våken rytme kontrollert av det autonome nervesystemet. På grunn av deres åpne øyne, bevegelser og ansiktsuttrykk virker de til tider våkne.
Men mens pasienter i en vegetativ tilstand bare er i stand til ubevisste reflekser, i det minste ifølge doktrinen, viser pasienter i en minimal bevisst tilstand av og til målrettede reaksjoner på ytre stimuli (som lyder, berøring) eller til og med uttrykk for følelser i nærvær. av slektninger.
Etter hvert som noen pasienter går fra en vegetativ tilstand til en minimal bevisst tilstand, ser forskere og leger i økende grad på grensene mellom de to tilstandene som uklare.
Sannsynligheten for at noen våkner fra en minimal bevisst tilstand er langt høyere enn når de våkner fra en vegetativ tilstand. Dersom tilstanden ikke bedres de første tolv månedene, reduseres sjansen for at pasienten blir frisk betraktelig. Men selv våkne pasienter forblir vanligvis alvorlig funksjonshemmede på grunn av deres alvorlige hjerneskade.
Kunstig koma
Innelåst syndrom
Locked-in syndrom er faktisk ikke en form for koma. Men uten nærmere undersøkelse kan det lett forveksles med en vegetativ tilstand, som er assosiert med paraplegi. Pasienter med innelåst syndrom er våkne og ved full bevissthet, men fullstendig lammet. Noen har i det minste fortsatt kontroll over øynene og kan kommunisere ved å blinke.
Koma: Når trenger du å oppsøke lege?
Bevisstløshet er alltid en medisinsk nødsituasjon. Ring derfor alltid en legevakt. Gi førstehjelp til legen kommer. Pass spesielt på at pasienten puster. Hvis dette ikke er tilfelle, start brystkompresjoner umiddelbart.
Koma: hva legen gjør
Det er ofte vanskelig å fastslå hvor dyp koma faktisk er. Det at pasienten ikke svarer på forespørsler som «Se på meg» eller «Klem hånden min» sier ikke nødvendigvis noe om bevissthetsnivået deres.
Det kan også være vanskelig å skille mellom en vegetativ tilstand og en minimal bevisst tilstand. Det er for eksempel vist at enkelte pasienter i vegetativ tilstand fortsatt kan behandle verbale ytringer.
Men selv slike hjerneskanninger er ikke 100 % pålitelige. For eksempel kan diagnosen forfalskes dersom en pasient med minimal bevissthet er i dyp bevisstløs tilstand under undersøkelsen. I dette tilfellet registreres ikke bevisste øyeblikk. Eksperter ber derfor om at komapasienter sendes gjennom hjerneskanningen flere ganger før en diagnose stilles.
Terapi
Komaterapi fokuserer i utgangspunktet på å behandle sykdommen som utløste koma. I tillegg krever personer i koma vanligvis intensiv medisinsk behandling. Avhengig av dybden av koma, blir de kunstig matet eller til og med ventilert. Fysio- og ergoterapitiltak er også noen ganger nødvendig.
For mennesker i en vegetativ tilstand eller med minimal bevissthet etterlyser komaforskere i økende grad permanente terapeutiske tiltak som gir hjernen sensoriske stimuli. En hjerne som stimuleres på denne måten er mer sannsynlig å gjenoppta arbeidet. Egnede stimuli inkluderer massasje, farget lys, bevegelse i vann eller musikk, men fremfor alt kjærlig berøring og direkte kontakt med pasienten. Pårørende spiller en sentral rolle i aktivisering.
Coma: Hva du kan gjøre selv
En person i koma er avhengig av hjelp. I tillegg til fysisk omsorg omfatter dette også menneskelig bistand. Dette er ikke bare et spørsmål om etikk, det er også økende bevis for at bevisstheten til mange mennesker i koma ikke er helt slukket. Kjærlig og respektfull behandling av pasienten er derfor uhyre viktig.
Dette har effekt, selv om det ikke alltid er synlig fra utsiden. Særlig våkne komapasienter reagerer ofte på kjærlig stimulering med endring i hjertefrekvens og pust. Muskeltonen og hudmotstanden endres også.
Selv om pleiere og pårørende ikke kan vite hvor mye pasienter i koma egentlig oppfatter, skal de alltid oppføre seg som om pasienten kan oppfatte og forstå alt.
