Hva er en kompresjonsbandasje?
En kompresjonsbandasje er en innpakningsbandasje som legges rundt benet med elastiske stoffbandasjer. Den støtter returstrømmen av blod fra de dype benvenene til hjertet. Absorpsjonen av vevsvæske i lymfekarene fremmes også av kompresjonsbandasjen. Det skilles mellom ulike teknikker for kompresjonsterapi:
- Kompresjon ifølge Pütter
- Kompresjon ifølge Fischer
- Kompresjon med kornørebandasje
En kompresjonsbandasje kan påføres av en lege så vel som av passende opplært pleiepersonell.
Når legges kompresjonsbandasje?
Kompresjonsbandasjer påføres vanligvis, for eksempel etter operasjoner for å forhindre vannretensjon (ødem) og blodpropp (trombose). Den brukes i følgende konstellasjoner:
- Væskeansamling i vevet (ødem)
- Åreknuter
- Kronisk venøs insuffisiens
- Tromboflebitt (betennelse i årer med dannelse av blodpropp)
- Forebygging av blodproppdannelse
- Tilstand etter blodpropp i de dype venene i benet
- Underbenssår (ulcus cruris, "åpent ben")
Kompresjonsbandasje eller kompresjonsstrømpe?
Både kompresjonsbandasjen og kompresjonsstrømpen fremmer returstrømmen av venøst blod og lymfevæske fra bena til kroppen. Kompresjonsbandasjen er i utgangspunktet god til å avlaste hovne ben fordi den tilpasser seg den nåværende hevelsestilstanden til benet med hver innpakning. Kompresjonsstrømpen kan lettere tas på, altså også av pasienten selv. Dermed brukes strømpen ofte i langtidsterapi.
Hva gjøres under kompresjonsterapi?
Først kler pasienten av seg slik at bena kan behandles og legger seg på ryggen. Legen løfter nå benet og vinkler pasientens fot mot ankelleddet med 90°.
Kompresjonsbandasje: innpakningsteknikk ifølge Pütter
Kompresjonsbandasje: Fischer-innpakningsteknikk og kornørebandasje
I Fischer-innpakningsteknikken legges tøybandasjene i en streng spiral rundt benet, mens i kornørebandasjen løper bandasjene rundt benet i en åttekantet form.
Korrekt påføring av kompresjonsbandasjer
I prinsippet bør en kompresjonsbandasje påføres i henhold til følgende mønster:
- De enkelte bandasjene må overlappe og være fri for rynker.
- Ankelleddet skal plasseres i rette vinkler.
- Kontakttrykket til stoffbandasjene skal avta fra foten til kneet.
- Bandasjen skal ikke forårsake trykkpunkter, rifter eller smerter.
- Hælen skal være dekket.
- Følsomme områder på kroppen, slik som benfremspring, bør være tilstrekkelig polstret med absorberende bomull.
Hva er risikoen for en kompresjonsbandasje?
Hvis bandasjen påføres for stramt, er blodtilførselen til benet dårlig og vev kan dø (nekrose). I tillegg kan det oppstå trykkskader på nerver. Forstyrrelser i følesansen, nummenhet eller smertefull prikking er resultatet. For å unngå komplikasjoner sjekker legen bandasjen regelmessig.
Når du legger på kompresjonsbandasjen, bør du allerede nå sjekke om bandasjen trykker, kutter eller gir smerte. For å gjøre dette, gå rundt en stund og sjekk igjen om bandasjen har sklidd eller er pakket for stramt. Se opp for prikking eller nummenhet – de kan være et tegn på utilstrekkelig blodtilførsel til benet. Hvis du opplever ubehag, bør du informere legen din raskt. Hvis hevelsen i benet har gitt seg over tid, kan legen skrive ut skreddersydde kompresjonsstrømper i stedet for kompresjonsbandasjen.
