Konsekvenser av stress på kroppen
De konsekvenser av stress på kroppen kan være mangfoldig. I begynnelsen av en stressende fase er det imidlertid mer sannsynlig å være banaliteter, som de berørte ofte opplever som forkjølelsessymptomer eller truende influensa. Dermed er det ofte en følelse av ubehag som manifesterer seg i begynnelsen.
Det kan manifestere seg som generell svakhet, mild hodepine eller verkende lemmer. Hvis sykdomsforløpet imidlertid ikke forverres, mistenkes stress relativt raskt som årsak. Det forårsaker økt spenning i musklene, som kan bli smertefullt i det lange løp.
Skulle en fysisk sykdom faktisk oppstå, skyldes dette effekten av permanent stress på immunsystem. Stress forårsaker i utgangspunktet økt beredskap i kroppen. Det forhindrer at små svakheter i kroppen blir bevisst oppfattet.
Imidlertid, hvis kroppens ressurser blir brukt for mye, simulerer stress falsk fysisk styrke. I virkeligheten er imidlertid denne styrken ikke lenger der. Fra et evolusjonært synspunkt er dette veldig nyttig, fordi sår tidligere ikke fikk føre til manglende evne til å kjempe.
Overlevelse ble dermed sikret. I dag fører imidlertid ens eget bedrag til at i tilfelle en sykdom under utvikling, blir symptomene ikke lenger oppfattet riktig. Først når sykdommen blir manifest, føler den berørte personen det. Profylakse eller tidlig beskyttelse for å forkorte sykdommens varighet er ikke lenger mulig. Det er derfor viktig å gjenkjenne tidlige varselsignaler og ta til og med banale symptomer på stress på alvor for å forhindre unødvendig opptrapping. Dette emnet kan også være av interesse for deg: Feber på grunn av stress - er det noe slikt ?, oppkast på grunn av stress, diaré og psyke
Konsekvenser av stress hos barn
Barn reagerer ofte annerledes på stress enn voksne. De må derfor ikke sees på som små voksne, men må vurderes på en differensiert måte. Avhengig av barnets alder er forståelsen av stress ennå ikke gitt.
I tillegg kan barn ikke alltid uttrykke seg tilstrekkelig. Derfor er enhver endring i atferd en mulig indikator på overdreven stress hos barnet. Jo yngre barnet er, desto mer sannsynlig er det å uttrykke seg i verbal form.
Stadig tårevåt atferd eller gråt er således ofte de første tegnene på overdreven stress for barnet. Jo eldre barnet blir, jo mer kompleks blir hans eller hennes interaksjon med familie eller venner. Siden et barn ennå ikke kan regulere følelsene sine riktig, avhengig av alder, kan stress uttrykkes i all tenkelig atferd.
Her avhenger det fremfor alt av karakteren til barnet. En plutselig aggressiv oppførsel, økende tilbaketrekning fra familielivet eller aktiviteter eller til og med en upassende latter i spesielle situasjoner kan således være et uttrykk for barnets stress. I de fleste tilfeller hjelper det å observere barnet nøye.
Utløsere kan derfor bli funnet ganske raskt. Men hvis barnet allerede kan snakke, er åpen kommunikasjon det beste valget. Et samtaltilbud bør derfor alltid gis, men samtaletiden og valget av samtalepartner bør overlates til barnet.
