Mutasjoner er normale
Fremveksten av nye virale varianter er ikke noe uvanlig: virus – inkludert Sars-CoV-2-patogenet – endrer gjentatte ganger sitt genetiske materiale tilfeldig under replikasjon. De fleste av disse mutasjonene er meningsløse. Noen er imidlertid fordelaktige for viruset og blir etablerte.
På denne måten kan virus raskt tilpasse seg miljøet og vertene deres. Dette er en del av deres evolusjonsstrategi.
WHO klassifiserer nye varianter etter følgende kategorier:
- Varianter under overvåking (VBM) – Varianter med genetiske endringer som kan bety høyere risiko, men med effekter som fortsatt er uklare.
- Variant of interest (VOI): Varianter som har genetiske egenskaper som er prediktive for høyere overførbarhet, forbigåelse av immunitet eller diagnostiske tester, eller mer alvorlig sykdom sammenlignet med tidligere former.
- Variant av høy konsekvens (VOHC) – Variant med høy konsekvens: Variant som gjeldende vaksiner ikke gir beskyttelse mot. Til dags dato har det ikke vært noen SARS-CoV-2-varianter i denne kategorien.
Virusvariasjoner er gruppert i såkalte klader eller avstamninger – forskere registrerer og dokumenterer dermed systematisk «koronavirusets slektstre». Hver variant er karakterisert i henhold til sine arvelige egenskaper og tildelt en bokstav-tall-kombinasjon. Denne betegnelsen indikerer imidlertid ikke om en bestemt stamme av viruset er farligere enn en annen.
Hvordan endrer koronaviruset seg?
Det er to måter for koronaviruset å "vellykket" å utvikle seg: Det endrer seg på en slik måte at det bedre kan komme inn i menneskecellen, og dermed bli mer smittsomt, eller det prøver å "unnslippe" immunsystemet vårt ved å tilpasse seg:
Rømningsmutasjon: Dette er endringer som gjør at koronaviruset kan "rømme" fra immunsystemet. Viruset endrer deretter sin ytre form på en slik måte at antistoffene (allerede dannet) av en første infeksjon eller vaksinasjon nå er mindre i stand til å "gjenkjenne" og nøytralisere det. Dette blir også referert til som "escape mutations" eller "immun escape". Andre infeksjoner kan dermed bli mer sannsynlig.
Hvordan utvikler virusvariantene seg?
Jo lenger pandemien varer, jo flere infeksjoner, jo flere variasjoner og mutasjoner av koronaviruset.
Corona-pandemien har nå pågått i godt to år: Per 05. januar 2022 rapporterer Johns Hopkins Coronavirus Resource Center (CRC) nå om 296 millioner tilfeller av infeksjon over hele verden.
Mulighet nok for koronaviruset til å akkumulere flere endringer (variasjoner) i arvestoffet.
Disse enorme antallet tilfeller – og de medfølgende genetiske endringene i Sars-CoV-2 – gjenspeiles i den nå omfattende spredningen av et stort antall nye virusvarianter:
Delta: B.1.617.2-slekten
Deltavarianten (B.1.617.2) av Sars-CoV-2 spredte seg også raskt i Tyskland de siste månedene (høsten 2021). Den ble først oppdaget i India og er delt inn i tre undervarianter som kombinerer flere karakteristiske endringer.
På den ene siden er dette endringer i piggproteinet, som regnes som "nøkkelen" for den menneskelige cellen. På den annen side viser B.1.617 også endringer som omtales som en (mulig) rømningsmutasjon.
Nærmere bestemt kombinerer B.1.617 følgende relevante mutasjoner, blant andre:
Mutasjon D614G: Det kan gjøre koronaviruset mer smittsomt. Innledende modellering antyder at dette gjør B.1.617 minst like lett overført som den svært smittsomme alfavarianten (B.1.1.7).
Mutasjon P681R: Også assosiert av forskere med mulig økt virulens.
Mutasjon E484K: Er også funnet i betavarianten (B.1.351) og gammavarianten (P.1). Det er mistenkt å gjøre viruset mindre følsomt for nøytraliserende antistoffer som allerede er dannet.
Mutasjon L452R: Det diskuteres også som en mulig rømningsmutasjon. Coronavirus-stammer med L452R-mutasjonen var delvis resistente mot visse antistoffer i laboratorieeksperimenter.
Deltavarianten, som har vært dominerende i Europa til nå, ser også ut til å bli fortrengt i store trinn av den svært smittsomme omicron-varianten.
Omikron: B.1.1.529-slekten
Omikron-varianten er den nyeste koronavirusmutasjonen, først oppdaget i Botswana i november 2021. Den er nå offisielt klassifisert som en ny bekymringsvariant av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Eris: EG.5-linjen
EG.5-varianten av koronavirus er fra Omikron-linjen. Den ble først oppdaget i februar 2023. Siden den gang har den spredd seg i ulike land rundt om i verden og dominert smittemiljøet mange steder. Den kalles også Eris, etter den greske gudinnen for splid og strid.
EG.5 stammer fra omicron-variantene XBB.1.9.2. og XBB.1.5, men har også en ny mutasjon i piggproteinet (F456L). EG.5.1-sublinjen bærer også enda en Q52H-mutasjon.
Er EG.5 farligere enn de tidligere variantene?
Med fremveksten av EG.5 øker antallet tilfeller av koronainfeksjon igjen, og med det sykehusinnleggelser. Så langt er ingen endringer i alvorlighetsgraden av sykdommen rapportert, ifølge WHO. WHO har derfor klassifisert EG.5 som en variant av interesse (VOI), men ikke en variant av bekymring (VOC).
De matchede boostervaksinene for høsten er ikke nøyaktig rettet mot EG.5, men til en nær beslektet viral avstamning (XBB.1.5). Tidlige kliniske studier indikerer at boostervaksinasjon også er effektiv mot EG.5.
Pirola: BA.2.86-avstamningen
BA.2.86-virusvarianten er også et omicron-derivat. Det skiller seg fra sin antatte forgjengervariant BA.2 med 34 nye mutasjoner i piggproteinet, noe som gjør det like avvikende fra tidligere former som Omicron var sist.
Hvor vanlig er BA.2.86?
Så langt har varianten blitt funnet hos bare noen få personer. Imidlertid er lite testing nå utført totalt sett. Spesielt forseggjorte tester som bestemmer den aktuelle virale varianten er sjeldne. Det faktum at de kjente tilfellene kommer fra tre kontinenter (Nord-Amerika, Asia og Europa) og ikke er direkte relatert, tyder på at Pirola allerede har spredt seg ubemerket.
Er BA.2.86 farligere enn de tidligere variantene?
Er de tilpassede vaksinene effektive mot BA.2.86?
Vaksinene tilgjengelig fra september er optimalisert for XBB.1.5-varianten. Spikeproteinet er forskjellig fra Pirola i 36 seksjoner. Beskyttelse mot infeksjon vil derfor sannsynligvis bli redusert. Eksperter mener imidlertid at beskyttelsen mot alvorlige forløp fortsatt gjenstår.
Andre kjente virusvarianter
Ytterligere Sars-CoV-2-virusvarianter har også utviklet seg som skiller seg fra villtypen - men eksperter klassifiserer dem foreløpig ikke som VOC. Disse virusstammene blir referert til som "Variants of Interest" (VOI).
Det er ennå ikke klart hvilken innvirkning disse nye VOI-ene kan ha på pandemien. Skulle de hevde og seire mot allerede sirkulerende virusstammer, kan de også oppgraderes til tilsvarende VOC.
Varianter av spesiell interesse
- BA.4: Omicron-undertype, først oppdaget i Sør-Afrika.
- BA.5: Omicron-undertype, først oppdaget i Sør-Afrika.
Varianter under overvåking
De såkalte «Variantene under overvåking» (VUM) er i utvidet fokus – men det mangler fortsatt pålitelige, systematiske data om disse. I de fleste tilfeller er det bare bevis på deres eksistens som er tilgjengelig. De inkluderer sporadisk forekommende varianter så vel som "modifiserte" etterkommere av allerede kjente mutasjoner.
I følge ECDC inkluderer disse sjeldne VUM-ene for tiden:
- XD – variant først oppdaget i Frankrike.
- BA.3 – undertype av Omikron-varianten, først oppdaget i Sør-Afrika.
- BA.2 + L245X – undertype av omicron-varianten av ukjent opprinnelse.
Nedgraderte virusvarianter
Like dynamisk som infeksjonshendelsene i den pågående Corona-pandemien utvikler seg, er også den vitenskapelige forståelsen og vurderingen av virusvariantene utbredt i ulike faser av pandemien.
Alfa: B.1.1.7-slekten
Coronavirus-varianten Alpha (B.1.1.7) sirkulerer knapt lenger i Europa, ifølge tjenestemenn. Alpha ble først oppdaget i Storbritannia, og har, med start i det sørøstlige England, blitt stadig mer spredt over det europeiske kontinentet siden høsten 2020.
B 1.1.7-linjen hadde et slående høyt antall genforandringer, med 17 mutasjoner. Flere av disse mutasjonene påvirket piggproteinet - veldig betydelig inkludert N501Y-mutasjonen.
B.1.1.7 antas å ha vært omtrent 35 prosent mer smittsom enn villtype Sars-CoV-2, og den observerte dødeligheten fra infeksjon (uten tidligere vaksinasjon) ble også økt. Tilgjengelige vaksiner ga imidlertid robust beskyttelse.
Alpha er sterkt avvisende i samsvar med offisielle byråer (ECDC, CDC samt WHO).
Beta: B.1.351-linjen
Mutanten utviklet seg mest sannsynlig som et resultat av en høy infestasjon av den sørafrikanske befolkningen med viruset. Sør-Afrika registrerte allerede store koronautbrudd i sommermånedene 2020. Spesielt i townshipene fant viruset trolig ideelle forhold for å spre seg med stormskritt.
Dette betyr at veldig mange mennesker allerede var immune mot den opprinnelige formen for Sars-CoV-2 – viruset måtte endres. Forskere omtaler en slik situasjon som evolusjonspress. Som et resultat hersket en ny virusvariant som var overlegen den opprinnelige formen fordi den blant annet er mer smittsom.
Foreløpige data tyder på at Comirnaty-vaksinen også har høy effekt mot B.1351-linjen. VaxZevria, på den annen side, kan ha redusert effekt, ifølge en foreløpig uttalelse fra forfatterne Madhi et al.
Beta er i sterk tilbakegang i samsvar med offisielle byråer (ECDC, CDC samt WHO).
Gamma: P.1-linjen
En annen VOC kalt P.1 – tidligere kjent som B.1.1.28.1, nå kalt Gamma – ble først oppdaget i Brasil i desember 2020. P.1 har også den viktige N501Y-mutasjonen i genomet. Dermed anses P.1-virusstammen som svært smittsom.
Gamma utviklet seg opprinnelig og spredte seg i Amazonas-regionen. Spredningen av varianten faller sammen med økningen i Covid-19-relaterte sykehusinnleggelser i denne regionen i midten av desember 2020.
Gamma synker kraftig i samsvar med eksperter fra ECDC, CDC og WHO.
Ytterligere deeskalerte varianter
Selv om et stort antall nye virusvarianter nå er blitt kjent, betydde ikke dette automatisk en større trussel. Påvirkningen av slike varianter på den (globale) infeksjonsforekomsten var liten, eller de ble undertrykt. Disse inkluderer:
- Epsilon: B.1.427 så vel som B.1.429 – først oppdaget i California.
- Eta: Påvist i mange land (B.1.525).
- Theta: Tidligere betegnet P.3, nå nedgradert, først oppdaget på Filippinene.
- Kappa: Først oppdaget i India (B.1.617.1).
- Lambda: Først oppdaget i Peru i desember 2020 (C.37).
- Mu: Først oppdaget i Colombia i januar 2021 (B.1.621).
- Iota: Først oppdaget i USA i New Yorks storbyområde (B.1.526).
- Zeta: Tidligere betegnet P.2, nå nedgradert, først oppdaget i Brasil.
Hvor raskt muterer Sars-CoV-2?
I fremtiden vil Sars-CoV-2 fortsette å tilpasse seg det menneskelige immunsystemet og til en (delvis) vaksinert befolkning gjennom mutasjoner. Hvor raskt dette skjer avhenger i stor grad av størrelsen på den aktivt infiserte befolkningen.
Jo flere smittetilfeller det er – regionalt, nasjonalt og internasjonalt – jo mer formerer koronaviruset seg – og jo hyppigere forekommer mutasjoner.
Sammenlignet med andre virus muterer koronaviruset imidlertid relativt sakte. Med en total lengde av Sars-CoV-2-genomet på rundt 30,000 XNUMX basepar, antar eksperter en til to mutasjoner per måned. Til sammenligning muterer influensavirus (influensa) to til fire ganger så hyppig i samme periode.
Hvordan kan jeg beskytte meg mot koronavirusmutasjoner?
Du kan ikke spesifikt beskytte deg mot individuelle koronavirusmutasjoner - den eneste muligheten er å ikke bli smittet.
Hvordan oppdages koronavirusmutasjoner?
Tyskland har et tettmasket rapporteringssystem for å overvåke sirkulerende Sars-CoV-2-virus - det kalles "integrert molekylært overvåkingssystem". For dette formål jobber de relevante helsemyndighetene, Robert Koch Institute (RKI) og spesialiserte diagnostiske laboratorier tett sammen.
Hvordan fungerer rapporteringssystemet ved mistanke om mutasjoner?
For det første er hver profesjonelt utført positiv koronavirustest underlagt obligatorisk rapportering til den relevante folkehelseavdelingen. Dette inkluderer koronavirustester utført på et testsenter, på legekontoret ditt, på apoteket ditt eller til og med på offentlige fasiliteter – for eksempel skoler. Private selvtester er imidlertid unntatt fra dette.
For mer informasjon om raske koronavirus-tester for selvtesting, se vår spesial om Corona-selvtesting.
RKI sammenligner deretter de rapporterte dataene og resultatet av sekvensanalysen i pseudonymisert form. Pseudonymisert betyr at det ikke er mulig å trekke konklusjoner om en enkeltperson. Denne informasjonen danner imidlertid datagrunnlaget for at forskere og aktører i helsevesenet skal få en nøyaktig oversikt over den eksisterende pandemisituasjonen. Dette muliggjør en best mulig vurdering av situasjonen for å utlede politiske tiltak (om nødvendig).
Hva er en sekvenseringsgenomanalyse?
En sekvenseringsgenomanalyse er en detaljert genetisk analyse. Den undersøker den nøyaktige sekvensen til de individuelle RNA-byggesteinene i det virale genomet. Dette betyr at Sars-CoV-2-genomet, som omfatter rundt 30,000 XNUMX basepar, dekodes og kan deretter sammenlignes med villtype-koronaviruset.
Bare på denne måten kan de enkelte mutasjonene identifiseres på molekylært nivå – og en tildeling innenfor «coronavirus-slektstreet» er mulig.
Dette gjør det også klart at ikke alle land i verden er i stand til å spore den nøyaktige spredningen av spesifikke koronavirusvarianter i detalj. En viss usikkerhet i tilgjengelige rapporteringsdata er derfor sannsynlig.
