Kort overblikk
- Symptomer: Hyppig hoste med sputum (økt slimproduksjon); senere kortpustethet ved anstrengelse eller til og med uten anstrengelse, redusert ytelse; ved komplikasjoner, hjertearytmi, blåaktig hud og negler på grunn av oksygenmangel og ødem
- Behandling: Stopp tobakksforbruk, ikke-medisinert ved innånding, tappemassasje, åndedrettsgymnastikk; medisinert med bronkodilatatorer eller kortison; antibiotika for sekundær bakteriell infeksjon
- Årsaker: Primært røyking, sjeldnere genetiske faktorer eller miljøpåvirkninger som forurensninger
- Diagnose: Sykehistorie (anamnese), fysisk undersøkelse med lytting til lungene, lungefunksjonstest (spirometri), røntgen thorax, datatomografi (CT), undersøkelse av sputum og blodgasser, elektrokardiografi (EKG) og ekkokardiografi (hjerteultralyd). ) ved komplikasjoner om nødvendig
- Prognose: Sjelden helbredelig, ofte god prognose i tidlige stadier med behandling; ved avansert bronkitt (KOLS) er det risiko for komplikasjoner som høyre hjertesvikt eller hjertearytmi samt kortpustethet, prognosen er da betydelig dårligere
- Forebygging: Slutt å røyke, unngå kontakt med irriterende stoffer, lev en sunn livsstil med regelmessig mosjon; arvelig kronisk bronkitt er nesten umulig å forhindre
Hva er kronisk bronkitt?
Leger skiller mellom to former for kronisk bronkitt:
- Enkel (ikke-obstruktiv) kronisk bronkitt: Her er bronkiene kronisk betent. Det er vanligvis den mildeste av de to formene av sykdommen.
- Obstruktiv kronisk bronkitt: Her er de kronisk betente bronkiene i tillegg innsnevret (obstruksjon = obstruksjon, blokkering). Leger snakker også om kronisk obstruktiv bronkitt (COB), som ofte omtales som "røykerhoste".
Obstruktiv kronisk bronkitt utvikler seg vanligvis til kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Alveolene er da også overoppblåste (lungeemfysem). KOLS er derfor kronisk obstruktiv bronkitt i kombinasjon med emfysem. Sykdommen er en av de vanligste dødsårsakene på verdensbasis.
Hvem er rammet av kronisk bronkitt?
I Tyskland har rundt 10 til 15 prosent av voksne enkel kronisk bronkitt. Røyking er den største risikofaktoren: annenhver røyker over 40 år har kronisk bronkitt. Menn får sykdommen mye oftere enn kvinner.
Obstruktiv kronisk bronkitt rammer rundt to til tre prosent av kvinnene og fire til seks prosent av mennene. Nesten alle pasienter har røykt eller fortsetter å gjøre det selv etter at de har fått diagnosen.
Symptomer
Hvis de kronisk betente bronkiene i tillegg irriteres (f.eks. av luftforurensninger, tobakksrøyk, infeksjoner osv.), forverres vanligvis symptomene.
Hoste med mer eller mindre sputum er også et typisk tegn på akutt bronkitt. Ved kronisk bronkitt er symptomene imidlertid mye mindre uttalte.
Pasientens allmenntilstand er vanligvis god ved kronisk bronkitt. Det er ingen eller nesten ingen pusteproblemer.
Etter hvert som sykdommen utvikler seg, utvikler enkel kronisk bronkitt seg ofte til kronisk obstruktiv bronkitt, noe som gjør at de betente bronkiene blir stadig mer innsnevret. Dette hindrer luftstrømmen når du puster inn og ut.
Hvis innsnevringen er mild, oppstår kortpustethet kun under stress, for eksempel når du går. Men etter hvert som sykdommen utvikler seg, blir luftveiene stadig smalere. Dette gjør pusten stadig vanskeligere. Selv ved moderat anstrengelse (som å gå i trapper), blir pasientene raskt andpusten. I de verste tilfellene gir obstruktiv kronisk bronkitt kortpustethet selv uten fysisk anstrengelse (dvs. i hvile).
Pustevanskene koster pasientene mye energi. Som et resultat reduseres ytelsen deres.
I alle stadier av obstruktiv kronisk bronkitt er det risiko for symptomer på lungeemfysem: Ettersom lungealveolene overstrekkes og går til grunne og lungenes respirasjonskapasitet reduseres permanent. Lungene blir overoppblåste. Kronisk bronkitt har da utviklet seg til KOLS. Overgangen er flytende.
Kronisk bronkitt svekker lungenes selvrensende evne. Pasienter er derfor utsatt for ytterligere bakterielle luftveisinfeksjoner. Risikoen for lungebetennelse er også økt.
Kan kronisk bronkitt behandles?
Røyking er den viktigste utløseren for kronisk bronkitt. Behandlingen er derfor bare vellykket hvis de berørte slutter å røyke helt («slutte å røyke»). Passiv røyking bør også unngås. Andre skadelige stoffer som irriterer bronkiene bør også unngås der det er mulig. Dersom pasienten kommer i kontakt med slike irriterende stoffer på jobben, kan omskolering være tilrådelig.
Den videre behandlingen av kronisk bronkitt avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen. I prinsippet er det ikke-farmakologiske og farmakologiske tiltak.
Ikke-farmakologiske tiltak
Spesielle pusteteknikker er også nyttige. Leger anbefaler ofte "leppebremsen", for eksempel: pasienten puster ut gjennom nesten lukkede lepper. Dette skaper høyere trykk i bronkiene, noe som reduserer deres kollaps. Pusteøvelser er også nyttige og støtter pusten. En fysioterapeut vil vise pasienten passende øvelser.
Kronisk bronkitt oppmuntrer mange pasienter til å ta det med ro. Dette gjelder spesielt hvis de også har innsnevrede luftveier (obstruktiv kronisk bronkitt). Det er imidlertid svært viktig at pasientene holder seg fysisk aktive. Regelmessig trening og sport øker den generelle motstandskraften og livskvaliteten. Hvis den kroniske bronkitt allerede er mer avansert, er det best å trene under medisinsk tilsyn.
Et sunt, balansert kosthold er også veldig viktig. Det fremmer generelt god helse. Det er spesielt viktig for undervektige pasienter. Spesielt obstruktiv kronisk bronkitt kan være så invalidiserende at pasienter går ned mye i vekt. En diett med høyere kalorier er da tilrådelig. Sørg også for å drikke nok væske.
Medisiner for kronisk bronkitt
Noen ganger gis pasienter såkalte glukokortikoider («kortison»). Disse hemmer den kroniske betennelsen i bronkiene og virker dekongestativ på slimhinnen. De aktive ingrediensene inhaleres vanligvis.
Hvis den kroniske bronkitt også er ledsaget av en bakteriell infeksjon, vil legen foreskrive antibiotika.
(Obstruktiv) kronisk bronkitt forverres noen ganger akutt (eksacerbasjon). Mulige triggere er for eksempel akutte infeksjoner med bakterier eller virus. Dette krever rask og intensiv behandling av lege, eventuelt på sykehus.
Noen pasienter rapporterer at slimløsende midler (som acetylcystein eller ambroxol) gjør dem godt. Effektiviteten til disse medisinene er imidlertid ikke klart bevist vitenskapelig.
Hva forårsaker kronisk bronkitt?
Kronisk bronkitt er først og fremst en "røykersykdom": tobakksrøyk skader direkte slimhinnen i luftveiene. Det blir betent og produserer mer tyktflytende slim.
Tobakksrøyk hemmer også bevegelsen av flimmerhårene i bronkiene. Disse transporterer normalt slim, bakterier og andre fremmede stoffer mot utgangen (luftrør og svelg). Hos røykere er de imidlertid ikke lenger i stand til å gjøre dette tilstrekkelig.
Sjeldnere årsaker til kronisk bronkitt
Forurensninger i miljøet og på arbeidsplassen er mindre vanlige årsaker til kronisk bronkitt. Dette er for eksempel gasser, støv og damper som irriterer luftveiene. Eksempler inkluderer svoveldioksid, nitrogenoksider, ozon, kadmium, silikater, tre, papir, korn og tekstilstøv.
Kronisk bronkitt er også sjelden forårsaket av såkalte endogene faktorer. Dette er faktorer som ligger hos pasienten selv, for eksempel genetiske faktorer. I noen tilfeller utløser en medfødt mangel på enzymet alfa-1-antitrypsin kronisk bronkitt. Et såkalt antistoffmangelsyndrom er også en mulig årsak. Andre mennesker lider av en medfødt lidelse i flimmerhårene i luftveiene. De utvikler ofte obstruktiv kronisk bronkitt i barndommen.
Hos noen pasienter har en alvorlig akutt luftveisinfeksjon utviklet seg til kronisk bronkitt. Denne risikoen eksisterer særlig dersom de som rammes ikke får infeksjonen behandlet eller får den behandlet sent – med andre ord hvis en infeksjon overføres. Gjentatte luftveisinfeksjoner bidrar også til utvikling av kronisk bronkitt.
Hvordan kan kronisk bronkitt diagnostiseres?
Ved mistanke om kronisk bronkitt er en erfaren fastlege eller lungelege rett person å kontakte.
Legen vil først snakke med pasienten i detalj for å få sin sykehistorie (sykehistorieintervju). Mulige spørsmål inkluderer:
- Hva er egentlig symptomene dine? Hvor lenge har du hatt symptomene?
- Er du en røyker?
- Siden når og hvor mye røyker du?
- Har du vært/er du utsatt for noen spesielle miljøgifter, for eksempel på jobb?
- Har du noen forhåndseksisterende eller underliggende forhold?
Dette etterfølges av en fysisk undersøkelse. Legen vil blant annet lytte til lungene dine med et stetoskop. Han eller hun vil vanligvis høre raser. Hvis obstruktiv kronisk bronkitt er tilstede, kan man vanligvis høre en såkalt hvesende lyd. Dette er en plystrelyd når du puster ut. Det indikerer innsnevrede luftveier.
Lungefunksjonstest
Legen bruker en lungefunksjonstest for å sjekke hvor godt pasientens lunger fungerer. Dette er spesielt viktig ved obstruktiv kronisk bronkitt. Ulike metoder er tilgjengelige, for eksempel spirometri. Lungefunksjonen kan testes enda mer presist med en såkalt kroppspletysmografi.
Røntgenundersøkelse av brystet
Røntgen av thorax (røntgen thorax) brukes først og fremst for å utelukke andre årsaker til symptomene. For eksempel forårsaker lungekreft og lungetuberkulose lignende symptomer som kronisk bronkitt. Det samme gjelder fremmedlegemer i lungene og såkalt bronkiektasi (utbuling av bronkiene).
Kronisk bronkitt etterlater uregelmessige, diffuse striper eller båndskygger på røntgenbildet. Leger omtaler dette som plateepitelatelektase eller "skitten bryst". Skyggene er forårsaket av at det er for lite eller ingen luft i alveolene. Som et resultat blir det tilsvarende lungeområdet redusert eller ikke utvidet i det hele tatt.
Videre undersøkelser
Computertomografi (CT) brukes noen ganger for å visualisere brystet. Dette gjør at bronkiektasi kan utelukkes, for eksempel.
Legen undersøker noen ganger en prøve av det opphostede sputumet mer detaljert. Dette kan for eksempel brukes til å finne ut om en bakterieinfeksjon også har spredt seg i luftveiene.
Legene måler ofte blodgassene, det vil si oksygen- og karbondioksidinnholdet samt pH-verdien i blodet. Resultatene kan brukes til å estimere hvor avansert kronisk bronkitt er. Dette er spesielt viktig ved obstruktiv kronisk bronkitt.
Kronisk bronkitt utvikler seg vanligvis først i høy alder. Men hvis pasienten er yngre enn 45 og/eller har en familiehistorie med KOLS, er årsaken ofte en arvelig mangel på alfa-1-antitrypsin (antitrypsinmangel). En medfødt mangel på visse antistoffer (antistoffmangelsyndrom) kan også være årsaken. En blodprøve vil gi relevant informasjon.
Hva er suksessen med behandling for kronisk bronkitt?
Kronisk bronkitt kan sjelden kureres – forutsatt at den fortsatt er på et veldig tidlig stadium og utløseren (røyking, andre skadelige stoffer osv.) er strengt unngått. Men selv enkel kronisk bronkitt varer vanligvis hele livet. Med passende behandling er forventet levealder generelt svært høy, og de som rammes lever til en moden alder – enkel kronisk bronkitt forkorter ikke forventet levealder.
Men hos i underkant av 20 prosent av pasientene utvikler enkel kronisk bronkitt seg til obstruktiv kronisk bronkitt over tid. Luftveiene er da permanent innsnevret. Medisinering (som sympatomimetika) kan bare delvis reversere denne innsnevringen eller i det minste lindre symptomene.
En annen fryktet komplikasjon er høyre hjertesvikt (cor pulmonale).
I tillegg gjør kronisk bronkitt generelt pasienter mer utsatt for infeksjoner som influensa og lungebetennelse. Slike komplikasjoner forverrer vanligvis pasientens tilstand betydelig. Leger anbefaler derfor at personer som har obstruktiv kronisk bronkitt regelmessig vaksineres mot influensa og pneumokokker (vanlige årsaker til lungebetennelse).
Kan kronisk bronkitt forebygges?
Siden røyking er hovedårsaken til kronisk bronkitt, er den beste måten å forhindre sykdommen på å redusere eller slutte å røyke helt. Bare «røykeslutt» forhindrer overdreven irritasjon av slimhinnene i luftveiene, spesielt bronkiene.
Unngå irritanter som er mulige utløsere. Snakk med arbeidsgiveren din dersom du mistenker at det er stoffer i ditt fagmiljø (på jobben) som irriterer luftveiene. Det kan være nødvendig å omstrukturere eller bytte jobb.
Hvis det er arvelige risikofaktorer, kan kronisk bronkitt knapt eller ikke forebygges. Led en så sunn livsstil som mulig og tren regelmessig for å forhindre komplikasjoner.
