Metoder for fedmekirurgi
Fedmekirurgi (fra gresk "báros", tyngde, vekt) er en spesialitet innen abdominalkirurgi. Målet med operasjonene er utelukkende vektreduksjon ved alvorlig overvekt. Ved alle operasjoner reduseres magevolumet. I tillegg til magereduksjon, utføres noen ganger mer omfattende inngrep på tarmen.
Studier tyder på at vektreduksjonen som oppnås på denne måten ikke bare har en kosmetisk effekt, men også har svært gunstige effekter på hele stoffskiftet (metabolismen). Av denne grunn blir fedmekirurgi nå ofte referert til som "metabolsk kirurgi". For eksempel, hos mange diabetikere forbedres blodsukkernivået dramatisk som følge av vekttap. Det er også bevis på en gunstig effekt på andre sykdommer assosiert med fedme, som høyt blodtrykk eller forhøyede blodlipidnivåer.
For magereduksjon bør følgende kriterier være oppfylt:
- Alle ikke-kirurgiske (konservative) tiltak som en kombinasjon av ernæringsrådgivning, treningstrening og atferdsterapi har ikke gitt tilstrekkelig suksess selv etter seks til tolv måneder.
- Kroppsmasseindeksen (BMI) er over 40 kg/m² eller mellom 35 og 40 kg/m² og sykdommer har allerede oppstått på grunn av vekten, for eksempel diabetes, søvnapné, høyt blodtrykk osv. @ Overvekten har vært tilstede i kl. minst seks år.
- Overvekten har eksistert i minst tre år.
- Pasienten er mellom 18 og 65 år. For pasienter med alder > 65 år kan fedmekirurgi kun vurderes i unntakstilfeller.
- Pasienten er villig til å opprettholde en aktiv livsstil med et variert kosthold etter operasjonen.
Følgende kriterier taler mot magereduksjon:
- Pasienten har en kjent historie med kreft.
- En behandlingsbar fysisk sykdom (for eksempel hypotyreose) eller psykologisk lidelse er ansvarlig for overvekten.
- Pasienten lider av en tidligere ubehandlet spiseforstyrrelse.
- Noen tidligere operasjoner eller tidligere skader på mage-tarmkanalen kan gjøre kirurgi vanskelig eller umulig.
- Det er en alkohol-, narkotika- eller medisinavhengighet.
Metoder for magereduksjon
Fedmekirurgi (fedmekirurgi) tilbyr i dag en rekke ulike kirurgiske metoder for behandling av fedme. Alle prosedyrer utføres under generell anestesi og kan nesten alltid utføres ved bruk av nøkkelhullsteknikken (laparoskopisk kirurgi). Nøkkelhullsteknikk gjør at store magesnitt ikke lenger er nødvendig. I stedet settes instrumenter inn i magen gjennom vanligvis tre små snitt.
Et lite kamera med integrert lyskilde settes inn gjennom et av snittene, slik at kirurgen kan se operasjonsområdet og de innsatte instrumentene på en skjerm. Nøkkelhullsteknikken gir den fordelen at mindre vev blir skadet og dermed tilheling går raskere. Nøkkelhullsteknikken kan av og til ikke brukes dersom det har dannet seg såkalte adhesjoner (adhesjoner) i bukhulen på grunn av tidligere operasjoner.
Restriktiv betyr at prosedyren reduserer magekapasiteten (magereduksjon) og metthetsfølelse oppstår etter kun små porsjoner mat. Som et resultat av reduksjonen i matinntaket som oppnås på denne måten, reduseres vekten jevnt og trutt. Ved malabsorptive prosedyrer derimot, blir fordøyelseskanalen kirurgisk endret på en slik måte at malabsorpsjon (svekket absorpsjon) av mat oppstår bevisst. Dette oppnås ved å forsinke nedbrytningen av næringsstoffer og dermed redusere det tilgjengelige absorpsjonsområdet i mage-tarmkanalen. Den maksimale mengden næringsstoffer som kan tas opp i blodet reduseres som et resultat.
Effektiviteten av de kirurgiske prosedyrene med magereduksjon
De ulike teknikkene varierer betydelig i effektivitet og alvorlighetsgrad av operasjonen. Effektiviteten vurderes hovedsakelig i forhold til vekttapet som kan oppnås med det, mer presist, i henhold til overdreven vekttap (EWL) oppnådd.
Et regneeksempel: Dersom en pasient har en BMI på 45 kg/m² før operasjon, er dette 20 kg/m² over normalvekt (= maks 25 kg/m²). Dersom denne pasienten oppnår en reduksjon av sin BMI med 10 kg/m² til til slutt 35 kg/m² som følge av operasjonen, tilsvarer dette et vekttap på 50 prosent av overvekten.
I motsetning til effektiviteten kan det imidlertid gis klare utsagn om alvorlighetsgraden av operasjonen. Jo mer uttalt intervensjonen endrer den normale anatomien, desto oftere oppstår mer alvorlige komplikasjoner. I utgangspunktet har personer med fedme alltid økt kirurgisk risiko.
De fire vanligste kirurgiske prosedyrene og deres effektivitet:
- Magebånd (rent restriktiv prosedyre), overflødig vekttap på opptil 50 prosent.
- Tubular mage (rent restriktiv prosedyre) overflødig vekttap opptil 60 prosent.
- Roux-Y gastrisk bypass (restriktiv malabsorptiv prosedyre) for mye vekttap 60 til 70 prosent
- Biliopankreatisk avledning med eller uten duodenal switch (restriktiv-malabsorptiv prosedyre), overflødig vekttap opptil 52 til 72 prosent
Et ikke-kirurgisk inngrep er den såkalte mageballongen – en for det meste væskefylt silikonballong som delvis fyller magen. Den settes ikke inn ved kirurgi, men i løpet av en gastroskopi og regnes derfor ikke med inngrepene ved fedmekirurgi i snevrere forstand.
Magereduksjon: kostnader
Kostnadene for de ulike metodene for magereduksjon varierer betydelig. Kostnadsforutsetningen er foreløpig ikke en standard fordel for den lovpålagte helseforsikringen (GKV). Dette betyr at en magereduksjon, eller en fedmeoperasjon generelt, kun dekkes av lovpålagte helseforsikringsselskaper dersom visse kriterier er oppfylt ved søknad. En slik søknad om kostnadsdekning fylles ut sammen med «autorisert lege» (vanligvis fastlege) og skal sendes direkte til det respektive helseforsikringsselskapet. Denne sender den ofte videre til Legetjenesten i helsetrygdekassene (MDK), som undersøker forespørselen og enten godkjenner eller avviser forutsetningen om kostnader for magereduksjon.
