Allergisk rhinitt (AR) - kjent som hø feber - (synonymer: allergisk rhinopati; allergisk rhinitt; pollenrelatert allergisk rhinitt, høysnue eller pollinose fra lat. pollen = fint mel; gress pollenallergi; høyallergi; ragwort pollenallergi; pollenallergi; pollenallergi; rugallergi; rose pollen allergi; rhinitt allergica; sommerkatarr; ICD-10-GM J30. 1: Allergisk rhinopati på grunn av pollen) er en symptomatisk overfølsomhetsreaksjon fra nese indusert av IgE-mediert betennelse i neseslimhinne (rhinitt) som et resultat av allergeneksponering. Med en andel på mer enn 50% er sykdommen den hyppigste manifestasjonen av sykdommene fra atopisk gruppe (atopi). Høy feber utløses i hovedsak av pollen fra trær, busker, gress, frokostblandinger eller urter. Allergisk rhinitt (AR) er klassifisert i henhold til WHO ARIA-dokumentet (2003) som følger:
- Mild allergisk AR:
- Symptomer tilstede, men ikke plagsomme
- Ingen forverring av livskvaliteten (søvn, skole- eller arbeidsprestasjoner; daglige og sportslige aktiviteter)
- Moderat til alvorlig AR
- Symptomer til stede, vanligvis også irriterende
- Forringelse av livskvaliteten (søvn, skole- eller arbeidsprestasjoner; daglige og sportslige aktiviteter).
- Intermitterende allergisk AR: symptomer <4 dager i uken eller <4 uker på rad.
- Vedvarende AR:> 4 dager per uke eller> 4 uker.
Videre kan klassifiseres som følger:
- Sesongalarm allergisk rhinitt
- Flerårig allergisk rhinitt - her sammenlignes med sesongmessig allergisk rhinitt andre allergener (stoffer som utløser en allergisk reaksjon) slik som dyreflass, midd eller muggsopp som er tilstede i miljøet gjennom året rundt
- Yrkesmessig allergisk rhinitt
Sesongmessig akkumulering av sykdommen: sesongmessig allergisk rhinitt forekommer bare på bestemte tider av året. Tidspunktet for forekomst avhenger av bestemte sesongmessige allergener (pollen, muggsporer), selv om de kan være til stede i mange måneder av året. Flerårige allergener som midd viser sesongmessige variasjoner med hensyn til deres konsentrasjon. Kjønnsforhold: Menn (+ 28%)
Frekvens topp: Sykdommen oppstår overveiende tidlig barndom; 80% av tilfellene bryter ut før fylte 30 år; i økende grad første manifestasjoner hos eldre. Forekomsten (sykdomsfrekvens) er 16% (i Tyskland). Andelen barn og ungdom er estimert til 15-39%. I Europa lider rundt 23% av befolkningen av allergisk rhinitt, 50% har sykdommen hele året. Forløp og prognose: Vedvarende allergisk rhinitt har en ugunstig prognose uten årsakssammenheng terapi (medisinsk behandling som prøver å eliminere årsakene til en sykdom) og krever også konstant konservativ terapi (i dette tilfellet: medikamentell terapi)! Behandlingen av allergisk rhinitt inkluderer allergenavhold (tiltak for å unngå eksponering for allergener delvis eller fullstendig) så langt som mulig, farmakoterapi (f.eks. Med antihistaminer) og, om nødvendig, spesifikk immunterapi (SIT; hyposensibilisering; forbedring av pollen og middallergi ca. 60-75%). Hvis den terapi startes så tidlig som mulig, utviklingen av bronkitt astma (“Gulvskifte”), for eksempel, kan forhindres. I det videre løpet kan de berørte personene utvikle allergiske reaksjoner på visse matvarer. Man snakker da om såkalte kryssallergier. For eksempel, a bjørk pollenallergi blir vanligvis fulgt av en allergi mot hasselnøtter og pomefrukt. Komorbiditeter (samtidige sykdommer): Allergisk rhinitt kan assosieres med bronkitt astma, atopisk eksem (atopisk dermatitt, nevrodermatitt) og rhinosinusitt (samtidig betennelse i neseslimhinne ("Rhinitt") og slimhinnen i bihuler ( 'bihulebetennelseVidere kan sykdommen ledsages av gastrointestinalt ubehag (gastrointestinale plager), matallergi, søvnløshet (søvnforstyrrelser) og konsentrasjonsvansker. Pasienter med allergisk rhinitt er dobbelt så sannsynlig å utvikle seg kolesteatom (innvekst av flerlags keratiniserende plateepitel epitel inn mellomøret med påfølgende kronisk purulent betennelse).
