Magesyre

Definisjon

Begrepet magesaft brukes for å referere til den sure væsken som finnes i mage, som er svært viktig for fordøyelsen av eventuelle matbestanddeler. En menneskekropp produserer omtrent 2 til 3 liter magesaft per dag, avhengig av mengden.

  • Frekvens
  • Mengde matinntak og
  • Matsammensetning

Sammensetning av magesyre

Magesaften er sammensatt av mange forskjellige komponenter. Den viktigste komponenten er sannsynligvis magesyre. Dette er en 0.5 % saltsyre (i fasten tilstand), som bare dannes av én celletype av mage fôr, provecellene.

Hvor mye saltsyre som dannes der avhenger av matinntaket. Frigjøringen av magesyre skjer etter et helt spesielt prinsipp: For å beskytte epitelcellene mot å bli angrepet og ødelagt av selve magesyren, dannes syren kun utenfor cellene. I dokumentcellene utvikles syre fra: De resulterende protonene kan nå transporteres inn i innsiden av mage i bytte for kalium ioner (K+) ved hjelp av en pumpe.

Kloridionet som nå fortsatt trengs for magesyren får cellen i bytte mot hydrogenkarbonationet fra blod plasma. Kloridionet kan nå også passivt transporteres fra cellen til magelumen, hvor det kombineres med protonet og danner saltsyre (HCl). Denne prosessen krever mye energi.

Økt sekresjon av kloridioner skjer under ulike påvirkninger, for eksempel aktivering av det parasympatiske nervesystemet eller utgivelsen av histamin eller gastrin (dvs. etter inntak av mat).

  • Vann (H2O)
  • Karbondioksid (CO2)
  • Karbonsyre (H2CO3), (protoner (H+ ioner) og hydrogenkarbonationer (H2CO3-)

Det er tre faser i magesekresjonen: 1. hode fase (cephale fase): Her er stimulansen for saltsyreproduksjon satt av vagus nerve, dvs. til syvende og sist synet, smak or Lukten av mat. 2. magefase (magefase): dannelsen av saltsyre stimuleres av stretching av magen gjennom inntatt mat og spesielle ingredienser som krydder eller proteiner.

3. tarmfase (tarmfase)Det er en negativ tilbakemeldingsmekanisme, så å si, gjennom hvilken enzymer frigjøres fra tolvfingertarmen når matkymen har migrert dit, noe som til slutt begrenser produksjonen av magesyre. Bortsett fra dens hovedfunksjon, nemlig denaturering (splitting) av proteiner og dermed fordøyelsen av protein, magesyre aktiverer enzymet pepsinogen til pepsin, som da også er i stand til å splitte proteinbindinger. I tillegg er magesyre til for å drepe mikroorganismer med sin lave pH-verdi på 1 til 1.5 på tom mage og 2 til 4 på full mage.

I tillegg til magesyre inneholder magesaft andre stoffer som er essensielle for fordøyelsen. Disse inkluderer for eksempel et stort antall enzymer, inkludert pepsinogen eller pepsin fra hovedcellene i magen, som er ansvarlig for å bryte ned bindinger i protein. Videre er det også lipaser som hjelper i fordøyelsen av kostholdsfett.

Viktig er også den indre faktoren, som også produseres i støttecellene, som er nødvendig for riktig absorpsjon av vitamin B12 i tynntarm, danner et kompleks med det som beskytter vitaminet fra å bli ødelagt av magesyre. En annen viktig komponent i magesaft er slim. Muciner produseres blant annet i overflateceller og sekundære celler.

Disse dekker hele den indre veggen av magen, og beskytter den mot å bli fordøyd av magesyre. Bikarbonat, som også produseres av overflatecellene, er et viktig bidrag til beskyttelsen mot magesyre. Hvis det beskyttende slimlaget i magen angripes av visse faktorer som: surhet kan føre til oversurning, hvorved cellene i mageveggen blir angrepet av magesyren, noe som kan føre til utvikling av gastritt.

I tilfelle av en angrepet mage slimhinne, utviklingen av magen kreft er også foretrukket. Det er også mulig at hvis den nedre esophageal sphincter ikke fungerer som den skal eller hvis det er en overproduksjon av magesyre, kan den komme inn i spiserøret, noe som fører til en brenning smerte, også kjent som halsbrann. Permanent skade på overflaten av spiserøret fører til den såkalte refluks sykdom på lang sikt.For å begrense utskillelsen av magesyre faller man vanligvis tilbake på såkalte protonpumpehemmere som Omeprazol®, som hindrer transport av H+ ioner fra cellene i magelumen og dermed dannelsen av saltsyre.

De brukes både til betennelse i mageslimhinnen og halsbrann. De tilstand av utilstrekkelig eller fullstendig manglende produksjon av magesaft kalles achylya. Denne sykdommen utvikler seg vanligvis i sammenheng med komplikasjoner av gastrisk karsinom.

Siden tilstrekkelig fordøyelse ikke lenger kan finne sted, lider de berørte av tilbakevendende diaré og (på grunn av manglende absorpsjon av den indre faktoren og dermed vitamin B12, som er viktig for dannelsen av rødt blod celler) anemi (pernisiøs anemi).

  • Forbruk av alkohol
  • Visse smertestillende (f.eks. Ibuprofen®)
  • Matkomponenter som tanniner (f.eks. inneholdt i kaffebønner)
  • Skarpe krydder
  • Infeksjon med bakterien Helicobacter pylori