Motivasjon driver mennesker til handling og gir dem mental og følelsesmessig energi til å gjennomføre ideer. Det er en integrert del av menneskelig beslutningstaking og beslutningstvang. Derfor påvirker det også mellommenneskelig interaksjoner og dannelsen av større grupper av mennesker.
Hva er motivasjon?
Motivasjon driver mennesker til handling og gir dem mental og følelsesmessig energi til å gjennomføre ideer. Begrepet motivasjon inneholder to betydninger. I et årsakssammenheng med hensyn til menneskelig handling, står motivasjon for motiv. Disse motivene eller motivene danner sammen motivasjonen for en handling eller sinnsinnstilling. Videre inkluderer begrepet motivasjon menneskelige følelsesmessige tilstander som insentiv, driv, disiplin og handlingslyst. Motivasjon står her for graden av beredskap for denne eller den handlingen. Denne beredskapen oppstår fra den mentale og fysiske konstitusjonen og varierer med hensyn til de tidligere nevnte parametrene. Hver handling krever både et motiv og en indre trang til å utføre den. Den andre korrespondansen av motivasjon, trangen til å handle, er helt nødvendig for menneskelig korrespondanse med miljøet.
Funksjon og oppgave
Motivasjon er av grunnleggende betydning for menneskelig aktivitet. Handlinger av mennesker seg imellom eller isolert krever alltid en slags kjøretur for å komme i gang. Motivasjon ligner på trykk i kinetisk bevegelse. Uten innledende impuls forblir objektet inert. Det er det samme med menneskelige handlinger. Det må være et poeng med tenning i menneskelig tanke, vilje eller ambisjon for individet å følge opp med en handling. På denne måten presser motivasjonen mennesket og hjelper mentale tankespill til å bli utført. Følgelig er mennesket avhengig av tilstrekkelig motivasjon for å bli aktiv i verden. Enten livsoppholdende stasjoner som sult, tørst, trang til å urinere eller forplantning kan telles som motivasjon er omstridt. Imidlertid virker det sikkert at disse nødvendige behovene er dypt forankret i menneskers psyke og i det minste påvirker deres motivasjon. Sosiale eller private prosesser kan startes eller fortsettes via motivasjon. Menneskelig sameksistens skylder sin funksjonalitet til en slags kollektiv motivasjon. Viljen til alle å delta i familien, det sosiale eller det sivile rommet er en grunnleggende forutsetning for suksess for sosiale foreninger. Samtidig må sosiale foreninger sørge for at medlemmets motivasjon ikke blir mindre. På denne måten bidrar individet til suksess for den sosiale foreningen. Den sosiale foreningen, derimot, må huske individets tilfredshet og arbeidslyst. Følgelig er motivasjon ikke bare et individ tilstand. Menneskelige allianser, som kollektive, kan være like motivert eller umotivert. Motiver vekker også politiske eller ideologiske holdninger. Handlinger kan for eksempel være politisk "motiverte." Dermed overføres privat motivasjon til en større helhet som fjernes fra den personlige rammen. Dermed bestemmer motivasjon også offentlig politikk, da aktører som firmaer, politiske partier eller borgerforeninger, så vel som enkeltpersoner, blir ledet av en motivasjon.
Sykdommer og plager
I forbindelse med motivasjon oppstår det noen problemer for mennesker. Ganske mange mennesker lider av sløvhet fordi de har mistet motivasjonen for hverdagen. De som er umotiverte har ofte en drastisk opplevelse bak seg. Dette hemmer ikke bare livsglede, men også trangen til å gjøre noe. I slike tilfeller er det viktig å behandle opplevelsen og ikke la seg trekke i en nedadgående spiral. Andre mennesker har naturlig lavere nivåer av motivasjon, entusiasme eller konsentrasjon. De kjeder seg raskt og holder ikke på med langvarige sysler. Av denne grunn synes mennesker uten motivasjon det også er vanskelig å takle i arbeidslivet. Konsentrasjon øvelser kan gi en forbedring i dette tilstand. Mangel på motivasjon kan lett føre til depresjon, tilbaketrekning og sosial isolasjon på sikt. Hver handling virker meningsløs. Personen går ikke lenger utenfor døren og utvikler nesten ikke interesse for miljøet sitt. Ikke minst lider kroppen av likevekt. Unmotivated mennesker driver mindre sport, tar mindre hensyn til deres kosthold og anser mental innsats som bortkastet tid. De gir seg gradvis for å forsømme. Etter et visst punkt er utviklingen ofte irreversibel. Følgelig er det viktig å stille spørsmål ved seg selv på et tidlig tidspunkt og å bekjempe det latente negative humøret. På samme måte er det ikke sunt å være overmotivert. Overmotiverte mennesker er ofte under spenning, vil for mye for fort og belaster sine medmennesker med deres rastløse grunnleggende humør. Mennesker som er overmotiverte altfor raskt, mister oversikten over de mulige konsekvensene av handlingene deres. Han handler for tidlig uten å ta hensyn til konsekvensene. Overmotivasjonen til en deltaker fører ofte til situasjoner som kan eskalere. Enten det er snakk om sportslige konkurranser eller mellommenneskelige diskusjoner, har ofte motiverte individer en tendens til å ta drastiske og uforholdsmessige målinger. Denne indre spenningen påvirker ikke bare forholdet mellom individet og hans eller hennes omverden. Det overføres også til den fysiske konstitusjonen. Overmotivasjon, spenning og rastløshet kan provosere ødeleggende medisinske tilstander, som f.eks hjerte sykdom, høyt blodtrykk og slag. Kroppens periodiske heteformer forstyrrer blod sirkulasjon og nervesystemet. Dette gjør kroppen mer utsatt for brå angrep i hjerte og hjerne.
