Overstimulering (massert konfrontasjon, flom) | Terapi av en spesifikk angst

Overstimulering (massert konfrontasjon, flom)

Antagelsen for denne prosedyren er at vedkommende bare mister sin frykt ved å gjentatte ganger bli konfrontert med den angstbelastede situasjonen og dermed innser at situasjonen ikke har noen alvorlige konsekvenser. Den berørte personen blir direkte konfrontert med den sterke fryktutløseren uten en langsom tilnærming. Før dette trinnet tas, blir personen intensivt informert om prosedyren av behandlende terapeut og forberedt på det. Under den direkte konfrontasjonen med den fryktinduserte stimulansen er terapeuten alltid innen rekkevidde slik at han kan gripe inn om nødvendig.

På denne måten lærer pasienten at selv den verste frykten avtar hvis man forblir i situasjonen og ikke søker flukt. Forutsatt at denne metoden ble utført med samtykke fra vedkommende, er den forrige fryktutløseren nesten ineffektiv. Målet med denne metoden er å innrømme frykten, men likevel la personen være i situasjonen som forårsaket frykten, og sørge for at ingenting skjer som kan skade ham eller henne.

Prognose

Spesifikke fobier har et av de beste behandlingsalternativene, da de ikke begrenser livene til de berørte så mye som agorafobi eller sosiale fobier. Imidlertid ser mange av de berørte ikke behov for behandling eller tar ikke imot hjelp. De spesifikke fobiene forekommer oftere i tidlig voksen alder.

In barndom, kan angstene betraktes som "faser" som bare er av kort varighet. Av denne grunn kan barn ennå ikke antas å ha en fobi. Jo senere en fobi oppstår, jo vanskeligere blir behandlingen.

I voksen alder har de spesifikke fobiene ofte en tendens til å bli kroniske. For en god prognose i behandlingen av en spesifikk fobi, må flere faktorer vurderes: Dette er bare noen få faktorer som kan føre til positive behandlingsmuligheter.

  • Rask behandling
  • Forbindelsen mellom fobi og en nåværende livskonflikt
  • Familiestøtte i behandlingen av fobi

Som et forebyggende tiltak bør den berørte personen være klar over at biologiske prosesser også kan føre til tilbakefall.

Jo lenger en person som er kurert av en fobi ikke kommer i kontakt med det tidligere fryktobjektet, jo mer blir reaksjonsgrensen i hjerne faller igjen. En plutselig konfrontasjon med det tidligere fryktobjektet kan derfor føre til et tilbakefall veldig raskt. Av denne grunn kan alle berørte personer ta forholdsregler ved regelmessig å fortsette det de har lært i terapien i hverdagen.

Gjennom de lærte avslapping metoder, kan den berørte personen regulere angsten i spesifikke situasjoner, slik at normal oppførsel kan oppnås. I behandlingen bør den berørte personen også lære seg nye perspektiver. Det er spesielt viktig at den berørte ikke føler seg "nådd av frykt", men aktivt kan bekjempe frykten.

Å innrømme frykten er et stort skritt i riktig retning. Møtet med det tidligere fryktobjektet viser den berørte personen at det ikke vil være noen katastrofe og at frykten er ubegrunnet. Alle disse trinnene for å bli aktive mot frykten vil også styrke selvtilliten til den berørte personen.

For alle forebyggingsmetoder som er lært innen terapien, er det viktig å ikke utsette seg for noe tidspress. Med de lærte avslapping metoder, bør det være mulig for den berørte personen å besøke selv de mest intense, fryktfremkallende situasjonene og oppleve dem uten å måtte flykte.