Introduksjon
Depresjon er den klart vanligste psykisk sykdom. Å takle depresjon, er det viktig å involvere miljøet, spesielt partneren og familien. Hva nøye omsorgspersonene kan og bør gjøre, er imidlertid vanligvis uklart for dem fordi det mangler forståelse for sykdommen og pasientens behov.
Hva kan jeg som partner gjøre for å støtte deg?
Først og fremst er forståelsen av sykdommen. Fordi depresjon er faktisk en sykdom, ikke bare et stemningsproblem. Det er derfor viktig å tolke og akseptere partnerens symptomer som sådan, selv om de virker meningsløse fra ens eget perspektiv.
Depressive pasienter kan ikke bare "trekke seg sammen" eller gjenkjenne absurditeten i symptomene sine gjennom logisk tenkning. Derfor bør man snakke om følelsene og byrdene, ikke gjøre noen vurderinger og gi partneren muligheten til å dele de dårlige tankene og dermed lindre dem. Også reduksjonen av hverdagsaktiviteter kan lindre, fordi depresjon ofte mangler driv for selv de minste oppgavene.
Partneren kan også prøve å distrahere den berørte personen med felles aktiviteter og hobbyer og dermed bryte gjennom hans depressive tankemønstre. Hva som hjelper i detalj, avhenger veldig av pasienten. Partneren bør derfor ideelt sett rådes av legen eller terapeuten og involveres i behandlingen.
Skal jeg la partneren være alene eller prøve å støtte ham aktivt?
Dette avhenger sterkt av hva vedkommende tolererer i situasjonen. Generelt bør man unngå å synke ned i den depressive tankespiralen, og det bør sikres en aktiv avbrudd i tankemønstrene gjennom distraksjon og felles aktiviteter. Men hvis dette bare er en ekstra belastning på grunn av pasientens øyeblikkelige mangel på driv og glede, kan trangen til å være aktiv forverre symptomene i denne situasjonen.
Hvis pasienten derfor aksepterer aktiv støtte, er dette absolutt gunstig. Hvis han avviser det, bør man ikke prøve å overtale ham til å gjøre noe. I slike situasjoner er den eneste måten å hjelpe på å svare på aktuelle tanker og bekymringer hvis vedkommende ønsker å dele dem.
Generelt er det viktigste prinsippet å ta depresjonen på alvor. Selv om omfanget av humørskap ofte er uforståelig, er de underliggende bekymringene og problemene forståelige. Med forståelse kan man derfor svare på den berørte og ikke la ham eller henne være alene i situasjonen. Om dette oppnås gjennom felles handling eller ro, avhenger av pasienten.
Alle artiklene i denne serien:
