Kort overblikk
- Behandling: Vanligvis ikke nødvendig. Fjerning av estetiske årsaker av hudlege mulig
- Årsaker: Overdreven dannelse av hudpigmentet melanin (f.eks. på grunn av soleksponering, disposisjon). Kvinnelige hormoner, brannskader og ulike sykdommer og medisiner fremmer pigmentforstyrrelser.
- Når skal man oppsøke lege? I tilfelle av iøynefallende pigmentflekker (uregelmessig kantlinje, ikke alle i samme farge, etc.).
- Forebygging: Solbeskyttelse, dagkrem med solfaktor, forebyggende kontroll hos hudlege.
Hvordan kan pigmentflekker fjernes?
Ufarlige føflekker og aldersflekker (lentigo solaris) trenger ikke nødvendigvis behandling. Men hvis de er forstyrrende av estetiske årsaker, vil hudlegen fjerne pigmentflekkene (hyperpigmentering). Ulike metoder er tilgjengelige for dette:
- Laser: En effektiv metode er å lasere pigmentflekker. Pigmentansamlingene blir knust av lysenergien og deretter kastet av immuncellene.
- Kulde: Ved kuldeterapi (cryopeeling) fryses overflaten av epidermis med flytende nitrogen slik at den dør av.
- Slitasje: Pigmentflekkene kan fjernes med en skalpell.
Det er tilrådelig å få alle behandlinger utført kun av en hudlege, da det ellers er fare for uregelmessig pigmentering og arrdannelse.
Huden er spesielt følsom i flere uker etter at merkene er fjernet. I løpet av denne tiden har den en tendens til å danne nye pigmentflekker og trenger derfor enda mer beskyttelse mot solen enn vanlig.
Hva kan du gjøre selv?
Det finnes ulike rettsmidler og hjemmemedisiner for pigmentflekker som er utviklet for å hjelpe deg med å fjerne dem på egen hånd. Imidlertid er reseptfrie blekemidler mindre egnet for å lysne eller bli kvitt pigmentflekker. Spesielt mørkere pigmentflekker kan ikke fjernes med deres hjelp. I stedet kan tinkturene og kremene forårsake betydelig hudirritasjon.
Naturmidler er mindre skadelige. Effekten deres er imidlertid ikke vitenskapelig bevist eller har bare blitt testet på et lite antall testpersoner. Naturmidler som sies å hjelpe mot pigmentflekker inkluderer f.eks
- Sitron: Syren i sitron sies å ha en lysende effekt da den har en eksfolierende effekt. Men siden den bare trenger inn i de øvre lagene av huden, er effekten sannsynligvis minimal.
- Papaya: Frukten inneholder den aktive ingrediensen papain, som sies å hjelpe kroppen med å bryte ned metabolske produkter raskere. Dette bør også gradvis gjøre at hudflekker forsvinner. Imidlertid kan papain utløse allergier da det fjerner hudens barrierefunksjon.
- Vitamin A: Dette vitaminet, også kjent som retinol, sies å bremse hudens aldring og redusere forekomsten av pigmentflekker.
Hvis du ønsker å prøve en av disse eller andre (hjemme- eller naturlig) midler mot pigmentflekker, er det lurt å snakke med hudlegen din først. Han eller hun vil gi deg råd om riktig bruk og påpeke eventuelle bivirkninger.
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
Hva forårsaker pigmentflekker?
Visse hudceller, melanocyttene, er ansvarlige for dannelsen av pigmentflekker. De produserer hudpigmentet melanin. Dette gir solingseffekten og beskytter hudcellene mot UV-stråling. Hvis en overdreven mengde melanin dannes i visse områder, vises flekker.
Kvinnelige hormoner fremmer også dannelsen av pigmentflekker. Kvinner som bruker hormonell prevensjon (som p-piller) har større sannsynlighet for å ha pigmentflekker enn kvinner uten hormonell prevensjon.
Hormonelle pigmenteringsforstyrrelser forekommer også noen ganger under graviditet. De manifesterer seg som store, mørke pigmenterte områder i ansiktet, som er kjent som graviditetsføflekker eller kolasma. Pigmentflekkene vises blant annet på pannen, tinningene og kinnene. Symptomene forsvinner av seg selv etter fødselen.
Visse medisiner øker hudens følsomhet for lys og fremmer også pigmentforstyrrelser. Disse inkluderer noen antibiotika, visse kjemoterapeutiske midler og johannesurt-preparater.
Pigmentforstyrrelser kan være et resultat av brannskader eller sykdommer. For eksempel kan huden ha mørkere pigmentering stedvis som følge av et insektbitt, en hudsykdom (som psoriasis eller akne) eller en infeksjonssykdom (som helvetesild eller syfilis). Tumorer, stoffskifteforstyrrelser, glutenintoleranse og mangel på folsyre eller vitamin B12 kan også føre til pigmentforstyrrelser.
Er pigmentflekker farlige?
Dette forklarer hvorfor, sammenlignet med andre typer hudkreft, sprer malignt melanom seg relativt tidlig til andre organer og danner metastaser der. Andre, mindre aggressive former for hudkreft er basalcellekreft og spiny cell cancer (samlet kalt hvit hudkreft).
Hudkreft kan nesten alltid kureres på et tidlig stadium. Derfor kan hudsjekker hos hudlege og regelmessige egenkontroller være livreddende.
Hvit flekk sykdom (vitiligo)
Når det vises hvite flekker på huden, kjent som hvitflekksykdom, er dette faktisk det motsatte av pigmentflekker. Huden til de berørte produserer ikke for mye melanin i visse områder, men for lite. Dette resulterer i svært bleke, pigmentfattige eller til og med pigmentløse områder på huden. I prinsippet vises de bleke, uregelmessige flekkene over hele kroppen, men i utgangspunktet vises det mest på hender og ansikt.
Hva er pigmentflekker?
Menneskelig hud er sjelden helt feilfri. Huden til lyshudede mennesker er spesielt utsatt for pigmentforstyrrelser. Noen pigmentflekker som fregner (ephelider) vises allerede hos barn. Aldersflekker utvikler seg derimot i løpet av livet.
Pigmentflekker er brune, røde eller okerfargede og vanligvis ikke hevet, dvs. ikke følbare. Slike pigmentflekker (hyperpigmentering) dannes hovedsakelig på områder av huden som utsettes spesielt ofte for lys, for eksempel i ansikt, dekolletage eller hender. Avhengig av type kan pigmentflekker også vises på leppene, i øyet (konjunktiva), på nakken, armer og ben.
Pigmentflekker forekommer også på andre deler av kroppen som kjønnsområdet (f.eks. penis, glans) eller på ryggen.
En spesiell form for pigmenteringsforstyrrelse er nevus pigmentosus, også kjent som en café-au-lait-flekk på grunn av utseendet. Den er jevnt lys til mørkebrun i fargen. Nevus spilus har et lignende utseende, som kan være på størrelse med håndflaten og har mørkere flekker. Begge former for pigmentflekker er tilstede hos barn fra fødselen og kan øke i størrelse i løpet av livet.
Pigmentflekker: Når skal man oppsøke lege?
Hold øye med huden selv mellom avtaler. ABCDE-regelen gir en første vurdering av føflekker og pigmentflekker. Det står for
- A = Asymmetri: I de tidlige stadiene melder melanomer seg ofte med en ikke-symmetrisk form.
- B = Boundary: Pigmentmerket ser ut til å renne ut i kantene, det er ujevnt, grovt og taggete. Uregelmessige kanter og uskarpe kanter indikerer potensielle melanomer.
- C = Farge: Føflekken er lysere eller mørkere i noen områder. Svarte, mørkebrune, blåaktige, røde, grå til hudfargede områder på en føflekk indikerer et melanom.
- D = Diameter: Pigmenterte føflekker med en diameter på mer enn to millimeter bør alltid observeres.
- E = Evolusjon: Endringer i den pigmenterte føflekken; hvis de oppstår innen tre måneder, er det tilrådelig å få dette sjekket av en lege.
Slike funksjoner kan indikere hudkreft. Det er derfor lurt å få dem undersøkt av en hudlege. Dette gjelder også hvis merkene blør, klør eller endrer seg i størrelse og form.
Pigmentflekker: undersøkelser og diagnose
Pigmentflekker: forebygging
Bedre enn å prøve å bli kvitt flekkene er å forhindre at de dukker opp i utgangspunktet. Konsekvent solbeskyttelse er det viktigste aspektet hvis du vil forebygge pigmentflekker og hudkreft. UV-lyset i sollys favoriserer både det ene og det andre.
Mange tenker på solskjerming når de er på stranda eller på ski, men forsømmer det i hverdagen – i kabriolet, på tur, på kafé. Med en dagkrem med høy solfaktor er du alltid godt rustet. Det er også lurt å unngå middagssolen og smøre rikelig med solkrem på alle avdekkede områder av kroppen for å forhindre pigmentflekker og hudkreft.
