Kompresser og omslag: produksjon og bruk

Hva er omslag, kompresser og overlegg?

Wraps og grøtomslag er to forskjellige betegnelser for én og samme behandlingsmetode: fullstendig innpakning av kroppen eller en del av den, vanligvis med et helbredende stoff (ostemasse, medisinske urter, etc.). Vanlig brukte wraps er for eksempel:

  • Nakkeomslag
  • Skulderomslag
  • Brystpakning
  • Puls innpakning
  • Fotinnpakning
  • Kneomslag
  • Kalvpakning

I motsetning til et grøtomslag (konvolutt), påføres en kompress kun på én del av kroppen. Et lite overlegg kalles også en komprimering. For eksempel er den varme brystkompressen populær. En kald kompress eller overlegg kan være behagelig avkjølende for blåmerker og insektbitt. En varm kompress på øyet kan gjøre godt for en stye.

Puter og poser med ulike virkestoffer, som kornputer (kirsebærsteinsputer), høyblomstputer eller lavendelposer regnes også med blant overleggene. Du kan lage dem selv eller kjøpe ferdige, for eksempel på apotek.

Hvordan fungerer kompresser (omslag) og overlegg?

På den annen side kan tilsatte helbredende stoffer (ingefær, ostemasse, timian, eteriske oljer osv.) påvirke effekten av wraps og kompresser.

Med fuktige omslag og kompresser kan aktive stoffer fra medisinske urter, ostemasse etc. trenge raskere og dypere gjennom huden inn i kroppen enn ved tørre påføringer.

Effekt av varme omslag og kompresser

Varme omslag og kompresser (fuktige eller tørre) gir kroppen varme. Karene utvides slik at blodet kan flyte bedre. Dette betyr at varme omslag og kompresser øker blodstrømmen til den delen av kroppen som behandles.

Men også indre organer kan bedre forsynes med blod. Dette er fordi hver del av huden er koblet til et bestemt organ via nerveplexuser og ryggmargen. Hvis nervebanene i huden registrerer en stimulus, overføres dette signalet til det tilsvarende organet via perifere nerver og ryggmargen.

Dermed utvider organkarene seg også i nærvær av varme. Det aktuelle organet får bedre oksygen og næringsstoffer, og avfallsstoffer fjernes raskere. På denne måten øker orgelets ytelse.

Sist men ikke minst har varme kompresser og overlegg en drenerende effekt. De stimulerer svetteproduksjonen og fremmer dermed eliminering av metabolske avfallsprodukter som urea og urinsyre. Det samme gjelder imidlertid også vann og vanlig salt. Derfor bør du drikke mye væske etter en varm kompress, gjerne vann, fruktspreder eller urtete.

Effekt av kalde wraps og kompresser

Kulde trekker varme fra kroppen og forårsaker innsnevring av blodårene. Dette reduserer blodsirkulasjonen. Dermed kan kalde kompresser og kompresser ha en avsvellende, betennelsesdempende, smertestillende og (som kalvekompress) feberreduserende effekt.

Effekt av forskjellige helbredende stoffer

Effekten av wraps og kompresser avhenger naturligvis også av eventuelle aktive ingredienser som brukes. Disse inkluderer urtemidler, for eksempel ingefær, timian, salvie, lavendel, høyblomster og pepperrot. Matvarer som ostemasse, sennep, honning og sitron er også gode til wraps og kompresser. Her er noen helbredende stoffer og deres effekter i detalj:

  • Eddikomslag/applikasjoner: Brukt kulde, eddikomslag og overlegg hemmer betennelser og kramper. Kalde eddikkalvekompresser har en febernedsettende effekt.
  • Smult omslag/dekke: Varme smult omslag har en krampeløsende og avslappende effekt. De brukes spesielt som bryst- og halskompresser mot hoste og heshet.
  • Bivoksomslag/dekke: Bivoksen holder grøtomslaget varmt lenge og øker dermed varmetilførselen (f.eks. som brystomslag eller dekke mot hoste).
  • Sennepsomslag: Sennepsoljen som produseres når sennepsfrøene males har en sterk hudirriterende, sirkulasjonsøkende, bakterie- og betennelseshemmende effekt.
  • Pepperrot omslag: Ovennevnte sennepsolje dannes også når pepperrot males.
  • Honningkompresser: Varme nakke- eller brystkompresser med honning har en betennelsesdempende effekt (f.eks. ved bronkitt). Honning har også en desinfiserende effekt (f.eks. honningkompress mot hudbetennelse).
  • Sitronomslag/dekke: Varme sitronomslag rundt halsen kan lindre sår hals. Dette er fordi sitron inneholder antibakterielle og anti-inflammatoriske midler.
  • Ingefær omslag/dekke: Varmende kompresser og omslag med ingefær virker mildt hudirriterende og øker varmetilførselen (ikke bare overfladisk, men til dybden av kroppen).
  • Linfrøkompress/overlegg: En varm linfrøkompress lindrer spenninger og lindrer smerte.

Hvordan lages kompresser (omslag) og overlegg?

Kompresser og ferdige kompresssett får du på apoteket. Du kan også bruke ditt eget materiale, for eksempel lommetørklær, linservietter, håndklær, kjøkkenhåndklær samt ullskjerf eller knesokker. Sikkerhetsnåler eller festeplaster egner seg for festing.

Det er viktig at du bruker naturlige stoffer som bomull, lin eller ull til wraps og pads. Dette er fordi syntetiske stoffer ikke slipper luft eller fuktighet gjennom. Ved varme omslag kan dette fort føre til varmeakkumulering, da varmen ikke kan slippe ut.

Wraps og komprimerer: Slik fungerer det

Tre lag med tøy er vanligvis nødvendig for et omslag:

  • Innerklut: Den bærer virkestoffet (f.eks. ostemasse) og legges direkte på huden. En tynn bomulls- eller linklut som er litt større enn den delen av kroppen som skal pakkes inn er egnet.
  • Mellomduk: hjelper til med å holde fuktigheten og innpakningstemperaturen. Det er best å bruke en bomullsklut til dette formålet.

Innerduken smøres med den respektive helbredende essensen eller, ved fuktige omslag (som kalvevekler), dyppes i varmt eller kaldt vann og vridd ut. Deretter vikles innerduken rundt den berørte delen av kroppen og festes med mellomduken og om nødvendig en ytterduk.

For et overlegg (eller kompress), påfør det aktive stoffet (f.eks. finhakket løk, varm potetmos) på en bomulls- eller linduk av passende størrelse. Slå den litt (slik at ingenting faller ut), legg den på den berørte delen av kroppen og fiks den, for eksempel med et gasbind.

Eksempler på oppskrifter

Du kan kjøpe ulike wraps og komprimerer ferdig i apoteket eller helsekostbutikken (f.eks. bivokskompress eller wrap). Du kan imidlertid også enkelt lage mange selv. Noen eksempler:

Løk komprimere

En varm løkkompress har vist seg spesielt nyttig for sår hals og øreverk. Du kan finne ut mer om hvordan du lager og bruker det i artikkelen om løkomslag.

Honningomslag / overlegg

Ved honningkompress legger du kluten fuktet i honningblandingen på brystet eller halsen og fester den med en bandasje eller skjerf.

Både wrap (omslag) og overlegg kan stå godt over natten.

Sitronomslag/deksel

Bland saften av en halv økologisk sitron med 50 ml lunkent vann. Bløtlegg en bomulls- eller linklut med sitronløsningen. Plasser kluten på halsen eller vikle den rundt halsen. Hvis du pakker inn, pakk med en bomullsklut og deretter med et ullskjerf. Ved overlegg fikser du den gjennomvåte kluten med for eksempel en bandasje, skjerf eller håndkle.

Ingefærwrap

For en ingefærwrap til brystet, hell to spiseskjeer ingefærpulver over en kopp varmt vann. La blandingen trekke i 5 til 10 minutter. Tilsett deretter litt mer varmt vann og rør godt. Legg nå innerduken godt i ingefærpastaen og legg den på et stykke bakepapir. Pakk begge rundt brystet til den lidende med ingefærsiden opp. Dekk deretter til som vanlig med mellom- og ytterduk og fiks det.

Linfrø komprimere

For å lage en linfrøkompress, svell omtrent tre spiseskjeer grovmalt linfrø med 300 til 500 milliliter vann i en kjele ved lav temperatur til en tykk pasta dannes.

Legg den varme grøten på en kompress med gasbind, brett den til en pakke og pakk den inn med et kjøkkenhåndkle. Legg kompressen på den berørte delen av kroppen, dekk den med en klut og fiks den.

Hvordan påføres kompresser (omslag) og overlegg?

Den berørte skal helst ligge avslappet på sengen, med en beskyttende pute under for å hindre at sengen blir våt (ved fuktige omslag/kompresser).

Ved varme innpakninger er det viktig å sjekke temperaturen før påføring og observere hvordan den berørte reagerer på varmen. Ved ubehag bør du fjerne omslaget umiddelbart.

Du bør ikke bruke iskaldt vann til kalde wraps, da dette fort kan føre til frostskader. Bruk heller lunkent vann og observer hvordan den berørte reagerer på det. Et unntak er iswraps / isputer (isposer), som er laget av knust is og – pakket inn i et klede – påføres.

Eksponeringstid

Varme innpakninger kan ha mye lengre effekt, en time og mer er mulig.

Generelt, hvis personen føler varmen eller kulden som ubehagelig, må du umiddelbart fjerne omslaget eller overlegget.

For hvem og hvor ofte?

I denne forbindelse er det ulike anbefalinger fra eksperter for de ulike innpakningene og overleggene. Generelt, for eksempel:

  • Løk wrap / overlay: egnet for voksne og barn fra fire år. Ved sterke smerter kan du bruke tre til fire ganger om dagen.
  • Honningomslag/kompress: Det er best å la disse omslag ligge over natten. De er spesielt gode for små barn.
  • Sitronomslag/kompress: Passer for voksne og barn fra fire år og eldre. La virke i omtrent en time. Du kan gjenta prosedyren to ganger om dagen.
  • Ingefær omslag/kompress: Passer for voksne og barn fire år og eldre (men brukes med forsiktighet på barn fordi ingefær er irriterende for huden). La virke i ca 10 til 30 minutter. Gjenta to til tre ganger daglig.
  • Linfrøkompress / pad: Passer for voksne og barn. La virke i ca 30 minutter. Bruk en gang om dagen.

Fjern kompresser og overlegg

Fjern omslag eller kompresser forsiktig – noen ganger fester det aktive stoffet seg til huden. Bruk lunkent vann til å vaske av restene. Etterpå kan du påføre en pleielotion eller pleieolje på det behandlede hudområdet for å berolige den irriterte huden (for eksempel etter et omslag eller overlegg med hudirriterende ingefær).

Etter hvile

Blant annet er wraps og kompresser ment å slappe av. Derfor bør du ta deg tid til det – også til etterhvilen: Etter å ha fjernet folien eller overlegget, bli liggende i omtrent en time for å støtte effekten av hjemmemedisinen.

For hvilke plager hjelper kompresser og overlegg?

Wraps og kompresser kan hjelpe mot en lang rekke plager og sykdommer.

Kalde kompresser og overlegg brukes hovedsakelig ved akutte plager som blåmerker, insektbitt og hodepine.

Noen eksempler på vanlig bruk av wraps og pads er:

  • Forkjølelsessymptomer: Varme halskompresser / overlegg (f.eks. med poteter) lindrer sår hals. Den kalde Prießnitz nakkekompressen hjelper mot akutt sår hals.
  • Bronkitt og hoste: Effektive kompresser / wraps for hoste og bronkitt kan tilberedes for eksempel med smult, løk, timian, salvie, bivoks eller honning.
  • Betennende, smertefulle leddsykdommer: For eksempel kan revmatisme eller gikt hjelpes av varme kompresser/kompresser med høyblomster, løk, sennep, poteter eller kål.
  • Astma: En varm brystkompress med sennep eller timian lindrer luftveiene ved astmatiske plager.
  • Migrene og hodepine: de kan ofte lindres med en kald pannekompress, for eksempel med eukalyptus eller peppermynteolje.
  • Akutte leddsmerter, blåmerker, muskelskader: Kalde kompresser / overlegg med ostemasse, sitron, eddikleire eller sitron samt iskompresser reduserer hevelse og smerte.
  • Insektbitt: Iskompresser samt kalde kompresser eller overlegg (f.eks. med eddiksyreleire, løk, ostemasse) hjelper også her mot hevelser, smerter og betennelser.
  • Mellomørebetennelse: Også her kan hjemmemedisiner som løk- eller pepperrotomslag supplere medisinsk behandling.
  • Wraps for feber: Kalde (eddik) kalvevekker eller pulsomslag kan redusere feberen med opptil to grader celsius.
  • Magesmerter, tarmkramper, forstoppelse: En varm magekompress eller omslag i magen (f.eks. med poteter) kan lindre ubehag i fordøyelseskanalen.

Når er det ikke tilrådelig å bruke wraps (kompresser) og kompresser?

Kalde komprimerer trekker varme fra kroppen og reduserer blodsirkulasjonen. De bør derfor ikke brukes på:

  • alvorlig følsomhet for kulde
  • akutte urinveisinfeksjoner (f.eks. blærebetennelse)
  • @ økning i feber (frysninger)

Varme kompresser er ikke egnet hvis den berørte personen tåler varme svært dårlig, spesielt som følge av hjerteproblemer.

Wraps og kompresser er ikke en erstatning for medisinsk behandling av alvorlige sykdommer. Kontakt derfor alltid lege først hvis du mistenker at ubehaget kan ha en alvorlig årsak. Dette gjelder spesielt for barn. Legen kan avklare plagene og om nødvendig sette i gang en passende behandling. Wraps og komprimerer kan da støtte dette.

Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis plagene vedvarer over lengre tid og ikke blir bedre eller til og med blir verre til tross for behandling, bør du alltid oppsøke lege.