Omtrent hver og en halv time faller sviller inn i en merkelig tilstand: hjerte slår raskere, puste rate og blod trykket øker, og øynene vandrer frem og tilbake med øyelokkene lukket - REM-fasen har begynt. Oppdagelsen av REM-søvn var bare for rundt 50 år siden. Forskerteamet ledet av søvnforsker Nathaniel Kleitmann oppdaget REM-faser i 1953 i et søvnlaboratorium han opprettet i Chicago.
IKKE REM- og REM-faser
Vår søvn er ikke den samme dybden gjennom hele tiden - den forekommer i faser som gjentas flere ganger i løpet av natten. Søvn er delt inn i fem faser, som kan skilles ut ved hjerne bølger av varierende intensitet: NON-REM-fasene, med trinn 1 til 4, og de såkalte REM-fasene (rask øyebevegelse), som er preget av rask bevegelse av øynene under øyelokkene. Mens dyp søvn i stor grad er kreditert fysisk gjenfødelse, mener søvnforskere at REM-søvn er nødvendig for psykologisk utvinning. Til dags dato er søvnforskere fremdeles ikke helt enige om rollen til raske øyebevegelser.
REM-fasen
Under REM-søvn har vi de fleste og mest intense drømmene - det er derfor dette søvnstadiet også kalles drømmefasen. Øyebevegelser er spesielt sterke da, hjerterytme, blod trykk og puste bli raskere og mer uregelmessig, tegn på seksuell opphisselse kan også bli lagt merke til. I REM-fasen viser elektroencefalogrammet økt aktivitet, men samtidig reduseres muskeltonen kraftig. Denne prosessen styres aktivt av vår hjerne. Uten redusert muskeltonus ville sovende faktisk utføre alle de drømte bevegelsene, noe som selvfølgelig ville være dødelig. De som blir vekket fra REM-søvn kan huske drømmene sine spesielt godt. I søvn på 8 timer blir 3-6 REM-faser funnet, som er omtrent 20% av den totale søvntiden.
Søvnmangel
Hvis man blir vekket fra REM-søvn flere netter på rad (minst 4 netter), øker prosentandelen REM i uforstyrrede netter fra 20% til 27% til 29%. Denne effekten blir referert til som REM-rebound-effekten.
