Psykomotrisitet definerer et bredt samspillsområde mellom kropp, sinn og ånd. Hvis selv et område blir forstyrret, kan atferdsmessige underskudd så vel som bevegelses- og persepsjonsunderskudd oppstå med varierende intensitet og effekter.
Hva er psykomotorisk terapi?
Psykomotrisitet definerer et bredt felt av samspillet mellom kropp, sinn og ånd. Psykomotrisitet er en gren av psykologien. Det er ikke klart definert før i dag. Den tar for seg frivillige og målrettet bevegelser. Koblingen av bevegelse med persepsjon og de kognitive prosessene, den såkalte kognisjonen, er i fokus. Begrepene sensorimotoriske og motoriske ferdigheter er vanskelige å skille, siden de er mer opptatt av elementær bevegelsesytelse. Motorikk, også kalt motorikk, er mer relatert til de komplekse bevegelsesmønstrene. I pedagogikk og spesialundervisning refererer psykomotrisitet også til motoriske trenings- og behandlingsprosedyrer. Siden midten av 1970-tallet har psykomotrisitet utviklet seg til et aktivt forskningsfelt med tilknytning til europeiske og ikke-europeiske universiteter som kinesiologi eller bevegelsesvitenskap. Studiefeltet psykologi og fysiologi suppleres med biologi, nevrologi, robotikk, fysikk og idrettsvitenskap. Teoretisk eller metateoretisk utvikling samt bedre muligheter for registrering og analyse av bevegelser spiller en støttende rolle i studietiden. Med andre ord kan det sies at psykomotrisitet omhandler menneskelig bevegelse. I forgrunnen er de bevisste prosessene, de uttrykksfulle prosessene så vel som viljens prosesser. Dette inkluderer for eksempel følelsesmessighet og konsentrasjon men også den svært individuelle personlighetsstrukturen. Ernst Kiphard regnes som forfedren til psykosomatika med sitt sportsprogram for barn som er aggressive og har atferdsproblemer. Hans sportstilbud relaterte seg positivt til det emosjonelle barneutvikling.
Funksjon og oppgave
I psykomotrisitet gjelder forskjellige funksjonelle prinsipper med hensyn til bevegelseskontroll. Dermed hviler psykomotoriske studier på to søyler. På den ene siden er de grunnleggende forestillingene i hverdagen som å gripe, nå, stå, skrive og snakke samt bevegelse. På den annen side skal de generelle funksjonsprinsippene inkluderes. Det er alltid nødvendig å tilpasse sine egne bevegelser til miljøet. For eksempel å berøre en ting på et bestemt sted. For dette kreves først en romlig koordinat, relatert til målposisjonen. Da må visse leddposisjoner antas, noe som ikke kan gjøres uten kombinerte muskelkrefter og visse muskelinnervasjoner. Dermed involverer motorisk transformasjon muskelinnervering, muskelkrefter og fingertupp felles stilling. Dermed kan ikke bevegelseskontroll være begrenset til enkelte lemmer. For eksempel, når armen løftes, flyttes kroppens tyngdepunkt. Dette resulterer i aktivitet i bein muskler for å fortsette å opprettholde balansere. Når du går, er det en gjensidig avhengighet mellom samtidig bevegelse av forskjellige lemmer som må koordineres. Utviklingen av svekkede bevegelser tilskrives et samspill mellom psykologisk erfaring, men også utvikling av oppfatninger og motoriske ferdigheter. Et sammendrag finner sted under tekniske begreper Motopädie, Mototherapie samt Motopädagogik i tillegg, bevegelse terapi og / eller bevegelsespedagogikk. I prinsippet beskriver psykomotrisitet alltid personlighetsutvikling fra et helhetlig synspunkt. Psyke og fysisk er derfor alltid koblet sammen og bevegelsesprosesser er basert på selvbevissthet. Derfor sier holdningen til en person alltid noe om hans mentale tilstand. Samtidig har bevegelser ikke bare en effekt på egen motorikk, men også på oppfatningen av egne evner. Spesielt uttalt og sammenkoblet er rasjonelle og emosjonelle så vel som mentale prosesser hos barn. Dette gjør det klart hvorfor følelser også uttrykkes gjennom bevegelser eller gjennom bevegelsessekvenser. Terapeutisk brukes derfor bevegelsesspill for å lette kontakten med barn. Bevegelse er derfor ideell for å først bygge opp og deretter konsolidere bevegelseskompetanser. Enheten i motoriske og mentale prosesser beskriver begrepet "psykomotorisk" i resultatet. Å få betydning i moderne medisin er begrepet "psykomotorisk", som beskriver fremme av utvikling ved hjelp av bevegelse.
Sykdommer og plager
Det kan være motoriske abnormiteter forbundet med atferdsmessige underskudd i barndom. Ifølge Kiphard er disse basert på "minimal hjernedysfunksjon." Det kommer til underskudd i bevegelse og / eller persepsjon og i det videre løpet til hyperaktivitet, en motorisk rastløshet i tillegg til konsentrasjon forstyrrelser eller en hemmet oppførsel. I følge Kiphard kan motorisk aktivitet stabilisere og harmonisere barnets eller ungdommens personlighet. Trampolinen passer for eksempel veldig godt til trening samordning og bevegelse. Fysiske, mentale og psykologiske funksjonsnedsettelser kan behandles positivt med elementene i psykomotrisitet. Dette gjelder svekkelser i områdene kognisjon og kommunikasjon, så vel som områdene følelser, motoriske ferdigheter og sanseoppfatning. Allerede tidlig barndoms utvikling kan forstyrres for eksempel innen områdene kognisjon, språkutvikling, men også følelsesmessighet og de formative grunnleggende strukturene for senere sosial atferd. I detalj kan det være en forstyrret selv- og kroppsopplevelse gjennom utilstrekkelige muligheter for fysisk uttrykk og utilstrekkelig evne til oppfatning og implementering av sanseopplevelser. Manglende eller manglende evne til å anerkjenne regler tilhører også dette området. enurese (sengevæting etter utgangen av 4. leveår) kan også skyldes en forstyrret psykomotorisk funksjon. I den primære formen har barnet aldri vært tørt; i sekundærform, blære kontrollen har senere opphørt. I tillegg til de nevnte psykomotoriske forstyrrelsene, vekst retardasjon når det gjelder lengde og vektøkning, kan det også forekomme i noen tilfeller. Depressive atferdsmønstre er heller ikke uvanlig.
