En sunn selvtillit er en viktig komponent for mental Helse. I dagens verden, hvor samfunnet beveger seg mer og mer mot individualisering, er det viktigere enn noen gang.
Hva er selvtillit?
Begrepet selvfølelse står for vår egen interne vurdering når det gjelder vår personlighet, ferdigheter, talenter, styrker og svakheter. Begrepet selvfølelse står for vår egen interne vurdering når det gjelder vår personlighet, ferdigheter, talenter, styrker og svakheter. Den mates i stor grad av opplevelser vi har gjennom livet. De som er undervist i barndom å være en verdifull person utvikle en grunnleggende tillit til andre mennesker som gjør deres senere liv lettere. Selvtillit er ikke en statisk tilstand. Gjennom hver ny opplevelse, enten positiv eller negativ, endres selvbildet. Den består i hovedsak av tre komponenter:
Selvobservasjon: noen som har hatt positive opplevelser i visse situasjoner stoler på sine evner og håndterer situasjoner mer rolig enn noen som disse situasjonene er mer angstprovoserende for. Kunnskap om egen fysisk attraktivitet kan også styrke eller svekke selvtilliten. Sosiale sammenligninger: I tillegg til introspeksjon, sammenligner vi oss hele tiden med andre mennesker. Oppfører andre seg på samme måte i visse situasjoner? Hvem er bedre og hvorfor? Dette har igjen en innvirkning på selvfølelsen. Tilbakemelding: Når vi blir anerkjent, beundret og hyllet, styrkes selvfølelsen. Kritikk fra andre og problemer med dem kan undergrave selvfølelsen.
Funksjon og oppgave
Positiv selvtillit er en kilde til styrke for hverdagen vår. Vi vil vite: Hvem er jeg? Hva er jeg i stand til? Hvor verdifull er jeg? Folk som vet et positivt svar på disse spørsmålene har et styrkende grunnlag. En følelse av ens styrker er en viktig nøkkel til en persons livstilfredshet, Helse og suksess. Dårlig eller svingende selvtillit kan derimot lamme og svekke en person til det punktet depresjon. Et pålitelig psykologisk fundament hjelper oss til bedre å tåle hverdagens krav, fra sykdom, separasjon/skilsmisse, arbeidsledighet til mestring av (natur)katastrofer. For å forbli i stand til å handle, trenger man en viss indre selvtillit. Spesielt i tider med økende individualisering er et stabilt indre viktig for å bli bevisst sin egen verdi. En positiv selvfølelse kan omskrives som selvrespekt, selvtillit, selvhevdelse osv. Uansett hvilke begreper som velges, forblir effekten den samme. Personer med god selvfølelse har god tillit til egne evner og har derfor lettere for å ta risiko enn usikre mennesker. De kan også mislykkes, men de ser etter årsaken til feilen ikke bare i seg selv, men også i ytre omstendigheter som vi bare har begrenset innflytelse over. Fordi de har følelsen av at de også kan uttrykke ønsker og behov, føler de seg mer tilfredse totalt sett enn selvsikre mennesker. Mennesker som mangler selvtillit er ikke sikre på sine evner og styrker. Av denne grunn har de en tendens til å vike unna risiko og har en tendens til å unngå vanskelige oppgaver, siden de ikke er så godt i stand til å takle nederlag og vanligvis tilskriver dem sine egne mangler. De har liten tillit til seg selv og trekker seg lett. Fordi deres lave selvtillit gjør at de desto mer trenger ekstern anerkjennelse, viser de ikke hva de er laget av og blir derfor ofte undervurdert av de rundt dem. De ønsker heller ikke å tiltrekke seg ubehagelig oppmerksomhet.
Sykdommer og klager
Til en viss grad, som sosiale vesener, er vi alle avhengige av anerkjennelse av andre mennesker. Men de som gjør sin egenverdi fundamentalt avhengig av ekstern anerkjennelse, setter seg selv under et enormt press for alltid å glede andre og er villige til å gjøre nesten hvilken som helst innrømmelse for å motta den anerkjennelsen. Hvis denne anerkjennelsen ikke kommer, eller hvis det kommer kritikk, reagerer disse menneskene veldig lett og tolker det som en avvisning av deres person. Dette får dem til å føle seg mindreverdige, og et uttalt mindreverdighetskompleks kan til og med utvikle seg. Som et resultat kan en indre tvang føles for å kompensere for denne underlegenhet og for å overbevise andre desto mer om ens egne prestasjoner. Hos menn fører denne følelsen ofte til en usunn arbeidsnarkoman fordi de er mer statusavhengige enn kvinner. Når selvfølelsen er svekket, er det vanskelig å fremstå som selvsikker overfor omverdenen. Det er alltid frykten for ikke å kunne møte andres krav eller for å skamme seg selv. Hos noen mennesker går denne frykten så langt at de utvikler en ekte sosial fobi og unngå andre mennesker. Ved å trekke seg forverrer de imidlertid problemet fordi den ytre anerkjennelsen som er så viktig for dem, da mangler helt. Resultatet er en ond sirkel som ofte fører til alvorlig depresjon og til og med selvmordstendenser. I disse tilfellene bør råd fra en lege umiddelbart søkes. I denne trygge rammen kan pasienten ideelt sett til og med lære å åpne opp i sin ufullkommenhet, som til syvende og sist ethvert menneske besitter. Imidlertid sager vårt nåværende optimaliseringssamfunn i økende grad bort på selvtilliten til mennesker med en generelt positiv selvfølelse. På grunn av det permanente kravet om å alltid yte sitt beste overalt, ellers å bli betraktet som en fiasko, blir selv personer med en positiv selvtillit ofte systematisk presset inn i en utbrenthet.
