Sjokkposisjonering: Førstehjelp ved sjokk

Kort overblikk

  • Hva betyr sjokkposisjonering? I sjokkstilling plasserer førstehjelperen bena til offeret liggende flatt på ryggen høyere enn hodet. Dette for å hindre at de blir bevisstløse eller at sirkulasjonen deres kollapser.
  • Slik fungerer sjokkstillingen: legg offeret flatt på ryggen på gulvet, plasser bena ca 20 til 30 grader høyere enn overkroppen/hodet på en solid gjenstand (f.eks. avføring) eller hold dem oppe.
  • I hvilke tilfeller? For ulike typer sjokk.
  • Risikoer: Ingen, med mindre sjokkposisjonering brukes i feil tilfeller (se under "Forsiktig!").

Forsiktig!

  • Ikke bruk sjokkposisjonering for sjokk som stammer fra hjertet (kardiogent sjokk, f.eks. hjerteinfarkt) - sjokkposisjonen vil gi ekstra belastning på hjertet!
  • Ikke bruk sjokkposisjonen for alvorlig hypotermi, pustebesvær, brukne bein, bryst- og mageskader eller skader på hodet og ryggraden! Ved skader og sår over hoften vil sjokkstillingen øke blodstrømmen der.

Hvordan fungerer sjokkposisjonering?

Sjokkposisjonering (sjokkposisjon) brukes i førstehjelp for å stabilisere en pasients sirkulasjon frem til nødetatene kommer. Den brukes hvis offeret fortsatt er ved bevissthet.

Slik går du frem med sjokkposisjonering:

  1. Plasser bena hans omtrent 20 til 30 grader eller omtrent 30 centimeter høyere enn overkroppen/hodet. Du kan enten holde dem eller plassere dem på en boks, trinn osv. Dette vil forbedre blodstrømmen til hjernen og andre organer.
  2. Hold offeret varm, for eksempel med en jakke eller (rednings)teppe.
  3. Snakk betryggende til personen som ligger nede og unngå å forårsake ytterligere spenning.
  4. Sjekk pasientens pust og puls regelmessig inntil nødetatene kommer.
  5. Prøv å stoppe eventuell blødning (f.eks. med trykkbandasje).

Blodet fra bena strømmer tilbake til midten av kroppen under sjokkposisjonering. De vitale organene får dermed bedre oksygentilførsel. Det er best å legge den berørte personen på et teppe og pakke dem inn. Dette forhindrer hypotermi. Snakk betryggende med pasienten og unngå unødvendig belastning. Hvis pasienten mister bevisstheten før nødetatene kommer, plasser dem i hvilestilling.

Ikke la pasienten spise eller drikke noe hvis de er i sjokk.

Hva er sjokk?

Leger skiller mellom ulike typer sjokk, bl.a

  • Hypovolemisk sjokk (utløst av mangel på volum, dvs. alvorlig tap av væske/blod)
  • Kardiogent sjokk (utløst av en utilstrekkelig pumpekapasitet i hjertet, f.eks. ved hjerteinfarkt, myokarditt eller lungeemboli)
  • Anafylaktisk sjokk (alvorlig allergisk reaksjon)
  • Septisk sjokk (i sammenheng med blodforgiftning = sepsis)
  • Nevrogent sjokk (ved svikt i nerverelatert blodtrykksregulering, f.eks. ryggmargsskader)

Sjokk kan gjenkjennes av symptomer som blek hud, skjelving, skjelving, kaldsvette, rastløshet og angst. Slitløshet og nedsatt bevissthet er også tegn på sjokk.

Det må alltid påregnes sjokk hos skadde og/eller syke personer. Spesielt små barn kan i utgangspunktet se ut til å ha det bra helt til de plutselig kollapser.

Når utfører jeg sjokkposisjonering?

Sjokkposisjonering utføres hvis den berørte personen fortsatt er ved bevissthet og puster på egenhånd. Det vurderes generelt i følgende tilfeller:

  • volummangelsjokk (med mindre det skyldes kraftig blødning i øvre del av kroppen, da sjokkstillingen vil øke blodstrømmen der og dermed blodtapet)
  • anafylaktisk (allergisk) sjokk
  • septisk sjokk

Når bør jeg ikke bruke sjokkposisjonering?

Ikke bruk sjokkposisjonering for

  • kardiogent sjokk og hjertesykdommer generelt
  • åndenød
  • Hode- og ryggskader
  • Bryst- og mageskader (vanligvis for sår over hoften)
  • beinbrudd
  • alvorlig hypotermi

Risiko forbundet med sjokkposisjonering

Som førstehjelper er det ikke mye du kan gjøre galt med støtposisjonen – med mindre du bruker den i tilfeller der støtposisjonen ikke anbefales. Hvis du for eksempel hever bena til en pasient som blør fra hodet, brystet eller magen, kan dette øke blødningen.

Hvis du plasserer en pasient med en ryggradsskade i sjokkposisjon, kan det forverre skaden ved å flytte dem.

Hvis noen er alvorlig hypotermisk, kan den velmente sjokkstillingen føre til at mye kaldt blod strømmer tilbake til midten av kroppen. Dette kan forverre hypotermi.

Sjokkposisjonen kan også være svært farlig for pasienter med sjokk som stammer fra hjertet (kardiogent sjokk) – den økte blodrefluksen forårsaket av heving av bena gir ekstra belastning på det pumpende svake hjertet.