Kort overblikk
- Definisjon: markant redusert fysisk (og muligens mental) motstand og kapasitet.
- Symptomer: redusert styrke og utholdenhet, rask utmattelse, senket gange, tap av muskelmasse, uønsket vekttap, nedsatt organfunksjon
- Årsaker og risikofaktorer: eldre alder, visse sykdommer (som høyt blodtrykk), underernæring, sosial isolasjon, muligens kvinnelig kjønn
- Behandling: styrke- og utholdenhetstrening, fallprofylakse, protein- og vitaminrikt kosthold, tilstrekkelig væskeinntak, behandling av eksisterende tygge- og svelgeproblemer samt samtidige sykdommer, unngå unødvendige fysiske og psykiske belastninger
- Forebygging: Det anbefales samme tiltak for dette som for behandling.
Skrøpelighetssyndrom: definisjon og symptomer
Det engelske begrepet frailty betyr "skjørhet". I lang tid ble dette ansett som en normal ledsager av alderdom. Men med utviklingen av geriatrisk medisin (geriatri) som et selvstendig forskningsfelt, blir den progressive nedgangen i ytelse i alderdommen sett på en mer differensiert måte.
Det geriatriske begrepet skrøpelighetssyndrom betyr mer enn naturlig aldring av kropp og sinn. Den beskriver et komplekst klinisk bilde med flere mulige symptomer:
- lav styrke og utholdenhet
- rask utmattelse
- bremset gange
- reduksjon av muskelmasse
- nedsatt organfunksjon
Effekter
Symptomkomplekset forårsaker betydelig redusert fysisk (og noen ganger mental) motstand og ytelse. Den fysiske mottakelighet omtales av leger som økt sårbarhet. Det resulterer for eksempel i at pasienter har høyere risiko for fall, utvikler komplikasjoner oftere under eller etter kirurgiske inngrep, og tar lengre tid å komme seg.
Risikoen for ytterligere sykdommer, lengre døgnopphold, omsorgsbehov og funksjonsnedsettelser samt risiko for død øker også i forbindelse med skrøpelighetssyndromet.
Den økte sårbarheten gjør også at personer med skrøpelighetssyndrom ofte takler sykehusinnleggelse eller uønskede endringer i daglige rutiner og vaner dårligere enn sine ikke-berørte jevnaldrende.
På mellomlang sikt kan skrøpelighetssyndrom i økende grad begrense autonomien til de berørte og deres evne til å delta i samfunnet. Psykiske problemer, inkludert depresjon, kan da ytterligere forverre det kliniske bildet.
Skjørhetssyndrom: årsaker og risikofaktorer
I medisin diskuteres en lang rekke årsaker og risikofaktorer for utvikling av skrøpelighetssyndrom.
Alder
Sykdommer
Personer som lider av visse sykdommer har økt risiko for skrøpelighet. Typiske sykdommer inkluderer høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt, kreft og diabetes mellitus. Men kognitive svekkelser (som de som er forårsaket av demens) og psykiske lidelser kan også utløse skrøpelighetssyndrom.
Muskelmassen avtar ofte med alderen. Dette favoriserer også utviklingen av skrøpelighetssyndrom med typiske symptomer på tap av styrke og utholdenhet.
Underernæring ernæring~~POS=HEADCOMP
Studier viser at mange skrøpelige pasienter har mangel på visse næringsstoffer. Spesielt en mangel på vitamin D, vitamin E, karotenoider og proteiner anses av ernæringsfysiologer å være en medvirkende årsak til skrøpelighetssyndrom.
Mangelsymptomer favoriseres av den ofte avtagende appetitten, luktesansen og smakssansen i høy alder, samt av alders- eller sykdomsrelaterte problemer med tygging og/eller svelging.
Sosial isolasjon
Ensomhet og mangel på mental stimulering er andre mulige årsaker eller risikofaktorer for skrøpelighetssyndrom.
Kjønn
Noe vitenskapelig forskning tyder på at kvinner har en litt høyere risiko for skrøpelighet enn menn. Dette er imidlertid (ennå) ikke klart avklart.
Skjørhetssyndrom: Diagnose
- Vekttap
- langsom ganghastighet
- muskelsvakhet
- trene intoleranse
- lav aktivitet
I hvilken grad de enkelte kriteriene gjelder vurderes i en personlig samtale mellom lege og pasient. I tillegg kan ulike tester brukes. For eksempel kan legen teste muskelstyrken ved å sjekke intensiteten på håndtrykket, eller be pasienten reise seg fra stolen på frihånd.
I praksis brukes også den såkalte FRAIL-screeningen i form av et spørreskjema for diagnostisering. Følgende kriterier spørres:
- Tretthet: Er du trøtt mesteparten av tiden?
- Motstand (muskelstyrke): Klarer du å klatre en etasje i trapper?
- Ambulasjon (gangevne): Klarer du å gå 100 meter uten problemer?
- Sykdom: Lider du av mer enn fem sykdommer?
- Vekttap: Har du utilsiktet gått ned mer enn fem kilo i løpet av de siste seks månedene?
Hvis tre kriterier gjelder, er diagnosen skrøpelighetssyndrom. Hvis bare to kriterier gjelder, kalles det prefrailty – et forstadium av skrøpelighetssyndrom der videre utvikling av syndromet ofte kan forebygges ved hjelp av forebyggende terapeutiske tiltak.
Skrøpelighetssyndrom: terapi og forebygging
Følgende tiltak kan hjelpe mot skrøpelighetssyndromet:
- Fallforebygging: Å trene styrke og balanse kan forhindre fall. Skånsomme idretter som Tai Chi har vist seg effektive for dette formålet.
- Ernæringsterapi: Et proteinrikt kosthold med tilstrekkelig inntak av vitamin D, vitamin E og karotenoider kan kompensere for eller forhindre underernæring. Tilstrekkelig hydrering er også viktig – eldre føler vanligvis sjeldnere tørst og drikker derfor ofte for lite, noe som kan forverre skrøpelighet.
- Tygge- eller svelgeproblemer: Hvis personer med skrøpelighetssyndrom har problemer med å tygge og/eller svelge, er det viktig å behandle dem riktig for å sikre tilstrekkelig matinntak.
- Behandling av samtidige sykdommer: Eksisterende samtidige sykdommer som hypertensjon eller hjerteproblemer bør behandles effektivt. Hvis pasienten tar ulike medisiner, bør en lege sjekke disse medisinene for mulige interaksjoner og justere dem om nødvendig.
Skrøpelighetssyndrom: Forebygging
Alle tiltak som anbefales for behandling av skrøpelighetssyndrom egner seg også til forebygging – for eksempel et kosthold rikt på protein og vitaminer, tilstrekkelig væskeinntak, styrke- og utholdenhetstrening og et tilfredsstillende sosialt liv. Å ta dette rådet til seg på et tidlig stadium legger grunnlaget for et oppfylt liv uten skrøpelighetssyndrom, selv i høy alder.
