Solstikk: Kort oversikt
- Hva skal man gjøre ved solstikk? Bring den berørte personen i skyggen, løft overkroppen/hodet, gi å drikke, avkjøl hodet, roe ned
- Risiko for solstikk: Ved alvorlig solstikk kan hjernen hovne opp (hjerneødem), i ekstreme tilfeller med døden til følge.
- Når skal man oppsøke lege? Hvis det er tegn på alvorlig solstikk eller hjerneødem (forverret tilstand, tap av bevissthet, anfall, etc.).
Forsiktighet.
- Symptomer på solstikk dukker vanligvis ikke opp før den berørte personen lenge har vært ute av solen.
- Ikke la barn være alene med solstikk.
- De som lider bør kun ta smertestillende midler som diklofenak eller ibuprofen etter konsultasjon med lege.
- Ring 911 hvis den berørte personen mister bevisstheten eller begynner å få anfall.
Solstikk: Symptomer
Hvis hodet eller nakken får for mye sol, kan det oppstå solstikk. Triggere er de langbølgede varmestrålene (infrarøde stråler) i sollys. De kan overopphete hodet lokalt, irritere hjernehinnene og, i alvorlige tilfeller, påvirke selve hjernen. Du kan lese hvordan du gjenkjenner solstikk i artikkelen Solstikk – Symptomer.
Solstikk: Hva skal jeg gjøre?
- Skygge: Flytt den berørte personen til et kjølig, skyggefullt sted, helst et kjølig, mørklagt rom.
- Riktig plassering: Plasser den berørte personen på ryggen, med hodet og overkroppen litt hevet, for å avlaste trykket på hodet og nakken. Legg for eksempel en pute under. Sengeleie er tilrådelig.
- Kalde kompresser: Disse bør du bruke til å kjøle ned hodet og nakken, og eventuelt overkroppen til den berørte. Du kan også bruke isbiter eller «kjølepakker» eller «ispakker», men legg aldri disse direkte på huden, alltid med et lag klut mellom (fare for frostskader!).
- Lindre: Spesielt barn med solstikk bør beroliges og ikke stå alene før de ubehagelige symptomene gir seg.
- Drikk rikelig med væske: Sørg for at den berørte personen drikker rikelig med væske (men ikke iskald!), forutsatt at det ikke er noen bevissthetsforstyrrelse.
- Nødanrop: Ring nødetatene hvis pasienten mister bevisstheten, tilstanden hans ikke forbedres raskt eller til og med forverres merkbart.
Smertestillende midler som ibuprofen eller diklofenak bør kun gis som førstehjelp ved solstikk etter legekonsultasjon. Ved svært alvorlig solstikk eller heteslag bør disse medisinene ikke brukes - i dette tilfellet, varsle akuttlegen umiddelbart!
Solstikk: Hjemmemidler
Hvis oppholdet i solen var forbundet med kraftig svette, kan den berørte ha mistet mye mineraler. Så kan du røre en teskje salt inn i en kopp avkjølt te eller et glass vann og la den berørte drikke det hele. Ved behov kan også en elektrolyttløsning fra apoteket være nyttig for å kompensere for salttap på grunn av kraftig svette (eller oppkast).
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
Solstikk: Homeopati
Noen mennesker er avhengige av støtte fra homeopati for ulike plager. Homøopatene Natrium carbonicum, Belladonna og Glonoinum sies for eksempel å være nyttige for solstikk.
Konseptet med homeopati og dets spesifikke effekt er kontroversielt i vitenskapen og ikke klart bevist av studier.
Solstikk: Risikoer
Typiske tegn på solstikk inkluderer symptomer som knallrødt, varmt hode, hodepine, svimmelhet og tretthet. Kvalme, oppkast og lett feber er også mulig.
Ved solstikk derimot, påvirkes vanligvis ikke sirkulasjonen. Derfor er det bare svært sjelden livsfare, for eksempel hvis et såkalt hjerneødem utvikler seg som en komplikasjon til alvorlig solstikk. Dette er en opphopning av væske i hjernevevet: de inflammatoriske prosessene ved solstikk gjør blodåreveggene mer permeable, slik at mer væske slipper ut i vevet – hjernen svulmer opp og presser mot hodeskalleveggen, som imidlertid ikke kan slippe ut. Derfor, jo mer uttalt hjernehevelsen er, jo høyere er trykket inne i skallen. Dette kan skade de sensitive hjernecellene. I tillegg komprimerer høytrykket de fineste blodårene, noe som påvirker tilførselen av nerveceller.
I tillegg til hodepine, kvalme, oppkast og svimmelhet kan en økning i intrakranielt trykk blant annet gi følgende symptomer:
- Anfall (epileptiske anfall)
- Bevissthetsforstyrrelser (som forvirring, døsighet og til og med koma)
- Redusert respirasjon opp til pustestans (respirasjonsdepresjon)
Tegn på solstikk hos små barn
Solstikk: Når skal man oppsøke lege?
Hvorvidt lege bør oppsøkes avhenger av hvor alvorlig solstikket er og hvordan pasientens tilstand utvikler seg. I de fleste tilfeller avtar symptomene i løpet av timer til maksimalt to dager. Voksne kommer seg ofte raskere enn barn.
Men hvis pasientens tilstand ikke forbedres eller til og med forverres til bevisstløshet, bør du umiddelbart ta pasienten til lege eller tilkalle legevakt!
Solstikk: Undersøkelser av legen
Ved mistanke om solstikk vil legen først ta pasientens sykehistorie (anamnese). Det betyr: han stiller pasienten eller foreldrene (når det gjelder berørte barn) ulike spørsmål som er viktige for diagnosen. Eksempler:
- Hvor lenge var du/barnet ditt i solen?
- Hvilke klager oppsto?
- Nøyaktig når oppsto symptomene?
- La du/barnet ditt merke til noen bevissthetsforstyrrelser som forvirring?
- Er det noen kjente pre-eksisterende forhold?
Fysiske undersøkelser
I neste trinn måler legen pasientens kroppstemperatur, blodtrykk og hjertefrekvens. I tilfelle av solstikk er alle tre parameterne vanligvis umerkelige. Hudtemperaturen på hodet eller pannen er også betydelig. Den er ofte forhøyet i solstikk. Hodebunnen kan også være synlig rød.
I tillegg vil legen bruke enkle spørsmål for å sjekke pasientens orientering til tid og sted og teste refleksene til hjernestammen (f.eks. pupillrefleks).
Ytterligere undersøkelser er vanligvis ikke nødvendig ved solstikk. Bare hvis pasientens sirkulasjon er ustabil eller legen mistenker økt intrakranielt trykk, er ytterligere undersøkelser passende.
Undersøkelser for mistanke om hjerneødem
Ved mistanke om økt intrakranielt trykk på grunn av cerebralt ødem, kan avbildningsprosedyrer som computertomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MRI) gi klarhet.
Dersom det ikke blir funnet tegn til økt intrakranielt trykk ved disse undersøkelsene, undersøkes cerebrospinalvæsken (CSF). Hvis årsaken til symptomene er bakteriell eller viral, finner man typiske spor i cerebrospinalvæsken; i motsetning til dette er funnene normale ved solstikk. En prøve av cerebrospinalvæsken oppnås ved CSF-punktur.
Ekskludering av andre årsaker
I sine undersøkelser må legen ta hensyn til at symptomer som de man ser ved solstikk også kan oppstå ved andre sykdommer. Disse inkluderer:
- Varmeutmattelse og heteslag: disse to tilstandene ligner på alvorlig solstikk. Skillet er imidlertid svært viktig fordi varmeutmattelse og heteslag krever ulik behandling.
- Meningitt: Solstikk er ofte ledsaget av en mild betennelse i hjernehinnene. Symptomer som ligner på bakteriell eller viral meningitt kan da oppstå. Vanligvis er imidlertid bakteriell meningitt assosiert med høy feber, i motsetning til solstikk.
- Hjerneslag: Det oppstår når blodtilførselen til deler av hjernen blir akutt avbrutt (for eksempel av en blodpropp). Mulige tegn inkluderer alvorlig hodepine, døsighet og svimmelhet - symptomer som også kan oppstå ved solstikk.
Solstikk: Behandling av lege
Behandlingen av solstikk avhenger av alvorlighetsgraden. Som regel kan solstikk behandles godt av seg selv (sengeleie i et kjølig, mørklagt rom, drikke rikelig med væske osv.). I alvorlige tilfeller (for eksempel når det er bevissthetstap) er behandling på sykehus nødvendig, muligens også på intensivavdelingen.
For eksempel kan legen gi pasienten infusjoner for å stabilisere sirkulasjonen. Ved økt intrakranielt trykk kan enkelte medisiner hjelpe bl.a. Epileptiske anfall, som kan oppstå i løpet av alvorlig solstikk, kan også behandles med medisiner.
Forhindre solstikk
Dersom et (langvarig) opphold i solen ikke kan unngås, bør man i det minste bruke hodeplagg. Solkrem (f.eks. for babyer eller skallede mennesker) er ineffektiv som hodebeskyttelse. Den blokkerer bare delvis ultrafiolette stråler, men ikke varmestrålene (infrarøde stråler) som forårsaker solstikk. Kun hodeplagg som skjerf, lue eller caps kan hjelpe mot disse.
Spesielt anbefalt er hodebelegg som ikke lar noen solstråler trenge inn i skallen og dermed hindre oppvarming. Disse er hovedsakelig lyse hodeplagg: De reflekterer mesteparten av sollyset. Dette gjør at hodet under ikke kan varmes opp like mye som under for eksempel svarte tekstiler. Dette forhindrer effektivt solstikk.
