Stamming som en form for taleforstyrrelse
stamming er en veldig kjent forstyrrelse av talestrømmen. I stamming, setninger blir ofte avbrutt og visse lyder gjentas (eksempel: ww-hva?). Det ser ut som om den berørte personen sitter fast på ett sted.
Det å trykke på bestemte bokstaver er også typisk for stamming. Årsakene til stamming kan deles inn i to grupper. På den ene siden er det psykologiske grunner som fører til stamming.
På den annen side øker stamming nervøsitet og frykt. Hos barn forekommer stamming imidlertid ofte uten noen gjenkjennelig grunn. Faktisk er stamming et vanlig skritt som oppstår i barndom. Mellom to og fem år oppstår fenomenet ofte at barn leter etter et ord og gjentar det så lenge det gjentas. Vanligvis forsvinner imidlertid denne stammingen igjen når barnas tale skrider frem.
Dyslalia som en form for taleforstyrrelse
Begrepet dyslalia ble tidligere ofte brukt for å beskrive en artikulasjonsforstyrrelse. Det er en samlebetegnelse for forskjellige lidelser. Forstyrrelsene gjelder alltid uttale av ord eller lyder.
En veldig kjent form for artikulasjonsforstyrrelse eller dyslalia er lisping. Her dannes ikke S-lyder riktig og det produseres en susende lyd. Det sies at et barn skal kunne uttale alle talelyder riktig ved sin sjette bursdag.
Frem til denne alderen er feiluttalelsesfeil normale og er en del av en språkutvikling. Men hvis barnets uttale etter sjette bursdag blir feil, kan man snakke om en artikulasjonsforstyrrelse. Årsakene til dette er mange og varierte.
På den ene siden svake eller utilstrekkelig koordinerte muskler i munn kan være grunnen. En hørselsforstyrrelse eller mangel på diskriminering av lignende lyder kan også være årsaken til artikulasjonsforstyrrelsen. En hørselstest hos legen bør utelukke en hørselsforstyrrelse. Riktig uttale kan fremmes av en logoped. Her brukes for eksempel øvelser for å styrke munn motor ferdigheter.
