Lisping som en form for taleforstyrrelse
Lisping er en form for dyslalia. Ved lisping er ikke sibilantene riktig dannet. Sibilantene er s, sch og ch. Ofte påvirkes imidlertid lyden s.
Normalt dannes S-lyden med tunge mot tennene. Det er imidlertid viktig at tunge ligger i bunnen av den nedre tannraden. Problemet med lisping er at tunge ligger for høyt rundt munn eller glir mellom tennene. Den resulterende lyden ligner deretter den engelske “th”. Sibilantene er veldig vanskelige lyder, og det er derfor barn trenger lang tid på å lære dem.
Årsaker til taleforstyrrelser
Årsakene til taleforstyrrelser kan være veldig forskjellige. På den ene siden er det stadig vanligere at barn med en generell utviklingsforsinkelse også har en forsinket taleutvikling. For eksempel kan mental retardasjon føre til en taleforstyrrelse.
Årsaker til dette kan for eksempel være skade under eller etter fødselen. En psykologisk årsak kan også være mulig. Langt sykehusopphold og deres konsekvenser (sykehusinnleggelse) eller dårlige sosiale forhold sies ofte å ha en negativ innflytelse på språkutviklingen.
Autistiske pasienter har også en tendens til å ha en forsinkelse i taleutviklingen. Spesielt Kanner-typen blir ofte berørt. Taleforstyrrelser, der bare uttale forstyrres, har ofte muskulære (motoriske) årsaker.
For eksempel musklene i tungen og gulvet i munn er ofte ikke tilstrekkelig utviklet, og det er derfor visse lyder ikke kan produseres riktig. En hørselsforstyrrelse bør også alltid kontrolleres. Hvis hørselsforstyrrelsen er til stede, skyldes taleforstyrrelsen den utilstrekkelige oppfatningen av lydene.
Dette gjør det også vanskelig å gjenta lydene riktig. Misdannelser i tennene eller kjeven bør også kontrolleres. og hva er en utviklingsforstyrrelse?
Stress som en årsak til en taleforstyrrelse
Selv hos barn uten taleforstyrrelser, feil eller en stoppet talestrøm kan oppstå under stress. Dette er normalt og kan vanligvis reduseres ved å desarmere stressende situasjoner. Det er viktig å gi barnet ro og tillit til redusere stress.
Imidlertid kan en taleforstyrrelse også føre til stress. Spesielt hvis barnet blir ertet av jevnaldrende eller irettesatt av foreldrene eller lærerne for feil språk. Her anbefales det å rose den riktige uttalen, men ikke kritisere feil. I verste fall vil barnet ellers bli betinget av å snakke mindre og mindre.
