Standardverdier blodgassanalyse
- Oksygen: Deltrykket til oksygen i blod kan variere litt avhengig av alder. Det skal alltid være mellom 80 mmHg og 100 mmHg. Hos pasienter over 75 år kan det også være under 80 mmHg.
Avvik under den nedre referanseverdien er også mulig i tilfelle alvorlige, kroniske lungesykdommer eller hjerte. I de fleste tilfeller føler pasienter seg imidlertid subjektivt godt og er vanligvis tilstrekkelig oksygenerte. - karbondioksid: Det normale karbondioksidpartialtrykket bør være mellom 35 - 45 mmHg uavhengig av alder.
I tilfelle redusert utånding av karbondioksid pga lunge sykdommer, kan verdien skifte oppover. Hvis kronisk lunge sykdommer er til stede, tolereres de økte karbondioksidnivåene vanligvis godt og pasienter kan være klinisk upåfallende. Men hvis partialtrykket stiger raskt, kan dette være et uttrykk for utmattelse i luftveiene, noe som er en absolutt nødsituasjon.
- PH-verdi: pH-verdien er et mål som indikerer styrken til en sur (azid) eller basisk (alkalisk) løsning i forhold til innholdet av hydrogenioner. Hvis pH er lav, er det et høyt antall hydrogenioner i mediet som undersøkes, noe som kan føre til acidose, en sur metabolsk tilstand, i kroppen. Hvis pH er høy, er det få hydrogenioner, og hvis denne tilstanden finnes i kroppen, kalles den alkalose.
Den normale pH-verdien i blod bør være mellom 7.36 og 7.44. PH-verdien er et mål på hydrogenionkonsentrasjonen. En lav pH-verdi indikerer en høy konsentrasjon, en høy pH-verdi indikerer en lav konsentrasjon.
Avvikene fra normal pH-verdi er allerede kort nevnt ovenfor og kan ha forskjellige årsaker. For eksempel kan en redusert utånding av karbondioksid føre til en sur metabolsk situasjon i organismen, dette kalles luftveisårsak. Hvis for eksempel nyrene ikke lenger kan skille ut hydrogenioner i tilstrekkelig grad, blir dette referert til som en metabolsk årsak.
- Bikarbonat (HCO3): Denne verdien indikerer konsentrasjonen av bikarbonat i blod. Det skal normalt være mellom 22 - 26 mmol / l. Det påvirkes ikke av respirasjon og er derfor en ren metabolsk parameter som også kan brukes til å diagnostisere en slik lidelse.
Hos pasienter med kronisk lunge sykdommer, slik som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), kan verdien også økes. Dette regnes som et kompenserende tegn på den aktuelle respiratoriske lidelsen. - Baseoverskudd (BE): Basisoverskuddet er mengden syrer eller baser som ville være nødvendige for å gjenopprette normal pH.
Flere standardbetingelser er definert. Basisoverskuddet indikerer således antall baser / syrer som ville være nødvendige for å normalisere pH til en verdi på 7.4 ved et karbondioksidpartialtrykk på 40 mmHg og en blodtemperatur på 37 ° C. Det er normalt mellom -5 og +5.
Hvis overflødig baseverdi er negativ, er det for få baser i blodet, så en lav pH-verdi (sur) kan antas. I motsatt tilfelle, dvs. hvis BE-verdien er for høy, er det for mange baser i blodet, blodet antar en alkalisk pH-verdi. BE-verdien påvirkes ikke av karbondioksidpartialtrykket og kan derfor også brukes til diagnostisering av metabolske forstyrrelser.
Ved kronisk obstruktiv lungesykdom kan metabolsk kompensasjon av luftveissykdommen også føre til en økning i BE-verdien. - Oksygenmetning (SO2): Oksygenmetningen indikerer andelen oksygen som er tilstede i blodet til den maksimale mulige absorpsjonskapasiteten til oksygen i blodet og er alltid gitt i prosent. Det skal være over 96% hos friske voksne.
Blodgassanalyse kan utføres på forskjellige måter. Vanligvis kreves arterielt blod for analysen. Dette kan tas fra øreflippen.
For dette formål gnides øreflippen med en blodsirkulasjonsfremmende salve. Salven har den effekten at blodtilførselen til øret er mye bedre enn vanlig, og dermed arterieres blodet. Det er viktig å merke seg at øreflippen ikke må masseres eller presses fast, da vevsvann eller plasma ellers kan forfalske blodgassanalyse verdier.
Deretter punkteres øreflippen med en lansett, et lite spissinstrument, og blodet samles i en kapillær. Dette er grunnen til at denne prosedyren også kalles kapillær blodprøvetaking. Det er viktig å merke seg at kapillær må hepariniseres, dvs. det må belegges med et middel som forhindrer koagulering av det oppsamlede blodet, ellers er evalueringen ikke lenger mulig.
Man bør derfor svinge kapillæren forsiktig slik at blodet også blandes med antikoagulantiet. Blodet blir nå satt i en spesiell analysator som viser verdiene etter en stund. Alternativt kan kapillarsamlingen også foregå ved fingertuppene ved å bruke samme fremgangsmåte.
Den mest nøyaktige måten å analysere verdiene er i rent arterielt blod. For dette formålet er imidlertid en arterien må punkteres, noe som ikke gjøres i rutinekontrollen, ettersom mulige komplikasjoner på grunn av f.eks. etterblødning etc. er for høye.
På intensivavdelinger, under operasjoner eller i svært presserende tilfeller, arteriell punktering blir likevel utført som standard fordi pasienten uansett er under medisinsk tilsyn og vanligvis blir det også gjort en permanent arteriell tilgang. For dette formålet velger man enten arterien i nærheten av radius eller håndledd eller bein arterie i lysken. En annen mulighet er å utføre blodgassanalyse fra en sentralt venekateter plassert i pasientens kropp. Her tas såkalt blandet venøst blod, som er nyttig for å diagnostisere pasientens metabolske og respiratoriske status. Rent venøst blod kan også brukes til analyse av blodgass, men anbefales ikke som standard fordi oksygeninnholdet kan variere sterkt avhengig av plasseringen av blodinnsamling punkt.
