Symptomer | Sårhelbredelsesforstyrrelse

Symptomer

Symptomet på sårheling lidelse er til slutt selve det ikke-helbredende. Avhengig av formen på sårheling forstyrrelse, kan kantene på såret avvike (såravfukting), vedlegge en akkumulering av blod (sår hematom) eller være død og dermed gulaktig (sårmargin nekrose). På grunn av betennelsesprosesser kan såret og noen ganger omgivelsene bli rødme, sjeldnere hovne, hovne, kløende eller til og med smertefulle.

Noen sår blir også fuktige. Hvis det er sikkert bakterier komme inn i et åpent sår, kan det for eksempel utvikle seg andre alvorlige symptomer som ikke lenger er lokalt begrensede feber. En annen og mye sjeldnere form for sårheling lidelse er den såkalte keloid.

Av ukjente årsaker fører dette til overdreven arrdannelse. På grunn av overproduksjon av bindevevvokser såret, men det resulterende arret er ekstremt stort og hevet. Laserterapi er best egnet til å behandle slike arr.

Diagnose

Diagnosen av en sårhelingsforstyrrelse kan vanligvis stilles av en lege som en blikkdiagnose. Det er vanskeligere å finne ut årsaken (e) til sårhelingsforstyrrelse. For å gjøre dette spør legen først pasienten sin nøyaktig hvordan såret oppsto, hvor lenge det har eksistert og om det har endret seg over tid.

Denne samlingen av medisinsk historie (anamnese) følges av en undersøkelse av såret. Legen ser nøye på såret og ser hvor langt det allerede har grodd (eller ikke). Hvis det er mistanke om en kausal underliggende sykdom, kan ytterligere undersøkelser være nyttige, som deretter tjener til å diagnostisere denne spesifikke sykdommen.

Det er mange forskjellige metoder som kan brukes til å behandle en sårhelingsforstyrrelseHvilken av disse som til slutt velges, avhenger fremfor alt av tilstand av såret, pasienten som helhet (underliggende sykdommer må alltid inkluderes i terapiplanleggingen!) og også på pasientens ideer. Først og fremst er det alltid viktig å rengjøre såret grundig.

Dette gjøres fortrinnsvis med en såkalt skylleløsning, som normalt er enten saltløsning eller en Ringers løsning beriket med kalsium og kalium ioner. Vanning utføres for å fjerne eventuelle bakterier og fremmedlegemer som kan ha kommet inn i såret, celleavfall og dødt vev fra såret. På lang sikt kan en antiseptisk vanningsoppløsning også brukes til sår som er forurenset med bakterier.

Hvis vanningen ikke gir tilstrekkelige resultater, kan det døde vevet alternativt fjernes kirurgisk. Såret blir deretter sydd igjen. En slik "debridering" skal bare utføres hvis det er bra blod sirkulasjon av vevet kan antas.

Siden sår generelt helbreder bedre når de er i et varmt, fuktig miljø, blir sår vanligvis dekket relativt sjenerøst med gjennomvåt kompresser. Alternativt kan spesielle geler og skum brukes. Det er viktig at bandasjen skiftes regelmessig, men ikke for ofte, da dette kan forstyrre helingsprosessen.

For ytterligere å støtte denne helingsprosessen kan visse stoffer påføres (f.eks hyaluronsyre) eller tatt (vitaminer, koagulasjonsfremmende medisiner). I sammenheng med terapi av en sårhelingsforstyrrelse er det også veldig viktig å oppdage og også behandle en underliggende sykdom, ellers kan ikke såret gro ordentlig til tross for de ovennevnte tiltakene. Contractubex® kan brukes til ulike typer arr, som er forårsaket av lidelser i såret.

Sårhelingsforstyrrelser kan føre til atrofiske arr (dvs. ikke nok bindevev dannes) eller hypertrofiske arr (der det dannes for mye bindevev). Tidlig påføring av Contractubex®, direkte etter lukking av såret, kan motvirke slike komplikasjoner av sårtilhelingsforstyrrelser. Den er tilgjengelig som en gel for massering i eller som et intensivt plaster for påføring over natten.