Tvangskontroll: Terapi og symptomer

Kort overblikk

  • Terapi: Kognitiv atferdsterapi med konfrontasjonsøvelser, noen ganger støttet av medisiner.
  • Symptomer: Tilbakevendende kontrollhandlinger som å sjekke gjenstander (f.eks. komfyr, dører) kombinert med angst og indre spenninger; pasienter vet at oppførselen deres er irrasjonell
  • Årsaker: Samspill mellom biologiske (genetiske) faktorer og miljøpåvirkninger (som traumatisk barndom, ugunstig oppvekst)
  • Diagnose: Ta sykehistorie ved hjelp av spesielle spørreskjemaer
  • Prognose: God prognose hvis behandlet tidlig av en utdannet terapeut

Hva er en kontrolltvang?

Kontrolltvangen er en svært vanlig form for tvangslidelse. Lider bruker ofte mange timer av dagen på å sjekke komfyren, kranene og dørene. I det lange løp hindrer de tidkrevende ritualene dem i å delta i livet og i å utføre hverdagsoppgavene sine. En uttalt tvang til å sjekke forårsaker derfor betydelig lidelse.

Denne formen for tvangslidelse er relatert til kontroll av objekter. Obsessiv-kompulsiv atferd som er relatert til kontroll over andre mennesker er mer en indikasjon på en personlighetsforstyrrelse. I dissosial personlighetsforstyrrelse, for eksempel, har de som lider liten empati for andre og noen ganger manipulerer de rundt dem.

Å ikke forlate huset lenger, ikke lage mat på komfyren eller ikke tenne stearinlys er unngåelsesstrategier som opprettholder eller til og med forverrer kontrolltvangen. I terapien avdekkes og jobbes det derfor med nettopp slike strategier. Psykoterapi i kombinasjon med medisiner, som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), hjelper i denne prosessen.

Av de psykoterapeutiske metodene har kognitiv atferdsterapi med konfrontasjonsøvelser vist seg spesielt effektiv. Her lærer de som lider å konfrontere frykten sin. Ved kontrolltvang betyr dette for eksempel å forlate huset uten å sjekke døren flere ganger.

I løpet av terapien, med hjelp av terapeuten, lærer pasienter å begrense seg til et normalt nivå av kontroll, det vil si å stole på seg selv. Dette er fordi personer med kontrolltvang alltid tviler på seg selv. Selv om de nettopp har låst døren, er de i neste øyeblikk usikre på om den er forsvarlig låst. I terapi øver de berørte på å ikke gi etter for trangen til å kontrollere. Over tid blir de stadig tryggere, og angsten avtar.

Hvordan viser en tvang til å kontrollere seg?

De berørte frykter at en forferdelig katastrofe vil skje på grunn av deres feil. For å forhindre denne katastrofen sjekker de for eksempel komfyrtoppen om og om igjen. De sier ofte høyt til seg selv: «Komfyren er av». Men de er aldri helt sikre. Så fort de beveger seg bort fra ovnen dukker fryktede tanker opp igjen og de må sjekke ovnen på nytt.

De har en lignende erfaring med kraner, lamper og dører. Å forlate huset blir dermed en pine. Når de kommer seg ut døren etter mye surring og tar ut nøkkelen, trykker de på dørhåndtaket flere ganger for å være sikker på at døren virkelig er låst. Noen må snu flere ganger og sjekke alt på nytt, andre igjen vil ikke forlate leiligheten sin i det hele tatt fordi frykten er for sterk.

En vanlig frykt for pasienter med kontrolltvang er også å kjøre over noen uten å være klar over det. De kjører derfor samme vei om og om igjen for å forsikre seg om at ingen har blitt skadet av dem.

Personer med kontrolltvang vet at atferden deres er irrasjonell, men klarer ikke å endre den. De kontrollerende handlingene gjentas ofte til det punktet av fullstendig utmattelse.

Hva er årsaker og risikofaktorer?

Dette alene er imidlertid ikke nok til å faktisk utvikle en tvang til å kontrollere. Andre faktorer må også være involvert, som traumatiske barndomsopplevelser eller en ugunstig oppdragelsesstil. En generell angst spiller en viktig rolle: engstelige mennesker har en tendens til å ta truende tanker svært alvorlig. De vil for enhver pris forhindre at tankene blir virkelighet.

Detaljer om årsaker, diagnostikk og behandling av tvangslidelser som kontroll-kompulsiv lidelse finnes i artikkelen Tvangslidelse. Der kan du også lese mer om selvhjelp ved tvangslidelser. I selvhjelpsgrupper deler gruppemedlemmer for eksempel erfaringer og tips for å implementere planlagte atferdsendringer.

Hvilke tester og diagnoser er tilgjengelige?

En kontrolltvang er en spesiell form for tvangslidelse. En terapeut bruker spesielle spørreskjemaer for å finne ut om dette er tilfelle. Diagnosen er et første viktig skritt på veien mot å få sykdommen under kontroll og mestring av hverdagen igjen.

Hva er sykdomsforløpet og dens prognose?