Underbevissthet: Funksjon, oppgave og sykdommer

Underbevisstheten vår lagrer alle inntrykk, ideer, ønsker, handlinger og minne som ikke er aktive for øyeblikket. Underbevisstheten er forskjellig fra det ubevisste. Dette er kroppslige prosesser som vi ikke tenker på, dvs. puste, hjerterytme og blod sirkulasjon.

Hva er underbevisstheten?

Det underbevisste sinnet er det området i psyken som ikke er tilgjengelig for oss. Det er en viktig del av vårt vesen og er underlagt det bevisste sinnet. Det underbevisste sinnet er det området i psyken som ikke er tilgjengelig for oss. Det er en betydelig del av vårt vesen og underordnet bevisstheten. Drømmer regnes som språket til det underbevisste sinnet. Over 90% av våre tanker og handlinger styres av underbevisstheten. Underbevisstheten sørger for at mange handlinger er automatiske og dermed avlaster det bevisste sinnet. Når vi er våken, fungerer underbevisstheten som et filter. Den behandler hver tanke og gjør ingen evaluering til god eller dårlig. Underbevisstheten lærer gjennom repetisjon. Jo oftere den blir presentert med viss informasjon, desto sterkere manifesterer slike uttalelser om eksistens seg. Under lesing samarbeider for eksempel underbevisstheten. Dette er fordi alt vi tar inn mens vi leser, samsvarer med den ubevisst tilgjengelige kunnskapen, minner, ønsker og ideer. Når vi leser, tar vi ikke bare inn fakta, men har et individuelt inntrykk av det vi leser, som behandles i underbevisstheten. Underbevisstheten oppfatter også ting som vår hjerne, hvis det skulle ta dem inn bevisst, ville bli overveldet av. Dermed blir all oppfatning som ikke er relatert til den nåværende aktiviteten absorbert av underbevisstheten. Ellers ville vi ikke kunne konsentrere oss om en aktivitet.

Funksjon og oppgave

Siden grunnlaget for psykoanalysen av Sigmund Freud har underbevisstheten vært gjenstand for kontrovers. I følge Freud lagrer underbevisstheten undertrykt innhold som vi bevisst sensurerer. I underbevisstheten fortsetter de undertrykte å operere og, hvis ikke "brakt til lys", kan føre til følelsesmessige forstyrrelser. Psykoanalytiker CG Jung beskriver den kollektive underbevisstheten som å ha lagret erfaringer fra hele menneskehetens historie. Disse antagelsene om psyken er vanskelige å verifisere empirisk, men på den fysiologiske siden har de for eksempel funnet sitt bevis i epigenetikk, der individuelle og kollektive erfaringer skriver seg inn biologisk. Nevrolingvistisk programmering ser i underbevisstheten alt som unnslipper øyeblikkelig oppmerksomhet. Selv når vi ikke vet det, styrer underbevisstheten de fleste av våre handlinger og følelser. Tanker utløser elektriske impulser og kjemiske reaksjoner i hjerne. Først når hjerne mottar en elektrisk impuls, reaksjoner oppstår. Det reagerer på tanken og kjemiske kontrollstoffer frigjøres. Det sentrale nervesystemet settes i beredskap for å gi passende reaksjoner. Med fødselsdagen er verken det bevisste eller det underbevisste sinnet sterkt utviklet. Fra nå av trykker hvert bilde, hver stimulans, hvert berøring, hvert uttalt ord underbevisstheten. Tanker som vi har absorbert permanent er spesielt sterkt innprentet. Men uansett om det er sant eller ikke, trykker underbevisstheten vår all innhentet informasjon. Dermed lagrer vi også unyttige, overflødige og usanne uttalelser og størkner dem. Annonsering bruker for eksempel stor kunnskap. Mennesket er en skapning av vane og har en tendens til å danne ubevisste mønstre for handling og tanke og å handle deretter. Selv om vi tror at vi tar overveiende rasjonelle og rimelige avgjørelser, er de fleste av våre beslutninger ledet av det underbevisste.

Sykdommer og plager

Vi kan ikke bare hente informasjon fra underbevisstheten. For å gjøre dette må visse teknikker brukes, som psykologer, psykoterapeuter, psykoanalytikere eller hypnotisører har mestret. I mange psykosomatiske sykdommer, traumatiske opplevelser og resulterende vanskeligheter med å håndtere andre mennesker, kan underbevisstheten brukes til konfliktløsning og helbredelse. Igjen og igjen hører vi om spontan selvhelbredelse, selv hos antatt utbehandlede pasienter. I disse øyeblikkene var underbevisstheten aktiv. Mens underbevisstheten pleide å bli sett på som stedet for mørke krefter, bruker medisinen i dag sin enorme kraft. Tanker kan kurere sykdommer, men de kan også gjøre oss syke. Tankene og holdningene til våre sinn kan til og med påvirke og endre genene våre, igjen en referanse til epigenetikk. Forskning har vist at to personer med identisk genetisk sammensetning, identisk sykdom, identisk sjanse for kur, og til og med samme behandlingsforløp vil utvikle seg helt annerledes. Den ene kan dø, den andre kan bli frisk. Dette påvirkes bare av kraften til tanker og individuelle trossystemer. Når man behandler fysiske sykdommer, prøver leger å “tappe inn” underbevisstheten. Mennesker som gjentatte ganger merker problemer i deres omgang med andre, som føler seg permanent ulykkelige og deprimerte, søker ofte terapeutisk hjelp etter en viss periode med lidelse. Psykoterapeuten bruker forskjellige metoder for behandling. I avslappede hjernetilstander tar underbevisstheten inn informasjon enda mer intensivt, slik at terapi fungerer spesielt bra i hvile. Gamle, skadelige tanker blir overskrevet og erstattet av sunne. I dette feltet er det analytisk psykoterapi, dybdepsykologisk psykoterapi og atferdsterapi. Muntlig psykoterapi og systemisk terapi er også vitenskapelig anerkjent. I analytisk psykoterapiblir bevisstløse prosesser bevisstgjort, og det uforståelige kan oppleves bevisst. I løpet av behandlingen kan man se et mønster i hvordan klienten forholder seg til andre og til seg selv. Behandlingen gir en dypere forståelse av seg selv, hvorfra man kan lære en ny måte å håndtere andre mennesker på. Fordi atferdsmønstre og ideer som har blitt lagt inn i underbevisstheten i mange år ikke kan erstattes av nye på få dager, er dybdepsykoterapi en langsiktig terapi.