Voksesmerter: symptomer
Når barn klager over akutte smerter i bena om kvelden eller natten, som vanligvis forsvinner i løpet av dagen, er det vanligvis voksesmerter. Selv små barn kan bli rammet.
Smerten kjennes vekselvis i begge bena - noen ganger gjør det ene beinet vondt, neste gang det andre, og noen ganger gjør begge bena vondt samtidig.
Lår, legg og/eller legg er ofte påvirket. Voksesmerter oppstår også ofte i kne- eller fotområdet. Vanligvis kan det ikke tydelig tilordnes en bestemt struktur (som et ledd eller muskel).
Bare sjelden rapporterer ungdom om voksesmerter i armene – og når de gjør det, følger de med smerter i bena. Andre områder av kroppen som brystbenet, brystkassen eller hodeskallen er ikke typiske "steder" for voksesmerter.
Når gutter rapporterer testikkelsmerter, tenker noen foreldre på voksesmerter. Imidlertid er akutte smerter i området av testiklene ofte forårsaket av skader (f.eks. under sport) eller sykdommer, som en vridd testikkel eller testikkelbetennelse. Det er viktig å få testikkelsmerter undersøkt av en lege!
Hvordan føles voksesmerter?
Alvorlighetsgraden av voksesmerter varierer. Noen ganger er det bare merkbart som en lett trekkfølelse, noen ganger intens, krampelignende smerte vekker barn fra søvnen.
Varigheten og hyppigheten av angrep varierer
Smerteanfall varierer i lengde. Noen ganger varer smerten bare noen få minutter, så igjen opp til en time eller til og med flere timer.
Hyppigheten av smerteanfallene varierer også. De kan forekomme en eller to ganger i uken, så vel som mye sjeldnere, for eksempel en gang i måneden.
Imidlertid forsvinner voksesmerter vanligvis helt neste morgen.
Sjekkliste – voksesmerter
Følgende liste viser viktige egenskaper som vanligvis observeres med voksesmerter:
- Bena er påvirket av smertene.
- Smertene oppstår vekselvis i begge bena.
- Det forekommer ikke direkte i ett ledd.
- Det oppstår om kvelden eller natten, men ikke på dagtid.
- De smertefulle områdene viser ingen rødhet eller hevelse.
- Voksesmerter er ikke ledsaget av feber.
- Gangmønsteret er umerkelig, for eksempel halter ikke barnet.
- Barn mellom tre og 12 år er vanligvis rammet.
Voksesmerter: Opp til hvilken alder?
Voksesmerter starter for eksempel hos barn i en alder av tre, noen ganger også i en alder av to eller fire. Hos babyer er voksesmerter atypiske.
Spesialister oppgir ofte en alder på rundt 12 år som øvre grense – voksesmerter forsvinner ved ungdomsårene (puberteten). Etter det, rundt 14 eller 18 år, har kvelds- eller nattsmerter vanligvis andre årsaker.
Hva skal man gjøre med voksesmerter?
For akutte voksesmerter anbefaler leger å gni eller massere det berørte området. Dette lindrer ofte smertene raskt.
Du kan også bruke preparater laget av medisinplanter for skånsom massasje, for eksempel et arnicapreparat (f.eks. salve). Medisinplanten har en smertestillende effekt. Bruk imidlertid kun arnica-preparater som er egnet for barn. Farmasøyter kan gi deg råd om dette.
Å gni med johannesurtolje kan også være gunstig ved voksesmerter. Medisinplanten sies å ha en varmende, avslappende og smertelindrende effekt.
Varmepåføring kan også lindre voksesmerter hos barn. En varmeflaske er et vanlig husholdningsmiddel. Hvis barnet ditt har vondt i føttene, kan de også like et varmt fotbad. Varmen kan lindre ubehaget i kort tid.
Smertestillende motvirker også smertene. Ibuprofen og paracetamol er egnet for barn. Doseringen avhenger av barnets vekt. Spør legen din eller apoteket om dette og bruksvarigheten.
Hvis et barn lider av kroniske smerter, anbefales strekkøvelser for musklene. Barnet kan for eksempel "strekke" leggmuskulaturen og lårekstensorer og flexorer som et forebyggende tiltak før det går til sengs – bena er oftest påvirket av voksesmerter. Spør eventuelt en lege eller fysioterapeut om å vise deg passende tøyningsøvelser.
Hvis voksesmerter vedvarer, kan du kanskje også prøve osteopatisk behandling. Denne manuelle terapimetoden brukes ofte også ved ryggsmerter. Du kan finne ut mer om begrepet osteopati i artikkelen Ryggsmerter – osteopati.
Foreldrene til noen barn er avhengige av alternative helbredelsesmetoder som homeopati for voksesmerter. For eksempel sies kuler som Calcium phosphoricum D12 og Rhus toxicodendron D12 å hjelpe mot symptomene.
Konseptet med homeopati og dets spesifikke effektivitet er kontroversielt i det vitenskapelige miljøet og har ikke blitt klart bevist av studier.
Hvorfor oppstår voksesmerter?
Forskning har imidlertid ennå ikke klart å identifisere en klar mekanisme som er primært ansvarlig for utviklingen av smerten.
Voksesmerter forekommer dessuten ikke fortrinnsvis i faser når et barn vokser spesielt raskt. Omvendt er det også merkbart hos barn hvis vekst er forstyrret eller forsinket.
Ulike hypoteser
Årsakene til voksesmerter er derfor et mysterium. Det er imidlertid flere hypoteser. Her er noen eksempler:
Redusert smerteterskel: Noen forskere mistenker at voksesmerter er et generalisert ikke-inflammatorisk smertesyndrom i tidlig barndom som er relatert til en lav smerteterskel.
Studier har vist at barn med voksesmerter har en vedvarende lavere smerteterskel enn avkom av samme alder og kjønn uten disse plagene.
Lokal overbelastning: Ifølge en annen hypotese kan voksesmerter være et resultat av lokal overbelastning av skjelettapparatet. Forskere har vist at berørte barn har mindre beinstyrke enn friske barn.
Denne hypotesen vil forklare hvorfor voksesmerter i bena vanligvis oppstår sent på dagen – og ofte på dager da barn var fysisk aktive.
Genetisk disposisjon: Voksesmerter forekommer hyppigere i noen familier. Dette indikerer genetiske faktorer som favoriserer forekomsten av slike smerter.
Mulige risikofaktorer
Greske forskere har oppdaget en mulig sammenheng mellom voksesmerter og visse parametere rundt fødselen av berørte barn. I følge dette ser blant annet følgende faktorer ut til å være assosiert med økt risiko for voksesmerter:
- lav fødselsvekt (< 3000 g)
- kort kroppslengde ved fødselen (< 50 cm)
- liten hodeomkrets ved fødselen (< 33 cm)
I følge denne studien er mer uttalte knekk også ofte forbundet med voksesmerter.
Hvor vanlig er voksesmerter?
Voksesmerter er litt mindre vanlig hos gutter enn hos jenter. Deres samlede frekvens er vanskelig å fastslå – blant annet fordi det ikke finnes standardiserte diagnostiske kriterier og ulike aldersgrupper ofte har blitt studert i denne forbindelse.
Avhengig av studien anslås det at opptil 37 % av barna er rammet, og i enkelte studier er tallet enda høyere. Hvis bare barn i skolealder vurderes, antas mellom ti og 20 prosent å lide av voksesmerter på et tidspunkt.
Hvordan diagnostiseres voksesmerter?
Hvis barn i en typisk alder lider av den typiske smerten og ingen annen årsak kan bli funnet - for eksempel ved bruk av bildebehandlingsprosedyrer eller laboratorietester - stiller leger vanligvis diagnosen "voksesmerter".
Tidsfaktoren er ofte også tatt i betraktning: Smerteanfallene skal ha vært tilstede i minst tre måneder.
Sykehistorie og fysisk undersøkelse
For å avklare smerten tar leger først sykehistorien til sine unge pasienter (anamnese):
De ber foreldrene og de berørte barna (avhengig av alder) om å beskrive symptomene mer detaljert. For eksempel er det viktig å vite nøyaktig hvordan smerten viser seg, hvor lenge den har eksistert og hvor ofte den oppstår.
Andre mulige spørsmål inkluderer om smertene oppstår om kvelden eller om natten, spesielt etter svært fysisk aktive dager, og om barnet er kjent for å ha noen underliggende sykdommer.
Sykehistorieintervjuet etterfølges av en fysisk undersøkelse. Leger undersøker blant annet muskel- og skjelettsystemet – hele muskel- og skjelettsystemet, ikke bare områdene som ofte gjør vondt. For eksempel tester de bevegeligheten til leddene og sjekker barnets ganglag for unormalt.
Leger ser også etter abnormiteter i de områdene av kroppen som vanligvis gjør vondt, for eksempel om områdene er smertefulle eller hovne.
Det blir også rutinemessig tatt blodprøver. For eksempel måler leger de inflammatoriske parametrene i barnets blod, slik som erytrocyttsedimenteringshastighet og C-reaktivt protein. Voksesmerter er ikke forårsaket av betennelse, derfor er betennelsesverdiene lite iøynefallende her.
Avbildningsprosedyrer kan også brukes, spesielt røntgenundersøkelser. Også her er funnene for voksesmerter ikke bemerkelsesverdige.
I enkelttilfeller kan det være nødvendig med ytterligere undersøkelser for å utelukke andre årsaker til smertene (differensialdiagnoser) – eller for å bevise dem. Disse kan for eksempel omfatte mer omfattende blodprøver eller magnetisk resonanstomografi (MRI).
Differensialdiagnoser
Det finnes en hel rekke differensialdiagnoser for voksesmerter – det vil si andre mulige årsaker til smertene.
For eksempel er det viktig å avklare om det faktisk er voksesmerter eller revmatisme. Hos barn er juvenil idiopatisk artritt den vanligste årsaken. Dette er den vanligste revmatiske sykdommen i barndommen.
Traumer (som tretthetsbrudd), betennelser (f.eks. i skjelettmuskulaturen) og metabolske sykdommer (som rakitt) er også mulige differensialdiagnoser.
Her er en oppsummering av et utvalg mulige differensialdiagnoser for voksesmerter:
- Traumer (f.eks. stressfrakturer, overbelastningsreaksjoner)
- Revmatiske sykdommer: f.eks. juvenil idiopatisk artritt, kollagenoser (bindevevssykdommer), fibromyalgi
- Myositt (betennelse i skjelettmuskulaturen)
- Osteomyelitt (betennelse i benmargen)
- Septisk artritt (leddbetennelse forårsaket av bakterier)
- Rakitt
- C-vitaminmangel
- Vitamin A overskudd
- Fabrys sykdom (en medfødt metabolsk lidelse)
- Perthes sykdom (sjelden sirkulasjonsforstyrrelse i lårbenshodet)
- leukemi
- lymfomer
- metastaser fra kreftsvulster (metastaser)
- Svulster i bein eller ryggmarg
- Restless legs syndrome
Voksesmerter: progresjon og prognose
Så ubehagelige som voksesmerter kan være, de er godartede og ingenting å bekymre seg for. Foreldre trenger ikke frykte noen følgeskader.
I tillegg avtar symptomene av seg selv eller forsvinner til og med spontant: de fleste barn blir kvitt voksesmerter etter omtrent ett til to år.