Årsakene til hematologiske sykdommer er svært forskjellige og noen ganger veldig komplekse. Mange sykdommer i den hematologiske formen kan i stor grad begrenses til endringer i genetisk materiale i form av mutasjoner og andre kromosomale anomalier. Disse forandringene i genetisk materiale i form av mutasjoner, for eksempel, fører til at viktige cellulære prosesser som det genetiske materialet (genomet) er ansvarlig for, enten skjer feil eller ikke i det hele tatt.
Disse prosessene er ofte involvert i reguleringen av den såkalte cellesyklusen. Cellesyklusen regulerer veksten og den programmerte døden til en celle, og bidrar dermed til vedlikehold av cellen balansere. Endringer i disse regulatoriske prosessene kan føre til ukontrollert cellevekst, som til slutt kan bidra til utviklingen av kreft/svulst.
En spesiell form for hematologiske svulster kalles leukemi. Ordet leukemi kommer fra gresk og betyr “hvit blod“. Her en ukontrollert vekst av hvitt blod celler foregår i løpet av genetiske endringer.
Leukemier kan klassifiseres i henhold til varigheten av utviklingen, dvs. akutt eller kronisk, og cellefamilien som de stammer fra, dvs. lymfatiske (fra lymfocyttforløpere) eller myeloid (fra granulocyttforløpere). Følgelig er 4 former for leukemi kan skilles fra hverandre: Alle leukemier har til felles at de fører til et overskudd av forløperceller i beinmarg og blod.
Dette overskuddet av stamceller fortrenger sunn bloddannelse i beinmarg og dermed de andre viktige blodcellene som er involvert, for eksempel i transport av oksygen og blodpropp. Leukemi manifesterer seg således for eksempel som anemifordi de sunne røde blodcellene fortrenges av leukemi. ALL er det vanligste leukemi hos barn og er vanligvis en av de vanligste typene kreft hos barn.
- Akutt myeloid leukemi (såkalt AML),
- Kronisk myeloid leukemi (såkalt CML),
- Akutt lymfatisk leukemi (såkalt ALL) og til slutt
- Kronisk lymfatisk leukemi (såkalt CLL).
En ytterligere sykdom i den hematologiske formen inkluderer såkalte lymfomer (lymfe kjertel kreft). Disse er delt inn i mange kategorier og er, i motsetning til leukemi, solide svulster av lymfesystemet. Her skilles Hodgkin-lymfomer fra såkalte ikke-Hodgkin-lymfomer.
Disse kan ofte bare skilles ut under mikroskopet eller ved å bruke spesifikke påvisningsmetoder. Lymfomer kan forekomme hvor som helst i kroppen og utvikler seg hovedsakelig fra såkalte B-celler, en undertype lymfocytter. Lymfomer kan også deles inn i lav ondartede og høyt ondartede (sakte og raskt voksende) lymfomer.
Paradoksalt nok er høyt-maligne lymfomer lettere å behandle enn lav-maligne lymfomer fordi de vokser raskere og derfor reagerer mer følsomt på kjemoterapi. Diagnosen som lymfom form er til stede er hovedsakelig laget histologisk (mikroskopisk), cytokjemisk (cellekjemiske prosesser) og genetisk. Blant de såkalte lagringssykdommene som årsak til sykdommer i blodet er jernlagringssyke og kobberlagringssykdom.
Kroppen klarer ikke å skille ut tilstrekkelige mengder jern eller kobber og lagrer dem i forskjellige organer og vev. Det lagrede metallet forårsaker også funksjonsforstyrrelser, da for mye metall har en toksisk effekt. Disse påvirker hovedsakelig hjerte, de bloddannende organene og organene i lymfesystemet.
hemoglobin formasjonsforstyrrelser inkluderer sykdommer som sigdceller anemi og talassemi. I disse sykdommene er det en forstyrrelse i dannelsen av rødt blodpigment hemoglobin. hemoglobin er hovedsakelig involvert i transport av oksygen og produseres ikke tilstrekkelig eller bare feil i de ovennevnte sykdommene. Denne mangelfulle hemoglobin blir fjernet fra kroppen hovedsakelig via milt og leveren, og pasienter har ofte et for lavt hemoglobinnivå, noe som gjenspeiles i bildet av anemi.
