1. hierarkisering etter karakteristiske grupper | Strukturering av sportslig ytelse

1. hierarkisering etter karakteristiske grupper

Hierarkiseringen av sportsprestasjoner er klassifiseringen av delvise prestasjoner / faktorer i forskjellige forklaringsnivåer, som er irreversibelt basert på hverandre. (Hvilke egenskaper er viktige for forestillingen) Hierarkiseringen er det første trinnet i den opplæringsvitenskapelige ytelsesdiagnostikk og foregår i vertikal retning. Jo høyere, jo mer kompleks. Hierarkiseringen er basert på vitenskapelige og teoretiske betraktninger. 2 Egnede modeller for hierarkisering er:

• Trekkjeder (BALLREICH)
• Ytelsespyramider (LETZELTER)

2. forhold av intern orden

Dette trinnet refererer til sammenhengen mellom de individuelle påvirkningsvariablene innenfor et nivå og forbindelsen av påvirkningsvariablene mellom nivåene: Korrelasjonsanalyser og faktoranalyser brukes til å analysere sammenhenger. Kort fortalt: Hvis korrelasjonen mellom de enkelte karakteristikkene er høy, resulterer dette i en økonomi med opplærbarhet for trening. (positive overføringseffekter, f.eks. med opplæring av maksimal kraft forbedrer også eksplosivkraften) Eksempel 10 Fight: Hvilke disipliner i 10 Fight har høy korrelasjon?

- 100 meter sprint og lengdehopp forbedres på samme måte med samme trening. 100 meter og spydkasting korrelerer bare veldig dårlig.

• Lag immanenter: Forholdet mellom karakteristikkene i et lag
• Tverrnivå: Innbyrdes forhold mellom egenskaper ved forskjellige forklaringsnivåer
• Positive interne forhold (Treningsfunksjon A forbedrer funksjon B, se ovenfor)
• Negativt internt forhold (treningsfunksjon A forverrer funksjon B, aerob utholdenhet og sprintkraft)
• Uavhengige egenskaper (Trening av karakteristikk A verken forbedrer eller forverrer ytelsen)

3. prioritering av påvirkningsfaktorene

Under prioriteringsprosessen blir valensene til treningsmålene etablert. Det handler om å bestemme de fremste egenskapene til en forestilling. Eksempler på ledende egenskaper er: Målet er å lage en prioritetskatalog som bestemmer opplærbarheten. Merk imidlertid at rekkefølgen på opplæringsmålene og rekkefølgen til de enkelte påvirkningsvariablene ikke trenger å være den samme i prioritetskatalogen.

En påvirkende faktor gir bare mening hvis den kan trenes. Fire trinn for å prioritere påvirkningsfaktorer (ikke reversible): To ytterligere trinn for å prioritere treningsmål: 5. bestemme funksjonene som bare er optimalisert og de som er maksimert. (hver forholdet.

Eksempel maksimal kraft: For vektløftere må det være maksimalt, for sprintere bare optimalt) 6. Bestemmelse av karakteristikkens opplærbarhet. (f.eks. kroppshøyde er spesielt viktig for basketball, men treningsevne er 0.

Bare parametere som kan trenes gir mening. Differensiering i: ferdighetsspesifikk, aldersspesifikk, kjønnsspesifikk og kvalifiseringsspesifikk)

• Starthastigheten til langhopp er omtrent 2/3 av konkurranseprestasjonene -> langhoppere må derfor ha høy sprintevne
• De maksimal kraft er 3/5 av kulekraften -> Kuttkutter må derfor legge stor vekt på å trene maksimal kraft.
• Bestemmelse av alle hypotetiske ytelsesrelevante egenskaper. (Hva kan være viktig?

  ikke vitenskapelig bevist! )

• Bestemmelse av alle logiske ytelsesrelevante egenskaper. (Er åpenbare)
• Bestemmelse av alle empiriske og statistisk ytelsesrelevante egenskaper. (Betydningen er bevist ved variansanalyse eller korrelasjonsanalyse)
• Bestemmelse av sekvensen av empirisk-statistisk ytelsesrelevante egenskaper. (Dette er prioritetskatalogen: bestemt av korrelasjonskoeffisienter, middelverdiforskjeller mellom ytelsesgrupper uttrykt i standardverdier, regresjonskoeffisienter fra flere korrelasjoner og regresjonsanalyser)