Ageusia: årsaker, typer, behandling

Ageusia: Beskrivelse

Ageusia er begrepet som brukes av leger for å beskrive en svikt i smaksoppfatningen. Denne ekstremt sjeldne formen for smaksforstyrrelse (dysgeusi) kan deles inn i tre undertyper:

  • Fullstendig ageusia: Dette forstås å være fullstendig tap av evnen til å smake, dvs. de som er rammet kan ikke lenger smake noe i det hele tatt.
  • funksjonell ageusia: Evnen til å smake er veldig tydelig begrenset.
  • delvis ageusia: Berørte personer kan ikke lenger oppfatte visse smaker (f.eks. søtt).

Samlet sett er smaksforstyrrelser sjeldnere enn luktforstyrrelser. Imidlertid kan de være ekstremt ubehagelige og plagsomme for de som er berørt. Tross alt er en normal smakssans nødvendig for å nyte mat.

Slik utvikler smaken seg

  • Smaksløker: De er "sanseorganet" for smak. Et menneske har flere tusen smaksløker i området rundt tungen og ganen. De gjør oss i stand til å skille mellom fem forskjellige smaker: søtt, surt, bittert, salt og umami (japansk for salte-krydret).
  • spesifikke kranienerver: Av totalt tolv kranienerver er tre ansvarlige for smak (VII, X og IX). Disse tre nervebanene leder informasjonen fra smaksløkene til hjernen.
  • Hjerne: I hjernen konvergerer informasjonen som kommer fra smaksløkene, bearbeides og oppfattes dermed kun som smak.

Hvilke andre former for smaksforstyrrelser finnes det?

Hypogeusi

redusert følsomhet for smak sammenlignet med unge, friske forsøkspersoner

Hypergeusia

overfølsom smakssans sammenlignet med unge, friske forsøkspersoner

Parageusia

endret oppfatning av smaksopplevelser (f.eks. søtt kan oppfattes som bittert)

Fantogeusia

Oppfatning av smaksopplevelser uten stimuluskilde (f.eks. uforklarlig metallisk smak i munnen). Også kalt «smakshallusinasjon».

Ageusia: Årsaker og mulige sykdommer

Ageusia kan være epitelial, nervøs og/eller sentral. Dette betyr at smaksoppfatningen til den berørte personen er forstyrret i minst én av de tre stasjonene for smaksoppfattelse (smaksløkene i munnslimhinnen – kranienerver – hjernen). De mulige årsakene til dette er mange. De inkluderer for eksempel:

  • Infeksjoner som influensalignende infeksjon (forkjølelse), influensa, bihulebetennelse, covid-19 eller munnslimhinneinfeksjoner med bakterier eller sopp
  • Sjögrens syndrom og andre årsaker til munntørrhet
  • psykiatriske sykdommer som depresjon
  • diabetes mellitus
  • hypotyreose
  • lever- og nyresykdommer
  • betennelse i hjernen (encefalitt) eller kraniale nerver (nevritt)
  • Hjernetumorer
  • Traumatisk hjerneskade
  • Epilepsi
  • multippel sklerose
  • Sykdommer forbundet med død av hjerneceller (nevrodegenerative sykdommer), f.eks. Alzheimers sykdom
  • Medisiner, f.eks. antidepressiva, klorheksidin (f.eks. som munnskylling ved betennelse i munnslimhinnen eller tannkjøttet), terbinafin (medisiner mot soppinfeksjoner), cytostatika (medikamenter for kjemoterapi)
  • Strålebehandling i hode- og nakkeområdet, for eksempel ved kreft i strupehodet
  • Operasjoner, f.eks. øreoperasjon eller fjerning av palatale mandler (tonsillektomi)
  • kontakt med giftige stoffer (inkl. nikotin og alkohol)
  • dårlig munnhygiene

Noen ganger kan man ikke finne noen årsak til en smaksforstyrrelse. Det kalles da idiopatisk.

Ageusia: Når bør du oppsøke lege?

Hvis smaksfølelsen er fraværende (ageusia) eller på annen måte endret (hypogeusia, parageusia, etc.), kan dette være en indikasjon på en tidligere uoppdaget helselidelse. Både ganske ufarlige årsaker og farlige sykdommer er mulig som årsak til smaksforstyrrelsen.

Den som mistenker at han eller hun har en smaksforstyrrelse bør ikke nøle, men gå til fastlegen. Han eller hun vil kunne vurdere om ytterligere avklaring fra spesialister er nødvendig.

Ageusia: Hva gjør legen?

Det første kontaktpunktet for en smaksforstyrrelse (som ageusia) er fastlegen. Han eller hun kan gjøre en innledende vurdering ved å ta pasientens sykehistorie i et detaljert intervju (anamnese) og ved å utføre fysiske undersøkelser og laboratorieundersøkelser.

Ved behov vil han henvise pasienten til en spesialist – en spesialist i øre-, nese- og halsmedisin. Avhengig av (mistenkt) årsak til ageusien, kan andre spesialister også konsulteres, for eksempel en nevrolog (nervespesialist) eller radiolog (røntgenspesialist).

Medisinsk historie (anamnese)

I starten av legebesøket er det en detaljert diskusjon mellom pasienten og legen, som kan gi viktig informasjon om årsaken til smaksforstyrrelsen. Legen din vil stille deg ulike spørsmål. For eksempel:

  • Smaker du ikke lenger noe i det hele tatt (ageusia) eller er smaksfølelsen endret på annen måte?
  • Hvor lenge har du hatt smaksforstyrrelsen?
  • Kom smaksforstyrrelsen plutselig eller kom den gradvis?
  • Er smaksforstyrrelsen alltid til stede eller bare periodisk?
  • Har du problemer med å lukte i tillegg til smaksforstyrrelsen?
  • Tar du noen medisiner? Hvis ja, hvilke?
  • Røyker du? Drikker du alkohol? Hvor mye i hvert tilfelle og siden når?
  • Har du noen pre-eksisterende tilstander (for eksempel diabetes mellitus, autoimmune sykdommer)?
  • Har du hatt en hodeskade tidligere?
  • Har du vært/blir behandlet med strålebehandling eller cellegift for kreft?
  • Bortsett fra smaksforstyrrelser, har du andre symptomer som svimmelhet, synsforstyrrelser, hodepine eller føleforstyrrelser i armer eller ben?

Fysisk undersøkelse

I neste trinn undersøker legen grundig munn, nese og svelg. Dette kan oppdage mange åpenbare årsaker til ageusia, for eksempel betennelse. I tillegg palperer legen lymfeknutene i hode- og nakkeområdet. Hvis de er hovne, kan dette blant annet tyde på en betennelsessykdom.

Fordi årsaken til ageusia noen ganger er i kranialnervene eller hjernen, vil legen også utføre en orienterende nevrologisk undersøkelse: Enkle tester brukes for å avgjøre om det kan være noen kranialnerve eller hjernefunksjonssvikt.

Smakstester

Innenfor rammen av klassisk smaksmåling kan testløsninger med forskjellig smak (søtt, surt, etc.) administreres etter hverandre – for eksempel som dråper på tungen eller som sprayløsning i munnen – for å skjerme det generelle ( global) smaksfunksjon (i hele munnen). Pasienten bør prøve å identifisere dem riktig.

Det er også mulig å teste forskjellige fortynninger (konsentrasjoner) av hver løsning av en smak. Dette bidrar ikke bare til å avgjøre om pasienten kan identifisere ulike smaker, men også til å bestemme, basert på fortynningen, hvor god smaksfølelsen er for den spesifikke smaken (intensitetsestimat).

En annen måte å teste regional smaksevne er elektrogustometri. Dette innebærer å påføre en svært lav strøm til overflaten av tungen. Det irriterer smaksløkene (som et smaksstoff) og utløser dermed normalt en sur eller metallisk smaksoppfatning hos pasienten. Smaksterskelen bestemmes deretter separat for hver halvdel av tungen – dvs. den laveste stimulansen (i form av den laveste strømintensiteten) som fremkaller en smaksoppfatning hos pasienten.

Ytterligere tester

I tillegg til disse spesifikke testene av smakssansen, er andre undersøkelser ofte nødvendige for å identifisere en årsak til ageusia (eller annen smaksforstyrrelse). Disse inkluderer, men er ikke begrenset til:

  • Blodprøver, for eksempel hvis det er mistanke om vitamin-, sink- eller jernmangel, uoppdaget diabetes, leversykdom eller infeksjon (på jakt etter spesifikke antistoffer mot patogenene)
  • Måling av spyttproduksjon
  • finvev (histopatologisk) undersøkelse av biopsier (vevsprøver) av tungen og munnslimhinnen
  • tannundersøkelse

terapi

Ved en smaksforstyrrelse som ageusia avhenger behandlingen av den underliggende årsaken. Det kreves vanligvis tålmodighet fra pasienten. Smakesystemet har en eksepsjonelt høy evne til å komme seg spontant etter skade. Men med mindre årsaken til smaksforstyrrelsen er en enkel forkjølelse eller tilsvarende midlertidig og ufarlig, kan restitusjonen ta lang tid (vanligvis måneder eller til og med år).

Her er noen eksempler på kausative terapialternativer for ageusia:

  • I tilfelle av jern- eller vitaminmangel, kan legen foreskrive passende kosttilskudd for å kompensere. Ved hypotyreose er det også nødvendig med erstatningspreparater – altså hormonpreparater som kompenserer for mangelen på skjoldbruskkjertelhormoner.
  • Hvis medisiner er årsaken til ageusia, kan den behandlende legen foreslå å seponere preparatet – hvis mulig – eller bytte til et annet preparat.
  • Hvis et medikament har forårsaket sinkmangel, som igjen gir en smaksforstyrrelse, er et sinkpreparat nyttig. I andre tilfeller av smaksforstyrrelser anbefales noen ganger også sinkinntak, selv om effektiviteten her ikke alltid er bevist.
  • Hvis en svulstsykdom er utløsende for en smaksforstyrrelse som ageusia, kan konservativ behandling med medisiner, stråling eller kirurgi være indisert.
  • Andre underliggende sykdommer assosiert med ageusia eller annen smaksforstyrrelse (som diabetes, multippel sklerose osv.) må også behandles profesjonelt.

Ageusia: Hva du kan gjøre selv

Noen personer med funksjonell ageusia har fortsatt en liten gjenværende oppfatning av smaksstimuli. Spesielt for dem kan krydder av mat være nyttig. Generelt er det lurt å spise et sunt og variert kosthold for å forebygge mangler, som igjen kan svekke smakssansen.

Alle som spiser for lite på grunn av ageusia og derfor allerede har gått ned mye i vekt bør gå til en ernæringsveileder.

Ved alle smaksforstyrrelser er det lurt å avstå fra nikotin og andre stoffer som svekker smaksevnen. Legen din kan gi deg råd om dette mer detaljert.

Vær oppmerksom på riktig munnhygiene (regelmessig børsting, bruk av tanntråd, etc.). Dette er med på å forebygge infeksjoner (f.eks. med bakterier eller sopp), som kan skade slimhinnen (og dermed også smaksløkene).