Hva er albumin?
Albumin er et protein. Det utgjør rundt 60 prosent av det totale proteinet i blodserum. Det produseres hovedsakelig i levercellene (hepatocytter). Albumin tjener blant annet til å buffere pH-verdien og som en lett tilgjengelig energikilde. Den har imidlertid også andre viktige funksjoner:
Albumin og det kolloide osmotiske trykket
Blodproteinene opprettholder det såkalte kolloidosmotiske trykket. Det er rundt 25 mmHg (tilsvarer rundt 3.3 kPa) i plasmaet og er viktig for å opprettholde balansen mellom de oppløste partiklene (kolloidene) i og utenfor cellene. Hvis det kolloidosmotiske trykket faller, fører økt utstrømning av plasmavann fra cellene til dannelse av ødem. Siden albumin utgjør den største andelen av blodproteiner, er det også den viktigste faktoren for å opprettholde kolloid osmotisk trykk.
Albumin som transportprotein
Albumin er et viktig transportstoff i blodet. Dette gjelder både kroppens egne stoffer og stoffer som tilføres kroppen utenfra. Albumin binder og transporterer blant annet
- Hormoner som kortisol og tyroksin
- vitamin D
- fettsyrer
- Bilirubin (et nedbrytningsprodukt av det røde blodpigmentet)
- enzymer
- Aminosyrer (byggesteiner av enzymer)
- Elektrolytter (magnesium, kalsium)
- Metaller (kobberioner)
Når bestemmes albumin?
Albuminverdien bestemmes blant annet for
- Kroniske leversykdommer (levercirrhose, fettlever, etc.)
- Proteintap via nyrene eller mage-tarmkanalen
- Avklaring av vannansamling i vevet (ødem)
- Protein underernæring
Legen kan bestemme albumin i blodserum så vel som i urin og cerebrospinalvæske (CSF). For besluttsomheten trenger han enten:
- 20 ml spontan morgenurin eller urin samlet over 24 timer
- 1 ml blodserum
- tre sterile cerebrospinalvæskeprøver
albumin: Standardverdier
Følgende standardverdier gjelder for albumin i serum, avhengig av alder:
|
Serumalbumin |
|
|
opp til 4 dager |
2800 – 4400 mg/dL |
|
5 dager til 13 år |
3800 – 5400 mg/dL |
|
14 til 17 år |
3200 – 4500 mg/dL |
|
fra 18 år |
3500 – 5200 mg/dL |
Albuminet i morgenurinen er normalt mindre enn 20 mg/l (gjelder fra 3 års alder). Målt verdi for albumin i 24-timers urinsamling er normalt mindre enn 30 mg/d (milligram per dag).
Dersom albuminverdiene i urinen (morgen eller oppsamlet urin) er over grenseverdiene, skiller legen mellom mikro- og makroalbuminuri avhengig av økningens omfang:
- Mikroalbuminuri (moderat albumin tap): 20 til 200 mg/l i morgenurinen eller 30 til 300 mg/dag i oppsamlet urin
- Makroalbuminuri (alvorlig albumintap): >200 mg/l i morgenurin eller >300 mg/dag i oppsamlet urin
|
alder |
Albuminkvotient CSF/serum (x0.001) |
|
nyfødte |
<28 |
|
Spedbarn i 1. måned |
<15 |
|
Spedbarn i 2. måned |
<10 |
|
Spedbarn i 3. måned |
<5 |
|
Barn mellom 4 måneder og 6 år |
<3,5 |
|
Barn mellom 6 og 15 år |
<5 |
|
over 15 og opp til 40 år |
<6,5 |
|
løpet 40 år |
<8 |
Når er albumin lavt?
Hvis blodalbuminet er for lavt, omtales dette som hypoalbuminemi eller hypoalbuminemi. Det skjer med:
- skrumplever, akutt hepatitt, giftig leverskade
- Amyloidose (sykdommer med avsetning av endrede proteiner i kroppen)
- Proteintap via nyrene (nefrotisk syndrom) eller mage-tarmkanalen (eksudativ enteropati med vannaktig diaré)
- Underernæring eller underernæring (for eksempel kwashiorkor)
- Brannskader eller ekssudative hudsykdommer som dermatitt
- Overflødig væske (hyperhydrering, for eksempel på grunn av infusjonsbehandling eller under graviditet)
- avansert kreft
- arvelig albuminmangel (anemi eller hypalbuminemi)
Lavt albumin i urinen eller cerebrospinalvæsken er uten betydning.
Når er albumin forhøyet?
Hvis det er mangel på væske (dehydrering) – for eksempel på grunn av oppkast, økt vannlating eller diaré – er blodalbuminet for høyt. Dette er imidlertid bare en relativ økning i albumin.
Økt konsentrasjon av albumin i cerebrospinalvæsken eller økt albuminkvotient av cerebrospinalvæske/serum kan for eksempel indikere hjernehinnebetennelse, Guillain-Barré syndrom, hjerneinfarkt, hjerne- eller ryggmargssvulster eller kraniocerebrale traumer.
Hva skal jeg gjøre ved endret albumin?
Hypoalbuminemi (hypoalbuminemi) behandles i henhold til den underliggende sykdommen. Hvis årsaken er tap av protein via nyrene, kan legen for eksempel gi dehydrerende medisiner eller medisiner mot høyt blodtrykk (sartans, ACE-hemmere osv.). Hvis det er en uttalt albuminmangel, kan legen gi en albuminerstatningsløsning som inneholder fem til 20 prosent albumin.
Hva skal jeg gjøre ved albuminuri?
Hvis utskillelsen av albumin i urinen øker, må legen sjekke om tapet av albumin skjer regelmessig. For å gjøre dette vil han eller hun gjennomføre tre eller flere albumin-tester i løpet av de neste seks til åtte ukene. Hvis mikroalbuminuri er tilstede, er det nødvendig med en kontroll to til tre ganger i året. Dersom det er et mer uttalt tap av albumin (makroalbuminuri), må legen avklare årsaken til nyreskaden.
