Hvordan atropin virker
Atropin er et aktivt stoff fra gruppen parasympatholytika (også kalt antikolinergika eller muskarine reseptorantagonister). Dens parasympatiske egenskaper (hemmer det parasympatiske nervesystemet) sikrer blant annet at glatt muskulatur i mage-tarmkanalen, galleveier og urinveier slakker seg.
I tillegg hemmer atropin utskillelsen av spytt, tårevæske og svette. Det reduserer også slimproduksjonen i lungene og utvider pupillene i øyet. I høyere doser øker atropin hjerterytmen (positiv kronotrop effekt).
Sympatisk og parasympatisk nervesystem
Det autonome (ufrivillige) nervesystemet består av to deler som fungerer som motsetninger til hverandre: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
Men når det sympatiske nervesystemet (sympatiske nervesystemet) aktiveres, er kroppen satt opp til å prestere – hjerteslag øker, pupillene utvider seg og fordøyelseseffekten stenges. Denne stressresponsen er også kjent som "fight-or-flight"-responsen ("fight or flight").
Virkestoffet atropin hemmer det parasympatiske nervesystemet i kroppen, noe som kan resultere i indirekte sympatiske effekter avhengig av dosen. Som nevnt ovenfor inkluderer disse for eksempel utvidede pupiller, hemming av tarmaktivitet og spyttproduksjon.
Forgiftning med giftstoffer som sterkt stimulerer virkningen av det parasympatiske nervesystemet kan også behandles med atropin som motgift. Slike giftstoffer inkluderer de kjemiske krigføringsmidlene sarin, soman og tabun (G krigføringsmidler) og insektmiddelet E 605 (parathion).
Opptak, nedbrytning og utskillelse
Dette frie atropinet brytes raskt ned (i løpet av to til tre timer) og skilles ut av nyrene. Den mindre, bundne delen utskilles langsommere over en periode på ca. tolv til 38 timer.
Når brukes atropin?
Atropin brukes til en rekke indikasjoner (bruk). Disse inkluderer:
- Spasmer i mage og tarm, galle- og urinveier
- @ Hemming av sekresjon fra magekjertlene og bukspyttkjertelen
Atropin administreres i venen (intravenøst) for:
- Forberedelse til anestesi (anestesipremedisinering).
- Behandling av bradykardiske hjertearytmier (arytmi ledsaget av redusert hjerterytme)
- @ Behandling av forgiftning med G-krigsmidler og insektmidler
Øyedråper som inneholder atropin brukes til pupillutvidelse i følgende tilfeller:
- før undersøkelser av øyets fundus
- @ i tilfeller av øyebetennelse (f.eks. iris dermatitt)
Utenfor de godkjente indikasjonene (off-label-bruk) brukes også atropindråper blant annet for å redusere spyttproduksjonen, for eksempel ved unormal spyttutskillelse (hypersalivasjon) eller inntak av visse medisiner (f.eks. klozapin).
Hvordan atropin brukes
Virkestoffet brukes lokalt når det er mulig, for eksempel i form av atropin øyedråper og dråper til bruk i munnen. Injeksjonsløsninger, tabletter eller stikkpiller brukes til å behandle indre organer eller forgiftning.
Dosering og bruksfrekvens justeres individuelt til pasienten av den behandlende legen.
Etter å ha brukt øyedråper som inneholder atropin, bør du ikke kjøre bil eller bruke maskiner, siden det aktive stoffet svekker visuell ytelse og reaksjon.
Hva er bivirkningene av atropin?
Bivirkninger av atropin er sterkt doseavhengige.
Spesielt i høyere doser kan atropin også forårsake hallusinasjoner, taleforstyrrelser, kramper, økt blodtrykk, muskelsvakhet, urinretensjon, forvirringstilstander, agitasjon og agitasjon.
Hva bør vurderes når du tar atropin?
Kontraindikasjoner
Atropin bør ikke brukes i:
- smalvinklet glaukom (en form for glaukom)
- patologisk innsnevring av koronarkarene (koronar stenose)
- Hjertearytmier med akselerert hjerterytme (takykardiske arytmier)
- Blære tømming lidelse med gjenværende urindannelse
- godartet forstørrelse av prostata
- Myasthenia gravis (autoimmun sykdom i nerver og muskler)
Legemiddelinteraksjoner
I kombinasjon med midler som også virker hemmende på det parasympatiske nervesystemet, kan effekten av atropin øke. Dette favoriserer bivirkninger.
Aldersbegrensning
Atropintabletter kan gis i passende doser til spedbarn helt ned til to år. Atropin øyedråper er godkjent for spedbarn så unge som tre måneder. Intravenøse atropinmedisiner brukes ved akutte livstruende tilstander (f.eks. alvorlig forgiftning) som begynner ved fødselen.
Graviditet og amming
Atropin krysser morkaken og kan dermed komme inn i kroppen til det ufødte barnet. Det bør derfor kun brukes under graviditet etter en streng nytte-risikovurdering, selv om data til dags dato ikke viser bevis på økt risiko for misdannelse.
Atropin går over i morsmelk i små mengder. Til dags dato er det ingen rapporter om bivirkninger hos spedbarn som ammes. Derfor ser kortvarig bruk under amming ut til å være akseptabel – med nøye observasjon av barnet.
Overvåk barnet ditt nøye når du bruker preparater som inneholder atropin under amming.
I de fleste tilfeller brukes atropin direkte av legen. For alle andre formål er de tilsvarende preparatene tilgjengelige på resept i apotek i Tyskland, Østerrike og Sveits.
Det er kun homeopatiske preparater som er unntatt fra reseptplikten.
Hvor lenge har atropin vært kjent?
Så tidlig som i det fjerde århundre f.Kr. beskrev Theophrastus fra Eresos effektiviteten til mandrake, en plante som inneholder atropin, for behandling av sår, gikt og søvnløshet. Bruken av atropinholdige planter har blitt dokumentert gjentatte ganger gjennom århundrene. Spesielt kjent er bruken for å utvide pupiller til kosmetiske formål, for eksempel av Cleopatra.
I 1831 var den tyske farmasøyten Heinrich Mein i stand til å isolere atropin for første gang. I 1901 ble den aktive ingrediensen fremstilt kunstig for første gang av Richard Willstätter.
