En bandasje fungerer som en sårbeskytter mot infeksjon og kan stoppe lett blødning. Det skjermer friskt sår fra utsiden og, avhengig av type bandasje, utfører andre oppgaver i helbredelse av sår og andre skader.
Hva er en dressing?
Forbindinger påføres eksternt på ulike skader som sårbeskyttelse. Det er bakteriefritt materiale som utfører mange funksjoner avhengig av skadetype. Bandasjer påføres eksternt på forskjellige skader som sårbeskyttelse. Det er bakteriefritt stoff som utfører mange funksjoner avhengig av skadetype. De enkleste bandasjene er for åpne sår. De brukes på skader eller etter kirurgi for å skjerme åpen eller helbredelse sår fra bakterier og la dem helbrede i beskyttet rom. En mulig form for disse er trykkforbindelser, som påføres nyblødende sår for å stoppe blødningen raskere. Forbindingen gjør det også mulig å dusje etter operasjonen, for eksempel hvis den er vanntett. Imidlertid kan bandasjer også støtte og stabilisere samt immobilisere lemmer. I dette tilfellet er det ikke lenger en klassisk sårbandasje, men en dressing i kombinasjon med en skinne. Forbindingen danner det ytre laget av konstruksjonen og beskytter skinnen og den berørte kroppsdelen mot smuss fra utsiden, fordi skinner og lignende bruksområder vanligvis må brukes i lang tid. En bandasje er ofte laget av gasbind, men kan også være laget av andre stoffer - avhengig av den tiltenkte bruken.
Funksjon og effekt
Det er mange bruksområder for bandasjer, fra små sår til stabilisering av ødelagte bein. De enkleste bandasjene brukes i sårbehandling. Små, lukkede men friske sår kan bandaseres i flere dager for å beskytte dem mot bakterier. For anvendelse av salver, som gradvis absorberes, brukes bandasjer til sår så vel som skjøter, som deretter fjernes. Sår som er nysømde, for eksempel fra skade eller fra kirurgi, forblir også bandasjert i noen dager for bakteriefri helbredelse. Friske sår kan behandles med trykkforbindelser for å stoppe blødning eller inneholde det til skaden kan sys på sykehuset. Trykkforbinding er en vanlig førstehjelp verktøy i trafikkulykker. Komplekse bandasjer brukes til forstuinger, ødelagte beinleddsykdommer og andre tilstander der en ledd må immobiliseres eller splintres. Skinnen brukes i flere uker av gangen, og uten bandasje for beskyttelse, vil den enten forstyrre eller bli tilsmusset over tid. Forbindingen er et beskyttende belegg på utsiden og forhindrer begge deler. I tillegg gjør det det mulig å takle relativt normalt i hverdagen i slitasje, siden slike bandasjer ofte er vanntette og derfor kan dusjes med hvis ikke direkte utsatt for Vann. Bandasjer brukes også noen ganger i sport for å støtte visse deler av kroppen og forhindre sportsskader. Lignende støttebandasjer er foreskrevet for å stabilisere plager av bein, skjøter og muskler. En vanlig bruk er for ryggproblemer som f.eks herniated disk eller overbelastning av ryggmusklene pga graviditet, dårlig holdning eller forvridning under sport. Bandasjer brukes også for å tillate langtidsvirkende salver å bli absorbert. Noen salver må absorberes i hud i timevis, og frigjør den aktive ingrediensen på en kontrollert måte over lang tid. Men siden dette kan være upraktisk for daglig bruk, er det berørte området bandasert med en gasbind som er tett mot utsiden. Bandasjen sørger for at salven kan forbli på hud over natten eller i flere timer på dagtid, for eksempel, og forstyrrer ikke.
Risiko
Forbindinger er relativt ufarlige og utgjør ingen store risikoer. Jo lenger de er slitt, desto mer sannsynlig er det at de blir tilsmusset eller deformert over tid, så den behandlende legen bør holde øye med dem. Sårforbindelser brukes vanligvis bare dager om gangen. Avhengig av sårets alvorlighetsgrad, kan det hende at de må byttes inn imellom. Åpne, gråtende sår som også kan ha en sårheling lidelse og derfor ikke helbreder lenge er spesielt vanskelig. I disse tilfellene kan bandasjen tørke ut i sårvæsken og deretter må fjernes igjen - men dette kan lett forhindres av hyppige endringer. Sårforbindelser må absolutt være sterile, da de ligger direkte på såret i flere dager og bakterier ville dermed ha de beste levekår. Forbindinger på sykehuset er absolutt sterile. Det må utvises forsiktighet med trykkforbindinger og de som påføres hjemme, da det er mulig at individuelle bakterier kan snike seg inn i omgivelsene der bandasjen ble påført. Bandasjer som stabiliserer en skinne kan bli tilsmusset eller forårsake trykksår hvis de brukes over lang tid. Å polere skinnen med absorberende bomull eller erstatte den hvis dette ikke forbedrer trykkpunktene, kan være en god løsning. Tett tilsmussede bandasjer må i verste fall endres, da de utgjør en hygienisk risiko. Svært stabile bandasjer kan selvfølgelig også medføre begrensninger i motorisk funksjon og dermed i uavhengighet i hverdagen. Spesielt bandasjer på ekstremiteter betyr ofte at brukeren ikke lenger kan skrive, gå uten hjelpemidler eller kle seg alene. Begrensningene forårsaket av stabile bandasjer er imidlertid kortvarige.
