Behandling av cauda syndrom
Cauda-syndromet er en nevrokirurgisk nødsituasjon som må behandles umiddelbart med kirurgisk behandling. En konservativ terapi bør ikke forsøkes hvis symptomer som lammelse er tilstede. Målet er å fjerne komprimeringen av denne delen av ryggmarg så raskt som mulig for å forhindre irreversible sekundære skader som f.eks inkontinens. For å oppnå dette målet er det mange forskjellige metoder tilgjengelig i dag, alt fra store åpne kirurgi til minimalt invasive teknikker. Hvilken kirurgisk metode som brukes, avhenger av den underliggende årsaken, men også av kompresjonsmønsteret og opplevelsen til kirurgen.
Varighet av et cauda-syndrom
Hvor lang tid symptomene på tyggesyndromet vedvarer, avhenger i stor grad av tidspunktet for behandlingen starter. Hvis cauda-syndrom diagnostiseres, bør nevrokirurgi utføres i løpet av de neste 24-48 timene. Enhver ytterligere forsinkelse øker risikoen for irreversibel skade på ryggmargen nerver, som kan ledsages av permanent lammelse, inkontinens og følsomhetsforstyrrelser. Bare i svært sjeldne tilfeller kan ryggmargen nerver komme seg etter langvarig innsnevring.
Prognose for cauda syndrom
En avgjørende faktor i prognosen for cauda-syndromet er tiden mellom symptomene først dukker opp og tilstrekkelig behandling. Imidlertid har det grunnleggende kompresjonsmønsteret og tilhørende symptomer også stor innflytelse på prognosen til den enkelte pasient. For eksempel er ekstern lukkesvikt eller urologiske symptomer assosiert med en dårligere prognose for å gjenvinne full funksjon etter operasjonen.
Hvordan diagnostiseres cauda syndrom?
Diagnosen cauda syndrom er en kombinasjon av en god klinisk-nevrologisk undersøkelse og ulike bildebehandlingstiltak. Den kliniske undersøkelsen begynner vanligvis med ulike funksjonstester som undersøker mulig lammelse av bein og setemuskulatur. Disse inkluderer for eksempel enbenet stativ, tåstativ, samt løfting av bein mot et vindstativ.
Deretter kommer testingen av de forskjellige refleks, for eksempel hamstring refleks. Dette blir etterfulgt av testing av følsomheten i bein område. Hvis det allerede er mistanke om tilstedeværelse av cauda-syndrom her, utvides den kliniske undersøkelsen til perinealområdet, hvor sensitivitet, analrefleks og lukkestyrke testes.
Hvis det er mistanke om mistanke om cauda-syndrom etter denne undersøkelsen, utføres en bildebehandling, vanligvis en MR, så raskt som mulig for å vise innsnevring av ryggmargI de fleste tilfeller kan dette brukes til å bekrefte den mistenkte diagnosen. En MR i korsryggen er en uunnværlig del av diagnosen cauda-syndrom. Med denne bildebehandlingsteknikken, selv små innsnevringer av ryggmarg kan vises og deres omfang bestemmes.
Videre er det ofte mulig å bestemme den eksakte årsaken til kompresjonen. Dermed kan hernierte skiver, brudd på ryggvirvellegemene, svulster eller andre årsaker til cauda-syndromet skille seg tydelig fra hverandre. Analrefleksen beskriver en sammentrekning av den ytre lukkemuskelen, som utløses ved å berøre huden på anus.
Dermed blir analrefleksen ansett som en fremmed refleks, siden det følsomme organet og det utøvende organet er forskjellige. Analrefleksen utløses av ryggmargsegmentet S3-S5. Mangel på denne refleksen indikerer altså et ryggmargsproblem, som er ved S3 eller høyere. Siden, per definisjon, cauda-syndromet påvirker ryggmargsegmentene som er dypere enn det femte korsryggen, dette kliniske bildet forårsaker også en svikt i analrefleksen.
Alle artiklene i denne serien:
