Livmorhalsmediet ganglion er en samling nerveceller på den sjette nakkevirvel. Flere fibre stammer fra den, som går inn i forskjellige strukturer. Som en autonom nevronstruktur utfører den flere oppgaver i enkel behandling av signaler utover enkel overføring av informasjon.
Hva er cervical medium ganglion?
Livmorhalsmediet ganglion er en samling av nevroner i øvre livmorhalsregion. Det er en del av truncus sympathicus, den såkalte grensesnoren, som består av en kjede av 22-23 autonome ganglier (samlinger av nerveceller). Det kalles også midtre livmorhalsen ganglion og er en autonom nevronstruktur. Som med hvilken som helst ganglion, resulterer en fortykning av nervesnoren fra cervikal medium ganglion. Det er den minste av de tre ganglier av grensesnoren (truncus sympathicus). Det er en del av periferien nervesystemet og hører til sympatiske nervesystemet. Dermed er det en del av det autonome nervesystemet som ikke bevisst kan rettes eller styres. Per definisjon er en ganglion en opphopning av nervecelle kropper i periferien nervesystemet. Det skal bemerkes at den midterste cervikale ganglionen er inkonsekvent hos noen dyrearter, for eksempel hesten - den eksisterer ikke da hos hvert individ
Anatomi og struktur
Den midterste cervikale ganglionen har en grunnleggende spindelformet form. Hos mennesker ligger den på den sjette nakkevirvel nær den underordnede skjoldbruskkjertelen arterien. Den er mindre enn den øvre cervikale ganglionen (ganglion cervicale superius). Flere fibre stammer fra den midterste cervikale ganglionen, inkludert til den femte og sjette cervikale spinalen nerver. Disse to ryggmargene nerver oppstår fra livmorhalsen av ryggmarg og dukker opp fra livmorhalsen. De regnes blant livmorhalsen nerver. Andre fibre løper til halspulsåren der de danner den såkalte plexus caroticus communis, en nervepleksus rundt halspulsåren (arteria carotis communis). Den midterste cervical ganglion er koblet til den underordnede cervical ganglion og stellat ganglion via ansa subclavia, en nerveslange som brytes rundt subclavia arterien. Det er en del av truncus sympathicus, den såkalte grensesnoren. Cervical medium ganglion, som de overlegne og underordnede cervicale ganglionene, er inkludert med grensesnoren i den dype brosjyren til cervical fascia (fascia cervicalis). De ligger der bak til skjeden carotica, den vaskulære nervekappen. Truncus sympathicus, bestående av 22-23 autonome ganglier, løper fra basen av skull til halebenet. Her går ledningen parvertebralt, langs ryggraden.
Funksjon og oppgaver
Eksistensen av ganglion resulterer i en fortykning av nervesnoren, noe som er karakteristisk for alle samlinger av nervecelle kropper eller ganglier. På grunn av lokaliseringen tilhører den midterste cervikale ganglionen cervical ganglia (cervix = hals), som er en del av det perifere nervesystemet. Det er totalt tre sympatiske cervikale ganglier: den overlegne cervicale ganglionen (ganglion cervicale superius), den midterste cervicale ganglionen (ganglion cervicale medium) omtalt i denne teksten, og den nedre cervikale ganglionen (ganglion cervicale inferius). Det perifere nervesystemet er den delen av nervesystemet som ikke tilhører verken hjerne eller ryggmarg og er dermed ikke sentralt. Det perifere nervesystemet er således definert i navn som et ikke-sentralnervesystem; avgrensningen er rent topografisk. Ganglia, altså også ganglion cervicale medium, er autonome nervestrukturer, dvs. strukturen (ganglionen) tjener ikke bare den blotte data- eller signaloverføring, men er i stand til å utføre enkel behandling. Imidlertid er det ingen ytterligere funn på dette feltet. Som et resultat forstås ikke den nøyaktige funksjonen i neuronal prosessering av data og signaler fra ganglier. Imidlertid virker det sannsynlig at dette resulterer i signalbehandling som er nær organet og uavhengig av sentralnervesystemet. Cervical medium ganglion, så vel som alle ganglier generelt, kan således betraktes som et slags kontrollsenter i det perifere nervesystemet. Den komplekse evnen til å behandle informasjon kan tilskrives tendensen til nettverk, som er tilstede på grunn av det høye konsentrasjon av nerveceller i et lite rom.
Sykdommer
Som sykdommer i ganglier, som med andre perifere nerveceller, kan skader forårsaket av ytre påvirkninger så vel som nevropatier tenkes. I dette tilfellet bør en lege konsulteres i alle fall, siden en ekspert medisinsk behandling er uunngåelig. Alle sykdommer i perifere nerver som ikke skyldes traumatisk effekt er oppsummert som såkalte nevropatier. De er delt inn i primære og sekundære nevropatier. Symptomatisk manifesterer en nevropati seg først og fremst som smerte i området av den berørte nerven eller nervene. I motsetning til symptomet på smertedet kan imidlertid også være fullstendig mangel på stimulering. Avhengig av alvorlighetsgraden, et tap av refleks er også mulig. Ulike underliggende sykdommer er mulige årsaker til nevropatier. Den vanligste utløseren av nevropati er diabetes mellitus, også kjent som diabetes. Hvis diabetes mellitus er utløseren og flere nerver påvirkes, det kliniske bildet av en såkalt diabetiker polynevropati er tilstede. Andre årsaker til nevropatier inkluderer inflammatoriske prosesser, metabolske sykdommer (f.eks diabetes mellitus) eller autoimmune sykdommer. Blandt autoimmune sykdommer, Guillain-Barré syndrom kan nevnes som et fremtredende eksempel. Ulike kjemoterapeutiske midler kan også utløse nevropatier som en bivirkning. Hvis det er mistanke om nevropati eller skade på en nerve som skyldes traumatisk eksponering, bør lege konsulteres, ettersom slike kliniske bilder krever medisinsk behandling.
