Kort overblikk
- Hva er en defibrillator? En enhet som sender ut elektriske støt via elektroder for å gjenopprette en forstyrret hjerterytme (f.eks. ventrikkelflimmer) til sin naturlige rytme.
- Slik bruker du hjertestarteren: Fest elektrodene i henhold til instruksjonene, og følg deretter (stemme)instruksjonene på enheten.
- I hvilke tilfeller? AED-en skal alltid være tilkoblet hvis en person plutselig ikke reagerer og ikke lenger puster normalt. Enheten avgjør deretter om et sjokk er nødvendig.
- Risikoer: Fare for førstehjelpere og ofre på grunn av strømføring i kombinasjon med (mye) vann. Synging av brysthåret hvis det er veldig tykt.
Forsiktig!
- Under defibrillering, følg stemmeinstruksjonene eller de skriftlige/grafiske instruksjonene til enheten (AED) nøyaktig. Da kan du ikke gjøre noe galt, selv som lekmann.
- Hvis det er en annen førstehjelper ved siden av deg, vil den ene hente hjertestarteren og den andre vil starte manuell gjenopplivning. Hvis du er alene, må du starte med brystkompresjoner umiddelbart. Hvis noen andre blir med deg, be dem se etter en hjertestarter.
- Ikke bruk defibrillatoren i vann eller stående i en sølepytt.
- Ikke berør pasienten mens enheten analyserer pasientens hjerterytme eller gir elektriske støt. Enheten vil spørre deg tilsvarende.
Juridisk sett kan ingenting skje med en lekmann som bruker en offentlig tilgjengelig hjertestarter til førstehjelp. I henhold til §34 i den tyske straffeloven faller denne handlingen innenfor rammen av "berettiget nødsituasjon" og utføres med antatt samtykke fra den berørte personen.
Hvordan fungerer en defibrillator?
Du kan se dem i bedrifter, offentlige bygninger og t-banestasjoner: små hjertestartere på veggen. De identifiseres med et grønt skilt med et hjerte som et grønt lyn blinker på.
Disse automatiserte eksterne defibrillatorene (AED) minner litt om et førstehjelpssett med to kabler, hver med en elektrodepute på størrelse med et postkort i enden. Disse elektrodene festes til brystet hvis hjertet begynner å slå farlig ute av rytme. Enheten avgir deretter små elektriske støt via elektrodene for å bringe hjertet tilbake til sin naturlige slagrytme.
Hel- og halvautomatiske defibrillatorer
Det finnes hel- og halvautomatiske defibrillatorer. Førstnevnte leverer støtet automatisk. Halvautomatiske enheter krever derimot at førstehjelperen utløser pulsen manuelt ved å trykke på en knapp.
En AED («lekmannsdefibrillator») er utformet slik at den også kan brukes trygt og målrettet av lekfolk: Illustrasjoner på elektrodeputene viser hvordan og hvor elektrodene skal påføres. Enheten bruker en stemmefunksjon for å kunngjøre de neste trinnene og rekkefølgen deres. Avhengig av modell er det også illustrasjonsbasert veiledning via skjerm eller tegninger.
Konkret går du frem som følger under defibrillering:
- Utsett pasientens overkropp: en defibrillator kan kun brukes på bar hud. Huden skal være tørr og fri for hår. Dette er nødvendig for at hjertestarteren skal kunne fungere effektivt og pasienten ikke brennes av noen gnister. Tørk derfor huden på overkroppen om nødvendig og barber deg hvis det er mye hår på brystet. En barberhøvel er vanligvis inkludert i nødsettet for dette formålet. Barber deg så raskt som mulig! Fjern også plaster og smykker fra limområdet.
- Fest elektrodeputene: Følg instruksjonene – en elektrode plasseres på venstre side en håndsbredde under venstre armhule, den andre på høyre side under kragebeinet og over brystvorten. Hvis en annen person har utført brystkompresjoner, avbryt dem nå.
- Følg deretter instruksjonene som apparatet gir deg: Dersom det er en halvautomatisk AED vil den be deg trykke på den såkalte sjokkknappen ved ventrikkelflimmer/ventrikkelfladder. Dette utløser et elektrisk støt. Du kan kjenne igjen knappen på blitssymbolet. Forsiktig: Under sjokket må verken du eller noen andre berøre pasienten!
- Fortsett å følge defibrillatorens instruksjoner: for eksempel kan den nå be deg om å gjenoppta brystkompresjonene som ble utført før defibrilleringen.
- Etter omtrent to minutter vil AED-en svare igjen for å utføre en videre analyse. Følg enhetens instruksjoner også da.
Gjennomfør gjenopplivingen til nødetatene kommer og overtar behandlingen eller til fornærmede våkner og puster normalt. La elektrodene være festet til brystet.
Mange hjertestartere kommer med nødvendig tilbehør som barberhøvel, engangshansker, klessaks og eventuelt ventilasjonsfolie for munn-til-munn gjenoppliving og rengjøringskluter, et lite håndkle, en vaskeklut eller lommetørklær.
Defibrillator: Spesielle funksjoner for bruk på barn
Andre hjertestartere kjenner seg igjen om det er et barn, for eksempel når de vedlagte mindre elektrodene påføres. De regulerer da automatisk defibrilleringsenergien nedover.
Sirkulasjonsstans hos barn er svært sjelden. I en nødssituasjon er det bedre å bruke den voksne hjertestarteren enn å gå glipp av sjansen til å redde barnets liv.
Når bruker jeg hjertestarter?
En automatisk ekstern defibrillator (AED) brukes når en bevisstløs person må gjenopplives. Hjertestarteren analyserer automatisk om et elektrisk støt i det hele tatt er passende. Det er to typer hjerterytmer:
- Defibrillerbar rytme: Her har hjertemuskelen fortsatt sin egen hjerteaktivitet, dvs. den har sin egen elektriske aktivitet. Dette er imidlertid ute av rytme så mye som mulig. Disse inkluderer hjertearytmiene ventrikkelflimmer, ventrikkelfladder og pulsløs ventrikkeltakykardi/pVT. De kan korrigeres ved defibrillering. Enheten vil utløse et elektrisk støt (helautomatisk defibrillator) eller be førstehjelperen om å trykke på den tilsvarende knappen (halvautomatisk defibrillator).
Defibrillering som en del av gjenopplivning
Bruk av hjertestarter er et av de grunnleggende tiltakene for gjenopplivning (grunnleggende livsstøtte, bls).
En mnemonikk for gjenopplivningssekvensen er: sjekk – ring – trykk. Sjekk bevissthet og pust, ring deretter legevakt og start brystkompresjoner.
Du kan se om du må sette i gang gjenopplivningstiltak på en person som er funnet bevisstløs ved å følge disse trinnene:
- Test personens reaksjon: snakk høyt til vedkommende og rist forsiktig på skuldrene. Hvis du er alene, er det best å ringe etter hjelp nå, spesielt hvis personen ikke svarer.
- Sjekk personens pust: For å gjøre dette, vipp pasientens hode litt bakover og løft haken. Se om det er fremmedlegemer i munnen og halsen som du kan fjerne. Deretter credoet "Hør, se, føl!" gjelder: Hold øret inntil den bevisstløses munn og nese – se mot brystet. Sjekk om du kan høre pustelyder, kjenne et pust og om pasientens bryst hever og faller. Hvis offeret puster på egenhånd, plasser dem i hvilestilling.
- Ring nødetatene eller be en annen tilstedeværende om å gjøre det.
- Start brystkompresjoner umiddelbart, helst i kombinasjon med munn-til-munn-redning (hvis du eller en tilskuer føler deg trygg på å gjøre det). 30:2-regelen gjelder, dvs. 30 brystkompresjoner og 2 redningspust vekselvis. Du starter med brystkompresjoner da det vanligvis fortsatt er nok oksygen i pasienten.
- Hvis en annen førstehjelper er til stede, bør de hente en hjertestarter i mellomtiden (hvis en er tilgjengelig). Bruk enheten som beskrevet ovenfor.
- Alle disse tiltakene skal sikre at blod fortsetter å strømme til pasientens hjerne og hjerte til nødetatene kommer.
Start gjenoppliving så snart som mulig – selv noen få minutter uten oksygen kan føre til uopprettelig hjerneskade eller død for pasienten!
Hjertestarter til hjemmebruk – nyttig eller unødvendig?
Ifølge den tyske hjertestiftelsen er det ingen pålitelige bevis for at en hjertestarter hjemme er nyttig eller ikke. Men hvis en hjemmehjertestarter er tilgjengelig, for eksempel, kan noen utsette å ringe et nødanrop eller forsømme eller forsinke start av manuell gjenopplivning (brystkompresjoner og redningspust).
Risikoer ved bruk av defibrillator
Hvis du stikker elektrodeputene rett over en pacemaker eller annen implantert enhet (ofte gjenkjennelig på et arr eller lignende i brystområdet), kan dette svekke strømpulsene.
Hvis du bruker hjertestarteren på en bevisstløs person som ligger i vann, er det fare for elektrisk støt! Det samme gjelder hvis du står i en sølepytt når du bruker enheten. På den annen side er det ikke noe problem å bruke hjertestarter i regnvær eller ved kanten av et svømmebasseng.
Du kan også få elektrisk støt hvis du berører pasienten mens enheten sender ut en strømpuls. Det er en spesiell risiko med helautomatiske defibrillatorer, som utløser energipulser uavhengig. Følg derfor enhetens instruksjoner nøyaktig!
Elektrodene må ligge flatt på den bevisstløse personens bare bryst. Hvis putene krøller seg, kan ikke strømmen flyte. Defibrillatorens funksjon begrenses da.
Barber pasienter med tungt hår på brystet så raskt som mulig. Hvis det går for lang tid før hjertestarteren tas i bruk, kan det være for sent for pasienten!
