Diagnose og forundersøkelser
Når kragebeinet brudd har blitt diagnostisert, avveier leger fordeler og ulemper ved kirurgi og konservativ terapi. For å være i stand til å ta en avgjørelse, gjennomføres ulike forundersøkelser. Først og fremst gir røntgenbilder av kragebenet informasjon, eventuelt supplert med CT eller MR.
Dette letter også planleggingen av operasjonen. Før operasjonen registreres også motoriske eller sensoriske underskudd og mulige sirkulasjonsproblemer for å vurdere vaskulær eller nerveskader. I tillegg, blod prøver blir undersøkt for å kunne gi blodreserver i tilfelle komplikasjoner under operasjonen og for å registrere koagulasjonsstatusen til pasienten, noe som er viktig for utførelsen av en operasjon. EKG er også standard. Når omfanget av kragebeinet brudd er fastslått og de foreløpige undersøkelsene er utført, kan operasjonen begynne når indikasjonen er klart etablert.
Årsaker til kragebenbrudd
Med en brudd rate på 10-15% hos voksne, den kragebeinet er den nest hyppigst rammet av beinskader etter radiusbrudd i nærheten av håndledd (brudd på distal radius). Årsaken kan være en indirekte kraft (hyppigere), for eksempel et fall på den forlengede, avskjærende armen (f.eks. Fall fra en sykkel) med overføring av kraften til kragebenet, eller et direkte traume (mindre hyppig) ved et slag eller fall på fremre skulder. Trafikkulykker (ca.
50%, her særlig motorsyklister som bryter kragebeinet gjennom underkanten av motorsykkelhjelmen) og sportsskader (ca. 35%, vanligste brudd på syklisten) er de vanligste årsakene til kragebenbrudd. I omtrent 80% av tilfellene bryter kragebenet i midten av skaftet, fordi det er der diameteren på kragebenet er minst. I omtrent 15% av tilfellene påvirkes den laterale (laterale, nær skulderen) og i ca. 5% den mediale (nær brystbenet) enden av kragebenet. Benet i disse områdene har større diameter, er derfor mer stabilt og er i tillegg stabilisert av mange leddbånd.
