Definisjon
Den distale radiusen brudd er brudd på distal radius, dvs. den delen av radiusen nær håndledd. Med omtrent 25% av alle brudd, distal radius brudd er det vanligste bruddet hos mennesker. Berørte er idrettsutøvere, så vel som eldre pasienter som faller på grunn av ulike årsaker.
Imidlertid endrer postmenopausale hormonelle balansere kan også fremme brudd. På litt over 80%, den såkalte Colles brudd er mye mer vanlig enn Smith-bruddet. I et Colles-brudd faller pasienten på den dorsalt forlengede hånden.
Bruddfragmentet forskyves dorsalt og radielt, dvs. mot radiusen. Smith-bruddet danner som det er motstykket til Colles-bruddet og beskriver et fall på den nedoverbøyde håndflaten. Bruddfragmentet flyttes til palmar, dvs. mot hånden, og også radialt (mot snakket).
Hvis en dislokasjon av ulna (ulna) oppstår i tillegg til den radiale brudd, kalles dette a galeazzi-brudd. Traumatologisk er årsaken her et fall på det utadvendte underarm. I tillegg til de to ovennevnte, svært vanlige former for distal radiusfraktur, er det andre mindre vanlige brudd som - oppkalt etter deres opprinnelige deskriptorer - har forskjellige navn: I sjåførfrakturen avbrytes styloidprosessen i distal radius.
Den styloide radiale prosessen kalles også styloidprosessen på tysk, og refererer til en liten forlengelse nær håndledd som omgir finger root bein på sidene. I Bartons brudd påvirkes også den øvre delen av den radiale leddflaten, slik at den - som i tilfelle sjåfrakturen - blir referert til som en intraartikulær fraktur, dvs. et brudd som involverer leddhulen. Den anatomiske, traumatologiske motstykket er det omvendte Barton-bruddet, der den nedre delen av den distale, radiale leddoverflaten er brutt. Begge Barton-bruddene involverer leddhulen eller leddet, og blir derfor referert til som intraartikulær.
