Diagnostikk
Faktisk spiller egenvurderingen av vedkommende en betydelig rolle i å bestemme tilstedeværelsen av en alkohol avhengighet. Som regel imidlertid mennesker som lider av alkohol avhengighet er ikke i stand til å vurdere sin egen drikkeadferd som problematisk over lang tid. I de fleste tilfeller er det ikke den berørte personen selv, men heller hans pårørende som oppfordrer ham til å sette i gang en terapi.
Ulike selvtester tilbys både på Internett og i spesialistpsykologisk praksis, som kan bidra til å avsløre sin egen drikkeadferd som problematisk. I medisinsk diagnostikk er det fire metoder for å bestemme alkohol avhengighet som sådan. I følge tyskeren Helse omsorgsregler, er familielegen det første kontaktpunktet for berørte pasienter.
Allmennlegen har muligheten til å ty til spesielle screeningprosedyrer som tjener formålet med å diagnostisere alkoholavhengighet. Den mest brukte testen er sannsynligvis den såkalte AUDIT-testen (Alcohol Use Disorders Identification Test). Ved hjelp av denne testen blir pasientens håndtering av alkoholholdige drikkevarer vurdert ved hjelp av ti spesifikke spørsmål om drikkeadferd.
MALT-testen (München Alkoholisme Test) derimot består av to deler, en tredjeparts vurderingsdel basert på laboratorieverdier, abstinenssymptomer og sekundære sykdommer, og en egenvurderingsdel. Den tredje screeningprosedyren som ofte brukes i huslegens praksis er det såkalte CAGE-intervjuet. Denne prosedyren består av fire spørsmål som skal besvares utelukkende med “ja” eller “nei”.
Pasienter som har minst to "ja" -svar i denne testen, risikerer alkoholavhengighet. Spørsmålene som skal besvares i dette intervjuet er C = Kutt ned: "Har du (uten hell) prøvd å begrense alkoholforbruket ditt?" A = Irritert: “Har andre mennesker kritisert din drikkeoppførsel og dermed irritert deg?”
G = Skyldig: "Har du noen gang følt deg skyldig over å drikke?" E = Eye Opener: “Har du noen gang drukket rett etter å stå opp, for å” komme i gang ”eller for å roe deg ned? - C = Kutt ned: "Har du (uten hell) prøvd å begrense alkoholforbruket ditt?"
- A = Irriterte: “Har andre mennesker kritisert din drikkeoppførsel og gjort deg sint? - G = Skyldig: "Har du noen gang følt deg skyldig over at du drakk?" - E = Eye Opener: “Har du noen gang drukket rett etter å stå opp, for å” komme i gang ”eller for å roe deg ned?
Behandling
For å sikre suksess med behandlingen, terapi av en person som lider av alkoholisme skal og må finne sted på flere nivåer samtidig. De riktige behandlingsmetodene for alkoholavhengighet finnes i ulike fagområder innen medisin og psykoterapi. Langvarig deltakelse i selvhjelpsgrupper spesielt tilpasset behovene til mennesker som lider av alkoholavhengighet er også et nyttig ledsagende tiltak, spesielt i de innledende stadiene.
Før behandlingen av alkoholpasientens psykologiske bekymringer kan begynne, bør kroppen frigjøres helt fra røyking middel. Av denne grunn, avgiftning eller såkalt alkoholuttak er det første trinnet i en vellykket terapi. Som regel bør dette skje på pasientbasis og overvåkes av medisinsk tilsyn.
Mange berørte pasienter beskriver avgiftning under direkte medisinsk tilsyn så mye lettere og mer lovende. Direkte etter pasienten alkoholuttak, den nå tørre alkoholikeren bør inkluderes i en passende psykoterapeutisk behandling. Denne psykoterapeutiske behandlingen for mennesker som lider av alkoholavhengighet kan utføres både som innleggelse og poliklinisk behandling.
Spesielt i den innledende perioden etter seponering, kan det antas, basert på tilbakefall, at behandling på pasienter sannsynligvis er det beste alternativet. Hovedformålet med psykoterapi er å styrke pasienten på en slik måte at han eller hun kan motstå alkoholen.
