Ord
Dykkersyke, dekompresjonsulykke eller sykdom, caisson sykdom (caisson sykdom) Dekompresjonssykdom forekommer hyppigst i dykkerulykker og kalles derfor også dykkersyke. Det virkelige problemet med dekompresjonssyke er at hvis du stiger for fort, dannes det gassbobler inne i kroppen, og disse utløser de typiske symptomene. Dekompresjonssykdom er delt inn i tre typer i henhold til alvorlighetsgraden av symptomene.
Definisjon
Det er noen inkonsekvenser i terminologien. På engelsk kalles dekompresjonssykdom dekompresjonssykdom (DCS) eller dekompresjonssykdom. Det er ingen forskjell mellom "sykdom" og "sykdom".
Mange dykkere godtar heller ikke denne forskjellen. Et annet problem med navnet er, for å fullføre forvirringen, at dekompresjonssyke også forkortes som DCI (dekompresjonshendelse). Paraplybegrepet dekompresjonssykdom dekker to forskjellige tilnærminger til dannelse av gassbobler i kroppen.
På den ene siden kan dannelsen av gassbobler være forårsaket av for mye nitrogen i blod eller vev (DCS). Det kan også være en annen gass, som helium eller hydrogen. På den annen side, hvis trykket er for høyt, kan det føre til tårer i den sentrale lunge fartøy og dermed til dannelsen av luftbobler i blod fartøy (arteriell gassboble emboli, AEG).
Årsak
Løseligheten til en gass i en væske avhenger av omgivelsestrykket (Henrys lov). Når du for eksempel dykker til en dybde på 30 meter, øker gassens partialtrykk, og derfor løses mer gass opp i blod. Dette betyr at det er mer oppløst nitrogen i blodet.
Blodet transporterer nå nitrogenet til vevet, hvor mer nitrogen akkumuleres på grunn av de forskyvede trykkforholdene (vevsmetning). De forskjellige vevene absorberer nitrogen i forskjellige hastigheter, avhengig av blodstrømningshastigheten. Jo sterkere blodtilførselen til et vev (f.eks
de hjerne), jo raskere absorberer det nitrogen, dvs. vevet blir mettet raskere enn i brusk eller bein, for eksempel der blodtilførselen er dårlig. På samme måte skjer desaturering når vevet dukker opp, dvs. vevet frigjør nitrogenet tilbake i blodet og nitrogenet pustes ut gjennom lungene, også varierende fra vev til vev. Mens hjerne desaturates ganske raskt, den bein or brusk tar veldig lang tid.
Når du stiger opp, må du derfor følge dekompresjonsreglene, ellers synker det ytre trykket raskere enn vevet kan desaturere hvis du stiger for fort. Det tidligere oppløste nitrogenet og andre gasser forblir ikke lenger i oppløsning og danner gassbobler i blodet og vevsvæsken. Denne prosessen kan sammenlignes med skummingen av en brusflaske når den først åpnes.
De resulterende gassboblene kan nå forårsake mekaniske skader i vevet og blokkere blod fartøy, ligner på en trombe (gass emboli). Faren for dekompresjonssykdom øker i høye høyder (dykking i fjellsjøen), ettersom atmosfæretrykket allerede er lavere her og gassene forblir i løsning enda verre. Caisson sykdommen ble oppkalt etter caissons som ble brukt til å lage grunnlag for brobrygger.
Med kassene var det mulig å jobbe i lengre tid i motsetning til dykkerklokkene som ble brukt før. Med innføringen av caissons økte antall dekompresjonssykdommer. Astronauter har også økt risiko for dekompresjonssyke når de går ut av rommet. For å minimere risikoen må astronauter tilbringe natten før rombarking i et kammer der trykket er betydelig lavere, slik at de kan bli vant til lavtrykksforholdene.
