Kort overblikk
- Behandling: Målrettet utbedring, skoleavlastning (karakterpress), og forståelse.
- Symptomer: Blant annet vri, blande sammen eller utelate bokstaver, treg lesing, vansker med store og små bokstaver. Muligens også psykiske problemer som følge av dysleksien.
- Årsaker og risikofaktorer: Sannsynligvis genetiske.
- Diagnose: Hos (barne)legen via konkrete spørsmål, hørsels-/syns- og lese-/skriveprøver.
Hva er dysleksi?
Dysleksi (også: skrive-leseforstyrrelse eller lese-staveforstyrrelse, LRS eller spesifikk dysleksi) er en spesifikk læringsforstyrrelse.
Personer med dysleksi har nedsatt evne til å lese og skrive. Dette betyr imidlertid ikke at personer med dysleksi er mindre intelligente. Dyslektikere synes bare det er vanskelig å konvertere talespråk til skriftspråk og omvendt. Gutter rammes oftere enn jenter.
Spesialtilfelle: Dysleksi
Dysleksi er en leseforstyrrelse som ofte oppstår i sammenheng med dysleksi. Det varierer i alvorlighetsgrad blant berørte individer og favoriseres av genetiske faktorer.
Mer vanlig enn slik medfødt dysleksi er imidlertid ervervet dysleksi: i dette tilfellet har den delen av hjernen som er ansvarlig for lesing blitt skadet av en ulykke eller hjerneslag.
En lege diagnostiserer dysleksi ved hjelp av ulike undersøkelser og en spesiell test. Med mye forståelse, spesiell støtte og tilpasset prestasjonsvurdering på skolen kan berørte barn hjelpes effektivt.
Du kan lese mer om dette temaet i artikkelen Dysleksi.
Hvordan behandles dysleksi?
Det viktigste er at foreldre og lærere viser det berørte barnet mye forståelse og tålmodighet. Press for å prestere hjemme og på skolen kan gjøre dysleksi verre. Det samme gjelder slights fra klassekamerater.
Slike ugunstige reaksjoner fra omgivelsene på læringsforstyrrelsen øker også risikoen for at den dyslektikere blir psykisk syk. Barnet bør fjernes fra denne onde sirkelen så raskt som mulig.
Ofte trenger barna psykoterapeutisk støtte i tillegg til støtten de får. Dette gjelder spesielt hvis en psykisk lidelse (som depresjon) også oppstår. Depresjon kan forhindre at barnets lese- og skriveevne blir bedre.
Selv om dette kan føre til stigmatisering, er ofte det berørte barnet (og familien) glad for å ha en dysleksidiagnose og bygger selvtillit og selvfølelse takket være karakterbeskyttelse.
Ulempekompensasjonen fastsettes i hver føderal stat av det respektive utdanningsdepartementet. Dersom en lege har diagnostisert læringsforstyrrelsen ved hjelp av dysleksiprøver, er det mulig å søke om slik erstatning.
Hva er symptomene?
Dysleksi utelukker derfor ikke (høy)talent på andre områder. Hos dyslektikere er for eksempel andre akademiske prestasjoner vanligvis innenfor normalområdet. Studier tyder på at bare de områdene i hjernen som er ansvarlige for lesing og/eller skriving er svekket.
Derimot har barn i utgangspunktet problemer med å resitere alfabetet, for eksempel blander de sammen bokstaver når de skriver eller vrir på deler av ord eller bokstaver når de leser høyt. Hos noen barn er oppmerksomheten også forstyrret eller det er forstyrrelser i sosial atferd.
De fleste av de berørte har både lese- og staveforstyrrelser. Det finnes imidlertid også dyslektikere som kun har en av de to lidelsene.
Symptomer på en staveforstyrrelse: De berørte skriver ofte ord slik de har hørt dem. De forveksler derfor ganske ofte bokstaver med lignende lyd (som b med p, c med k eller p med q). Noen ganger utelater de bokstaver helt (for eksempel sannhet uten "h") eller setter dem inn i feil rekkefølge. De plasserer også ofte bindestreker feil og har problemer med store og små bokstaver.
Sammen med en lese- og/eller staveforstyrrelse oppstår også noen ganger redusert evne til å regne (dyskalkuli).
Ikke forveksle med lese- og stavesvakhet!
Dysleksi er forskjellig fra "normal" lesing og stavesvakhet. Sistnevnte kan oppstå midlertidig, for eksempel når et barn utsettes for ugunstige psykososiale faktorer som bostedsbytte eller skilsmisse fra foreldrene.
En lese- og stavevansker omtales derfor kun som dysleksi dersom den er genetisk betinget eller arvelig.
Hva er årsakene til dysleksi?
Årsakene til dysleksi er ennå ikke klart forstått. Imidlertid antas det nå at genetiske faktorer spiller en stor rolle i utviklingen av læringsforstyrrelsen. Dysleksi rammer ofte flere medlemmer av en familie.
Tilsynelatende oppfatter nyfødte med dysleksi allerede akustiske signaler annerledes og behandler dem annerledes. I tillegg ser det ut til at områdene i hjernen som er ansvarlige for språkbehandling fungerer mindre synkront og er mindre godt forbundet med dysleksi. Berørte personer synes ofte det er vanskelig å konsentrere seg når de leser.
I tillegg er det mulig at følgende faktorer fremmer eller følger med dysleksi:
Psykososiale faktorer: Dyslektikere finnes i alle sosiale klasser. Et ugunstig sosialt miljø anses imidlertid som en risikofaktor for utvikling av den spesifikke lese- og stavesvakheten. Dette er fordi hvis foreldrenes utdanningsnivå er høyt, støtter de ofte barnet både følelsesmessig og praktisk i å lære og gjøre lekser. Dette motvirker tilsynelatende lese- og staveproblemer.
Svekket fonologisk bevissthet: Fonologisk bevissthet sørger for at ord blir dekodet og forstått ved lesing. Det er svekket hos personer med dysleksi.
Hvordan kan dysleksi diagnostiseres?
Hvis du mistenker at barnet ditt har dysleksi, er det viktig å oppsøke barnelege så tidlig som mulig. Legen vil først snakke med deg i detalj for å samle viktig informasjon for diagnosen dysleksi. Mulige spørsmål å stille er:
- Når begynte barnet ditt å snakke?
- Hvordan takler barnet ditt lekser?
- Trives barnet ditt med å gå på skolen?
- Lider et familiemedlem allerede av dysleksi?
Deretter følger ulike tester for å utelukke andre mulige årsaker til lese- og/eller staveproblemer. For å gjøre dette undersøker legen forskjellige ting som:
Hjernestrukturens tilstand: Måling av hjernebølger (elektroencefalografi, EEG) gir for eksempel indikasjoner på skade på hjernestrukturen.
Lese- og staveevne: Legen tester både ved å la barnet lese opp eller skrive en kort tekst.
Intelligenstest: Denne kan brukes til å avgjøre om barnets prestasjoner er dårligere på grunn av lavere intelligens sammenlignet med jevnaldrende (og ikke på grunn av en læringsforstyrrelse). Det bestemmer også hvor stor forskjellen er mellom intelligens og staveevne.
Hva er prognosen for dysleksi?
Dysleksi kan ikke forebygges. Imidlertid kan det behandles godt gjennom ulike terapeutiske tiltak. Jo raskere en lege diagnostiserer og behandler læringsforstyrrelsen, jo bedre er prognosen. Leseforstyrrelsen bedres ofte raskere enn staveforstyrrelsen.
Andre mulige konsekvenser inkluderer depressive stemninger og psykosomatiske plager som magesmerter eller søvnforstyrrelser. Men dersom den spesifikke dysleksien oppdages og behandles på et tidlig stadium, kan slike komplikasjoner ofte forebygges.
