Epidemiologi Ressurser
A spesifikk angst (spesifikk fobi) forekommer hyppigst i befolkningen sammenlignet med den andre Angstlidelser (sosial fobi, agorafobi, etc.). Innenfor den spesifikke fobien forekommer følgende typer oftere: Studier har vist at 5-20% av tyske statsborgere blir syke hvert år. Kjønnsspesifikke forskjeller er også tydelige her, ettersom kvinner er mye mer sannsynlig å utvikle en spesifikk fobi enn menn.
- Dyrefobier (spesielt arachnophobia)
- Tordenværsfobier (frykt for tordenvær)
- Høydefobier (frykt for høy høyde)
- Blodfobier (frykt for blod og injeksjoner)
- Skadefobier.
Med spesifikke fobier, i motsetning til sosial fobi (frykt for å komme i kontakt med mennesker), er det fremdeles mulig å unngå fryktinduserte stimuli (f.eks. heiser). Avhengig av typen fobi, varierer sykdomsutbruddet. For eksempel kan en dyrefobi begynne i en alder av syv år. Med situasjonsspesifikke fobier blir utbruddet vanligvis sett i voksen alder.
Årsaker
Spesifikke fobier utvikler seg vanligvis bare i løpet av livet og kan forklares av mange faktorer: De forskjellige faktorene kan oppsummeres i tre grupper:
- Læringsteorifaktorer
- Nevrobiologiske faktorer
- Individuelle forskjeller
1. klassisk kondisjonering Den berørte personen opplever en traumatisk hendelse hos en bestemt person. Fra dette punktet er den opprinnelig nøytrale situasjonen fylt av frykt. Situasjonen vil derfor alltid være forbundet med følelser av frykt i fremtiden.
læring på modellen Ofte blir frykten og bekymringene overtatt av foreldre, slektninger og venner. De berørte personene observerer for eksempel at mor unngår smale rom (heiser) og viser sterke angstreaksjoner i ung alder. Gjennom årene tilpasser personen morens oppførsel og lider ofte av den samme frykten senere.
Men selv i voksen alder kan frykt automatisk overtas av andre nære personer. I tillegg til det som er lært, er det også en forklarende tilnærming som ser årsakene til utviklingen av en slik fobi hos personen. Siden det autonome nervesystemet er ansvarlig for hjerte og respirasjon, blant annet (her er fryktreaksjonene veldig tydelige), antas det at personer som lider av en fobi har en veldig ustabil autonom nervesystemet, som knapt er elastisk.
Dermed er angstsymptomer mye mer sannsynlig å dukke opp. Arveligheten til en slik ustabil nervesystemet har også blitt diskutert, men foreløpig er det ingen reelle bevis for dette. I forrige århundre ble det fortsatt trodd i veldig lang tid at eksistensen av psykisk sykdom kan forklares med et veldig sterkt uttrykk for personlighetstrekk.
Denne ideen fører til ideen om at det kan være en sammenheng mellom eksistensen av visse personlighetstrekk og utviklingen av en psykisk sykdom. Når det gjelder spesifikk angst (spesifikk fobi) man bør derfor anta at personer som generelt er engstelige, også kan være mer sannsynlig å utvikle en angstlidelse. Dette er også bekreftet i dyreforsøk med rotter. Samlet sett antas det at individuelle forskjeller i personligheten til personene så vel som tidligere erfaringer bidrar vesentlig til utviklingen av en psykisk sykdom (her: en angstlidelse). Hvis man vurderer alle tre områdene (læring erfaringer, nevrobiologiske reaksjoner, individuelle forskjeller), kan man anta at en kombinasjon av faktorer kan brukes til å forklare utviklingen av en angstlidelse (fobi).
