Tavegil®

Den aktive ingrediensen i stoffet Tavegil® kalles clemastin og tilhører gruppen av såkalte antihistaminer, som er bedre kjent som antiallergika. Legemidlet brukes til å behandle urtikaria (elveblest) og allergi forbundet med typiske symptomer som nysing og neseutslipp. Tavegil® brukes også til å behandle kløe av forskjellige årsaker som f.eks kopper, kontaktallergi eller eksem.

Generell informasjon / Doseringsform / Dosering

Legemidlet Tavegil® er tilgjengelig i en rekke applikasjoner. Avhengig av påføringsområdet, er Tavegil® tilgjengelig som en tablett, sirup, gel eller som en injeksjonsvæske, oppløsning. Gelen kan påføres på de berørte områdene flere ganger om dagen.

Tabletten inneholder normalt 1 milligram med den aktive ingrediensen clemastin. Voksne og barn / unge over 12 år kan ta en tablett hver morgen og kveld. I spesielt alvorlige tilfeller av elveblest eller allergi kan dosen økes til totalt 6 tabletter, noe som tilsvarer en total dose på 6 milligram klemastin.

Dosen bør imidlertid ikke økes direkte til 6 tabletter. Etter hver ekstra tablett bør du alltid sjekke om dette beløpet er tilstrekkelig til å lindre symptomene. Barn fra 6 til 12 år kan også ta Tavegil®, men i en lavere dose.

Fra 6 år anbefales det å ta en halv tablett to ganger om dagen (øk til maksimalt 2 tabletter per dag). Tavegil® sirup inneholder 0.05 milligram av den aktive ingrediensen clemastin per milliliter. 10 ml sirup tilsvarer omtrent to ts.

Når du tar sirupen, er det også aldersspesifikke forskjeller i dosering. Barn i alderen 2-4 år kan ta 5 milliliter sirup to ganger daglig. I en alder av 5-6 år kan barn ta 10 milliliter to ganger om dagen.

I en alder av 7-12 år kan det tas 10 milliliter to ganger daglig, som i alvorlige tilfeller kan økes til 15 milliliter to ganger daglig. Fra 12-årsalderen øker den anbefalte dosen til 20 milliliter om morgenen og 20 milliliter om kvelden. Tavegil® sirup bør tas om morgenen og kvelden før måltider. Oppløsningen for injeksjon av Tavegil® brukes normalt ikke hjemme. Det brukes bare på sykehus eller i legekirurgi for å forebygge histamin-relaterte allergiske reaksjoner under radiologiske undersøkelser med kontrastmidler, for eksempel, eller i sammenheng med alvorlige allergiske reaksjoner som krever umiddelbar intervensjon.