Utbrenthet er en følelsesmessig overbelastning, ofte feilaktig sett på som en psykisk sykdom, som hovedsakelig oppstår etter eller under en vedvarende overbelastning. Mange pasienter beskriver en utbrenthet som "noen trakk støpselet utenfra". Hver persons mentale og fysiske kapasitet er begrenset, men hver person har sin egen grense til en individuell ikke-målbar verdi.
Under langvarig stress må menneskekroppen tilpasse seg denne "ekstreme situasjonen". Dette resulterer i en endring i hormonet balansere, en endret søvnrytme og en endret immunsystem. Understreke hormoner slik som kortisol, noradrenalin eller glukagon produseres i større mengder og sørger for raskere hjerterytme, økt fettforbrenning å gi mer sukker for stresset.
Menneskekroppen er i stand til å opprettholde og tåle dette permanente stresset i en viss periode uten å lide noen skade. Imidlertid, hvis kontinuerlig stress fortsetter, kan det føre til et sammenbrudd, en utbrenthet. For å forhindre utbrenthet er det imidlertid forskjellige forebyggende tiltak som kan tas.
Forebygging generelt
Generelt er det forskjellige former for forholdsregler (forebygging) for å forhindre utbrenthet. En utbrenthet kan oppstå når en pasient har for idealistiske synspunkter og ønsker å håndheve disse for enhver pris. Hvis dette da fører til feil eller tilbakeslag, føler pasienten seg veldig fornærmet og reagerer igjen og igjen med ufølsomhet og aversjon (apati).
Her er den viktigste forebyggingen at pasienten innrømmer for seg selv at intet menneske er ufeilbarlig og at alle gjør feil, selv om de tar forskjellige proporsjoner. En annen veldig viktig forebygging for pasienter med fare for utbrenthet er å sette mål for seg selv som man vet man kan oppnå. Ofte har pasienter som lider av utbrenthet satt seg veldig høye mål på forhånd, for eksempel å oppnå en lederstilling i deres selskap.
Hvis noen andre fikk stillingen, selv om man har gjort en innsats, kan dette føre til et sammenbrudd, utbrentheten. Derfor er det bra og viktig å ha mål og ønsker, men de skal ikke oppnås med for mye ambisjon, og spesielt tilbakeslag skal ikke sees på som et personlig nederlag, men heller bør man prøve å takle disse tilbakeslagene profesjonelt. En annen viktig forebygging for å unngå utbrenthet er en riktig kompensasjon.
Noen pasienter skynder seg til jobbene sine og jobber langt mer enn 40 timer i uken, overtid feires ikke, men akkumuleres mer og mer. Eller andre pasienter blir fullstendig opptatt av familien og gjør alt for å sikre at den syke moren eller det lille barnet har det bra i 24 timer og mangler noe. Dette fører til en permanent overbelastning, som deretter kan føre til at pasienten får utbrenthet på et eller annet tidspunkt.
For å unngå dette er det ekstremt viktig å finne en balansere. Dette balansere ser veldig annerledes ut for hver enkelt pasient, men det er en av de viktigste forebyggende tiltakene mot utbrenthet syndrom. For eksempel kan et malerkurs, et besøk til et kirkekor, den ukentlige Zumba-opplæringen eller skogsvandring om kvelden bidra til at pasienten får noen timer med fysisk og psykisk lettelse der han bare tenker på seg selv og ikke på jobb familie eller andre problemer.
Denne tiden for seg selv er veldig viktig som en forebygging for utbrenthet. Det er også viktig at det ikke oppstår skyldfølelse i løpet av denne tiden. Hver person trenger noen ganger litt tid for seg selv, og i løpet av denne tiden må jobben eller familien klare seg uten pasienten. Denne innrømmelsen om at man ikke kan jobbe 24 timer i døgnet er også en viktig forebygging mot a utbrenthet syndrom.
Alle artiklene i denne serien:
