Forebygging Forebygging | Eggstokkreft

Forebygging Forebygging

Hvis det allerede er to kjente tilfeller av brystkreft (mammakarsinomer) eller ondartede svulster i eggstokker (eggstokkene) i familien eller hvis et mannlig familiemedlem lider av bryst kreft, kan en genetisk undersøkelse utføres på forespørsel. Den som søker råd blir undersøkt for brystkreft gen 1 og 2 av en gynekolog (spesialist i gynekologi), onkolog (spesialist i svulstsykdommer) og psykolog under intensiv tilsyn. Hvis det er en endring (mutasjon) i et av disse genene, bør pasienten uansett gjennomgå en gynekologisk undersøkelse minst hvert sjette år for å kunne oppdage eventuelle endringer i eggstokker på et tidlig stadium om nødvendig. Palpasjon av kjønnsorganene, magen, leveren (hepar) og inguinal lymfe noder er en del av standardundersøkelsen.

Diagnostiske tester utføres også. I tilfelle en mutasjon av genet og etter at familieplanleggingen er fullført, kan fjerning av eggstokker og eggledere (adenektomi) kan vurderes. Dette er et forebyggende tiltak og kan ønskes av den som er berørt, men trenger ikke gjøres.

Tanken bak operasjonen er at hvis det ikke er flere eggstokker, eggstokkreft ikke lenger kan utvikle seg. Imidlertid siden bukhinnen utvikler seg fra de samme cellene som eggstokkene, eggstokkreft kan likevel utvikle seg etter fjerning av eggstokkene, nemlig i bukhinnen (ekstra-eggstokkreft). Dette faktum bør huskes etter at eggstokkene er fjernet og eggledere.

  • Sonografi
  • Computertomografi (CT)
  • Magnetisk resonansavbildning (MRT)

Årsaker

Hvorfor noen celler i eggstokkene forvandles til ondartede kreft celler hos noen kvinner er ennå ikke helt forstått. I omtrent 5% til 10% av kvinnene, men utviklingen av eggstokkreft er genetisk bestemt. Disse pasientene viser en forandring (mutasjon) av et gen.

Berørt er “brystkreft gen 1 ″ på kromosomer 17 (BRAC 1 = Bryst Kreft Gen) og "brystkreftgen 2" på kromosomer 13 (BRAC 2 = Brystkreftgen 2), som også spiller en rolle i utviklingen av brystkreft. Det merkes at eggstokkreft forekommer oftere i det hvite løpet. Det hvite løpet ser altså ut til å være en risikofaktor, for å si det sånn.

Kvinner over 40 år blir også ofte rammet av denne kreften. Kvinner med brystkreft som allerede har blitt diagnostisert (manifestert) har også økt risiko for å utvikle eggstokkreft på grunn av deres genetiske mottakelighet (predisponering) for brystkreft. En ytterligere risikofaktor er narkotikabehandlingen som utløser eggløsning (eggløsningsinduksjon), som brukes for eksempel i ufruktbarhet. A kosthold rik på fett og kjøtt har også en negativ effekt. Sammendrag:

  • Hvit hudfarge
  • Alder over 40 år
  • Brystkreft
  • behandling av infertilitet
  • Mat rik på fett og kjøtt