Brystkreft

Synonymer i bredere forstand

Engelsk: brystkreft

• Brystkarsinom
• Mamma - Ca
• Invasiv ductal mamma-ca
• Invasiv lobulær brystkreft
• Inflammatorisk brystkreft

Definisjon Brystkreft

Bryst kreft (brystkarsinom) er en ondartet svulst i det kvinnelige eller mannlige brystet. De kreft kan stamme enten fra kanalene til kjertlene (melkekanaler = duktalt karsinom) eller fra vevet til kjertelobber (lobulært karsinom).

Forekomst i befolkningen

Bryst kreft (Mamma-Ca) er den vanligste ondartede svulstsykdommen hos kvinner. Hvert år i industrilandene får rundt 50,000 8 kvinner nydiagnostiserte brystkreft. Dette betyr med andre ord at nesten hver 10.-XNUMX. kvinne i industrilandene vil utvikle en slik svulst i løpet av livet.

Tidspunktet for den nye forekomsten av brystkreft er oftere rundt 40 år. Et annet tidspunkt da kvinner i økende grad utvikler brystkreft er etter overgangsalderen (klimakteriet). Unge kvinner rundt 20 år kan imidlertid også få brystkreft.

Rundt 40-årsalderen er brystkreft den vanligste dødsårsaken for kvinner i industriland. Ser vi på antall nye tilfeller av brystkreft i løpet av noen år, kommer vi til at andelen kvinner som utvikler brystkreft hvert år øker fra år til år (økende forekomst av brystkreft). Situasjonen er ganske annerledes i utviklingsland. Der er brystkreft en sjeldenhet.

Brystkreft i brystvorten

Brystkreft i brystvorte er også kalt Pagets sykdom. Denne kreften kan vokse enten lokalt eller invasivt. I motsetning til klassisk brystkreft, Pagets sykdom viser noen karakteristiske symptomer.

Typiske symptomer er kløe, brenning og skjellete hudforandringer på brystvorte. Det kan også være tilbaketrekkinger på brystvorte eller en blodig del kan dukke opp fra brystvorten. I den diagnostiske opparbeidingen fjernes et lite stykke vev med et stempel og dette undersøkes av patologen.

A mammografi og sonografi utføres også. Brystkreft i brystvorten ligner forskjellige hudsvulster eller godartede hudforandringer som også kan forekomme i dette området. Om mulig utføres terapien kirurgisk, med påfølgende systemisk terapi.

Den eksakte årsaken til utviklingen av brystkreft er fortsatt ukjent. Hos omtrent 5 % av alle brystkreftpasienter kunne det imidlertid bli funnet en sammenheng mellom brystkreft og en endring i et gen (autosomal – recessivt arvelig genmutasjon). Mer om årsakene: Årsaker til brystkreft Forandringen (mutasjonen) hos pasienter er enten på BRCA-1 genet (Brystkreft 1 gen = brystkreft gen 1) på kromosomer 17 eller BRAC-2-genet (brystkreft-gen 2 = brystkreft-gen 2) på kromosom 13.

Hvis en pasient arver en slik endring i et gen, har han eller hun økt risiko for å utvikle brystkreft. Andre risikofaktorer som kan fremme utvikling av brystkreft er Andre risikofaktorer er Likeledes kan noen godartede forandringer i brystvevet (binde- og/eller kjertelvev) (mastopahty grad 2 og 3) være en økt risiko for brystkreft. røyking øker også risikoen for å utvikle brystkreft.

• En tidlig begynnelse av menstruasjon (menarche)
• Og en sen begynnelse av overgangsalderen (menopause)
• Ingen barn (Nullipara)
• Kvinner som har født sitt første barn etter 30 år (sen primipara)
• Overvekt (fedme)
• Eggstokkreft (karsinom i eggstokken)
• Livmorkreft (endometriekarsinom)
• Kreft i tykktarm og endetarm (kolorektal kreft)

Risikofaktorer er delt inn i hormonelle, arvelige og andre risikofaktorer. Når det gjelder hormonelle risikofaktorer, jo lengre den aktive hormonelle perioden, desto høyere er risikoen. Dette betyr at kvinner med tidlig menstruasjonsblødning og sen menopause har økt risiko.

Dette er også tilfellet for kvinner med ingen eller få graviditeter, samt kvinner som har tatt hormonelle prevensjonsmidler de siste 5 årene eller hormonpreparater etter overgangsalderen. Arvelige risikofaktorer for brystkreft inkluderer fremfor alt mutasjonen i BRCA-genet, brystkreftgenet. Imidlertid er det en hel rekke andre mutasjoner som er risikofaktorer for utvikling av brystkreft.

I tillegg til disse to store gruppene av risikofaktorer, er det andre faktorer som er gruppert under andre risikofaktorer. Disse inkluderer høy alder, høy brystvevstetthet, lav fysisk aktivitet, mangel på søvn, røyking or diabetes mellitus type 2. En positiv historie med brystkreft er også en av risikofaktorene for brystkreft.

En positiv historie betyr at det allerede er brystkreft på den ene siden eller annen lesjon som ennå ikke har degenerert. . Brystkreftgenet er en mutasjon, altså en endring i arvestoffet, i BRCA-genene.

Det er mange andre gener assosiert med høyere risiko for brystkreft, men BRCA-genet er det best studerte. Mutasjonen arves autosomalt dominant. Dette betyr at dersom en forelder er bærer av mutasjonen, har barn 50 % risiko for å arve mutasjonen og dermed økt risiko for kreft.

Personer som bærer en mutasjon i dette genet har en livstidsrisiko på 60-75 % for å utvikle brystkreft og, avhengig av nøyaktig mutasjon, en livstidsrisiko på 10-60 % for å utvikle eggstokkreft. Den tidlige alder av brystkreftgenet er typisk for brystkreftgenet og tid svulster forekommer hyppigere enn i normalbefolkningen. Ved mistanke om en mutasjon i BRCA-genet i familien, kan genetisk testing utføres.

Først testes en allerede syk person og dersom resultatet er positivt kan den direkte familien tilbys genetisk testing. Brystkreftgenet finnes også hos en fjerdedel av alle menn med brystkreft. Fordi risikoen for kreft er så høy, inkluderes alle risikopersoner i et intensivert tidlig oppdagelsesprogram for å oppdage en mulig svulst så tidlig som mulig.

Alder er en risikofaktor for brystkreft. Risikoen for å utvikle brystkreft øker med alderen, yngre kvinner rammes sjelden. Flertallet av kvinner utvikler brystkreft først etter fylte 40 år og spesielt etter fylte 50 år.

De fleste sykdommer oppstår etter overgangsalderen. Gjennomsnittsalderen for brystkreft er 64 år. Alle andre kreftformer forekommer i gjennomsnitt bare ved høyere alder.

Risikoen for å utvikle brystkreft øker ytterligere hvis det er sent vekstspurten forekommer i ungdomsårene eller menopause (klimakteri med påfølgende overgangsalder) starter sent. Statistisk sett har kvinner som var over 30 år da deres første barn ble født, også mer sannsynlig å lide av brystkreft. røyking er en stor risikofaktor for brystkreft.

Studier har vist at røykende kvinner har en 17% høyere forekomst av brystkreft. Hos sterke kvinner er denne frekvensen til og med økt med 21 %. Det er også interessant å merke seg at kvinner som røykte mer enn 5 år før deres første graviditet er spesielt utsatt.

Dette har sammenheng med at brystene først blir fullt differensierte etter den første graviditet og er svært sårbare for skadelige påvirkninger før det. Inntak av alkohol er en risikofaktor for brystkreft eller andre kreftformer. Alkohol har sannsynligvis den mest skadelige effekten når det inntas daglig.

Da er selv små mengder alkohol (5-15 gram) tilstrekkelig til å ha skadelige effekter på brystkjertelvevet. Derfor er det mye mer effektivt å avstå fra alkohol enn å bare redusere dosen. Å ta p-piller kan øke risikoen for brystkreft.

Dette skyldes hormoner inneholdt i pillen. I en fersk studie ble det vist at risikoen for brystkreft kan være opptil tjue prosent høyere hvis du for øyeblikket tar p-piller eller tok den for opptil fem år siden. Risikoen øker jo lenger du tar pillen.

I absolutte tall betyr dette 13 ekstra kvinner av 100. 00 som får brystkreft, som kan konverteres til 0.013 %. Den økte risikoen for brystkreft bør imidlertid alltid veies opp mot fordelene ved å ta p-piller.

Studier har vist at lavt vitamin D nivåer er assosiert med høyere total dødelighet av brystkreft. Det er imidlertid ikke klart om avansert kreft fører til lavere vitamin D nivåer, altså om det er et resultat av kreften eller årsaken til det mer alvorlige forløpet. Så langt er det imidlertid ikke anbefalt å ta vitamin D preparater som hovedregel, da det ennå ikke er tilstrekkelig undersøkt hvilke effekter preparatene har på sykdomsforløpet.

Brystkreft utvikler seg over flere år fra innledende stadier. I utgangspunktet endres fortsatt normale celler (differensierte celler) over tid, de dedifferensierer så å si (udifferensierte celler). De styres da vanligvis ikke lenger av kroppens reguleringsmekanismer, men fortsetter å vokse og endre seg selvstendig.

Etter hvert mister kreftcellene sin opprinnelige funksjon. Forstadiet (precancerosis) til brystkreft i kanalene (invasivt duktalt mammakarsinom) er et såkalt overflatekarsinom i melkegangene (Ductal Carcinoma in situ = DCIS). Det står for 90 % av alle forstadier til brystkreft.

I dette overflatekarsinomet er cellene allerede i endring, men vokser ikke destruktivt ned i vevets dybde. Overflatekarsinomer vokser derfor overfladisk, som navnet antyder. De krysser en viss linje (basalmembran), som ikke skiller de overfladiske cellene fra det omkringliggende vevet.

Kreftcellene i overflatekarsinomet setter seg heller ikke (metastaserer) i andre organer. Omtrent 20 % av slike overflatekarsinomer i brystkanalene forekommer på begge sider og flere steder (flere). Hvis et slikt overflatekarsinom vokser (prolifererer) raskere enn fartøy kan dannes som kan forsyne overflatekarsinomet med næringsstoffer, kan enkelte deler av svulsten dø (nekrose).

Disse døde delene kan forkalke i det videre forløpet. Disse forkalkningene i brystkreftvevet kan påvises ved mammografi. Disse overflatekarsinomene i melkegangene, dvs. forstadiet til brystkreft i melkegangene, kan utvikle seg til destruktiv (destruktiv, invasiv) brystkreft som trenger inn (infiltrerer) det omkringliggende vevet.

Dette skjer vanligvis på mindre enn 10 år. Det foreløpige stadiet av brystkreft i lobulene (invasivt lobulært mammakarsinom) er også et overflatekarsinom (lobulært karsinom in situ = LCIS). Dette karsinomet vokser ikke i kanalene, men i vevet i lobulene.

Dødt vev er sjeldnere enn ved overflatekarsinom i brystkanalene og derfor er forkalkning sjeldnere. Ca 30 % av tilfellene er bilaterale og ca 60 % av sakene er lokalisert flere steder (multisenter). Etter omtrent 25 år utvikler dette foreløpige stadiet seg til brystkreft i lobulene.

og brystkreft. Brystkreft i melkegangene er den vanligste formen for brystkreft etterfulgt av brystkreft i lobulene. En annen sjelden form for brystkreft er slimete karsinom, også kalt galleblære karsinom, som kan produsere tyktflytende slim.

Medullært karsinom og papillær karsinom er også andre sjeldne former for brystkreft. Andre sjeldne former er tubulært karsinom, adenoid-cystisk karsinom og komedokarsinom. Sistnevnte er en ondartet svulst med sentralt plasserte (sentral) døde celler (nekroser).

En spesiell form er den såkalte inflammatoriske brystkreften (inflammatorisk mammakarsinom). Det står for 1-4 % av alle brystkrefttilfeller. Navnet kommer av at brystet ser ut som om det er en betennelse.

Etter hvert som kreftcellene setter seg i lymfe kanaler (lymphangiosis carcinomatosa) i huden, blir brystet overopphetet og rødmet (erytem). Brystet er også hovent. Huden har tilbaketrekkinger (appelsinskall hud).

Ved et bryst med et slikt utseende må det alltid avklares om det er en betennelse eller brystkreft. Pagets karsinom (Pagets sykdom av brystet) er også en spesiell type brystkreft. Ved denne typen brystkreft er svulsten koblet til brystvorten (brystvorten).

Brystvorten er rød, skjellete og kløende. Pagets sykdom er også en spesiell type brystkreft. Ved denne typen brystkreft fester svulsten seg til brystvorten (brystvorten). Brystvorten er rød, skjellete og kløende