Ord
Medisinsk: substantia grisea spinalis CNS, ryggmarg, hjerne, nerveceller
Erklæring
I følge REXED, den grå ryggmarg stoff, som er sommerfugl-formet i tverrsnitt, kan deles i 10 lag (Laminae spinalales IX). Lag I-VI danner det bakre hornet - den bakre søylen (somatosensorisk = følelse), lag VIII og IX det fremre hornet - den fremre søylen (motorfunksjon = muskulatur) og lag VII og X danner en såkalt "mellomdel" ( pars intermedia), der forskjellige prosesser finner sted.
Klassifisering grå materie
Cellene i den grå substansen i ryggmargen kan deles inn i
- Rotceller og
- Innlandsceller
Rotceller
Rotcellene er for det meste motoriske nerveceller (nerveceller som styrer muskler), som forlater ryggmarg via den fremre roten: Fibrene i skjelett- og innvollsmuskulaturen trekker seg fortsatt sammen i den fremre ryggroten, men skilles deretter. Somatomotoriske rotceller (= fremre hornceller, motoneurons) er de største nervecellene fra ryggmarg med en diameter på 40-80 m (dvs. 4-8 hundredeler mm). De er multipolare ganglion celler, noe som betyr at i tillegg til en impulsoverførende utvidelse (axon), har de minst to "impulsmottakende" utvidelser (= dendritter), men vanligvis betydelig mer.
- De som forsyner (innerverer) de strierte skjelettmuskulaturene, det er musklene vi bruker tilfeldig (for eksempel når vi løfter armen). De kalles somatomotoriske rotceller (somatomotor = "kroppsbevegelse") eller alfa-motoneuroner (de er plassert i det fremre hornet) og
- De som forsyner (innerverer) de viscerale musklene, som vi ikke kan kontrollere med vilje (f.eks. Tarmbevegelsene), og kjertelceller. De kalles visceromotoriske rotceller (lat.
Innvoller = organer, tarmene)
- I tillegg til mindre motoriske rotceller kalt gamma-motoneurons.
- dendritter
- Cellelegeme
- Axon
- Cellekjernen
Mange utvidelser (aksoner) av andre nerveceller ender ved dem i form av kontaktpunkter (synapser), som gir informasjon fra fjernere kroppssteder (periferi), fra andre ryggmargsegmenter, fra hjernebarken, fra lillehjernen og fra hjerne stilk. Denne informasjonen forteller motorisk nevron hvordan man skal reagere for å skape bevegelse som er meningsfull for organismen. Figur Nerveendelser Synaps
- Nerveenden (Axon)
- Messenger stoffer, f.eks
dopamin
- Annen nerveende (dendritt)
De viscerale rotcellene er mindre (15-50 m) og tilhører de autonome, dvs. ufrivillige, nervesystemet. De er også multipolare. Cellekroppene til sympathicus, som er aktive under stressreaksjoner, er lokalisert i lateralt horn i thorax og øvre korsmarg (C8-L2); deres utvidelser (aksoner) går kort med de somatomotoriske fremre horncellene, og deretter, som såkalt ramus communicans albus, fører til grensestrengen til sympathicus (= truncus sympathicus), som går langs ryggsøylen.
Der byttes de til et sekund nervecelle. Cellelegemene til parasympathicus, som er aktiv i hvile, ligger i sakralmedulla (S2 til S4) mellom det fremre og bakre hornet. Forlengelsene deres fører til ganglier (= akkumulering av nerveceller) nær målorganene, f.eks. Tarmen og andre organer i bekkenet og underlivet, og blir byttet der.
