Gul flekk

Ord

Medisinsk: Macula Lutea (latin)

Structure

Den gule flekken har en størrelse på ca 5 mm og kan ytterligere skilles ut i visuell fossa (lat. Fovea Centralis), parafovea (para = ved siden av, tilstøtende) og perifovea (peri = rundt noe). Den visuelle fossaen, som ligger midt i den gule flekken, er stedet for den skarpeste visjonen.

Den inneholder bare kjegler, som er ansvarlige for fargesyn. Parafovea, som er omtrent 0.5 mm bred, ligger på utsiden, der andelen stenger øker. På grunn av deres høye lysfølsomhet er stenger viktige for nattesyn, men de kan ikke skille farger. Den høyeste tettheten av stenger finnes i det ytre området av den gule flekken, i perifovea - et område som opptar den ytre 1.5 mm.

Funksjonen til den gule flekken

På grunn av den høye konsentrasjonen av kjegler i den sentrale regionen av den gule flekken, oppnås den høye oppløsningsstyrken i vårt sentrale synsfelt. Men siden kjegler ikke er lysfølsomme nok til å se i mørket, er den høye oppløsningsevnen til den sentrale regionen til den gule flekken ikke tilgjengelig om natten, for eksempel, og vi ser hovedsakelig med stengene til peri- og parafovea dvs. marginale regioner i den gule flekken. Dette er en omstendighet som alle enkelt kan sjekke ved å prøve å fikse en veldig svak stjerne på himmelen med øynene.

Lyset vises tydeligere hvis du ser litt forbi stjernen du ser på. Det faktum at vi ikke merker denne oppgavedelingen og begrensningene i de forskjellige områdene i vårt synsfelt, skyldes kraften i vårt hjerne for å skape et stabilt bilde fra forskjellige inntrykk av mange øyebevegelser. Siden kjegler ikke er lysfølsomme nok til å se i mørket, er den høye oppløsningsstyrken til den sentrale regionen av den gule flekken ikke anvendbar, f.eks.

om natten og vi ser hovedsakelig med stengene til peri- og parafovea, dvs. kantregionene i den gule flekken. Dette er en omstendighet som alle enkelt kan sjekke ved å prøve å fikse en veldig svak stjerne på himmelen med øynene. Lyset vises tydeligere hvis du ser litt forbi stjernen du ser på. Det faktum at vi ikke merker denne oppgavedelingen og begrensningene i de forskjellige områdene i vårt synsfelt, skyldes kraften i vårt hjerne for å skape et stabilt bilde fra forskjellige inntrykk av mange øyebevegelser.