Hva er halebenet?
Halebenet (Os coccygis) er den siste delen av ryggraden. Den består av fire til fem ryggvirvler, som hos voksne vanligvis er smeltet sammen til et enkelt bein som er bøyd litt fremover. Bevegelser i halebenet er kun mulig forover og bakover.
Noen av de enkelte haleryggvirvlene er bare rudimenter av normal ryggvirvelform, dvs. de er sterkt degenerert:
Den første vertebraen til os coccygis har fortsatt en vertebral kropp, tverrgående prosesser og rester av leddprosesser som peker oppover – mot korsbenet. Vertebralbuen mangler fra den første halevirvelen samt fra alle ryggvirvlene under den. Vertebralbuene erstattes av leddbånd. De resterende tre til fire ryggvirvlene i halebenet består bare av rester av ryggvirvellegemene: de har utartet seg til runde benbiter.
Fusjon av ryggvirvler
I likhet med grensen mellom korsryggen og korsbenet, hvor den siste korsryggen kan være sammensmeltet med den første sakralvirvelen (øvre sakralisering), kan det også forekomme en såkalt sakralisering (nedre sakralisering) ved grensen mellom korsbenet og korsbenet. halebenet. Disse assimilerings- eller overgangsvirvlene forblir ubemerket og uten symptomer i de fleste tilfeller.
De langsgående leddbåndene i ryggraden
Ryggradens fremre langsgående ligament (ligamentum longitudinale anterius), som går langs hele ryggraden og er godt festet til ryggvirvlene, stabiliserer ryggraden og begrenser dens bevegelse bakover. Det går tapt på forsiden av korsbenet og dukker bare opp igjen ved halebenet.
Ryggradens bakre langsgående ligament (ligamentum longitudinale posterius), som er godt festet til mellomvirvelskivene og sammen med det fremre langsgående ligamentet tjener til å stabilisere ryggraden, forbinder halebenet med korsbenet.
Hva er funksjonen til halebenet?
Halebenet fungerer som et festepunkt for ulike leddbånd og muskler i bekkenet, bekkenbunnen og hofteleddene. Siden bekkenet er åpent i bunnen, er leddbåndene og musklene i dette området viktige for å holde organene på plass.
Den leddede forbindelsen mellom korsbenet og de to første ryggvirvlene til den kvinnelige halebenet er viktig under fødselen: når babyens hode passerer gjennom fødselskanalen, får trykket til at tuppen av halebenet beveger seg bakover ca. to centimeter, og utvider bekkenutløpet og lette babyens passasje.
Hvor ligger halebenet?
Halebenet (Os coccygis) utgjør den nederste delen av ryggraden, dvs. den følger korsbenet.
Som i alle deler av ryggraden kan det også oppstå medfødte eller ervervede forandringer (feilstillinger, misdannelser osv.) i halebenet.
Et brudd på halebenet, som hovedsakelig oppstår ved et fall på baken, eller den mindre vanlige luksasjonen, gjør at endestykket av halebenet bøyer seg fremover. Smerter som følge av brudd eller forvridning oppstår spesielt når du sitter eller nyser, når bekkenmusklene blir anspente (coccygodynia). Andre årsaker til smerte i dette området kan inkludere en vanskelig fødsel. Noen ganger er de også psykogene.
Osteoporose, som i alle beinområder, fører til at halebenet lettere sprekker hvis personen faller.
Hvis koblingen av halebenet til korsbenet er benete, kan dette være et hinder for fødselen.
